Arkiv

Bjørn Hallvard Samset, Cicero: “Klimapanelet og aerosolene”

En geofaglig gjenfortelling av Skjønnheten og Udyret, om hovedfunnene i IPCCs ferskeste hovedrapport, og om en av grunnene til at vi fortsatt har problemer med å anslå hvor sterke klimaendringene faktisk blir.

Første del av foredraget gir en oversikt over hovedkonklusjonene fra IPCC sin femte hovedrapport, som ble sluppet i september 2013. Andre del dreier seg om aerosoler, som er en viktig del av den gjenværende usikkerheten i klimamodeller. Aerosoler kan både hindre sollys, og dermed avkjøle jorden, og ta det opp, og forårsake oppvarming. De kan påvirke skyer, endre hvor mye lys snø reflekterer tilbake til verdensrommet, og er følsomme for vær og vind. Aerosoler er dermed både en av de vanskeligste og en av de mest spennende delene av dagens klimaforskning.

Bjørn Samset er seniorforsker ved CICERO der han forsker på hvordan stråling fra sola og bakken absorberes og trasporteres i atmosfæren, særlig hvordan partikler som sot, sulfater, støv og havsalt påvirker dette. Han jobber også med klimamodellering og deltar i internasjonale initiativer for å sammenligne modellresultater. Han er bidragsyter til delrapport 1 i IPCCs hovedrapport 5. Bjørn skriver også på bloggen Kollokvium.no, der han beskrives på denne måten: Fysiker på sin hals. Studerer små partikler i atmosfæren, som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits, da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern

Inger Hanssen-Bauer, met.no: “Norsk klimaservicesenter (KSS)”.

Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom met.no, NVE og UniResearch, med hovedformål å fremskaffe og formidle klimadata som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning; – i dialog med viktige brukergrupper. Mandatet inkluderer å være hovedkanal for enkel tilgang til nasjonale observasjoner, klimaprojeksjoner og klimaprodukter med klimatilpasning som hovedformål

• Tilrettelegge oversiktlig informasjon om Norges klima
• Sørge for oppdatert informasjon om historisk, nåværende og fremtidig klimautvikling
• Gjennom dialog å kvalitetssikre, legge til rette og formidle relevante analyser av dagens klima og projeksjoner av klimaendringer
• Støtte opp om klimamålene i met.no’s strategiske plan og i NVEs klimatilpasningsstrategi

Inger Hanssen-Bauer har sin utdannelse fra Universitetet i Bergen, der hun tok doktorgraden på klimatiske effekter av Alta-utbygginga. Hennes viktigste forskningsfelt er historisk og framtidig klimautvikling i Norge og Arktis. Hun er seniorforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo og professor ved Høgskolen i Telemarks avdeling i Bø. Hun er bidragsyter til kapittel 11 i IPCCs hovedrapport 4 («Climate Change 2007: The Physical Science Basis»).

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma.

Detaljer om årsmøtet (inkludert sted) kommer senere.

FOREDRAG Rolf Tore Ottesen, NGU: “Gifter i mat og klær”.

Etterpå flytter vi oss til en restaurant i nærheten for å spise

Julemøte 1. desember kl 18 på NGI, Foredrag av Gunnar Myhre, Cicero, om Prosessen bak IPCC-rapporten

Anders Bryn, Naturhistorisk museum: “Samspillet mellom vegetasjon, mennesker og klima”

Anders Bryn jobber med vegetasjons- og naturtyper og hvordan disse påvirker klimaet. Han er forsker ved Naturhistorisk museums geo-økologiske forskningsgruppe. Han har jobbet mye med anvendt forskning og kartlegging av vegetasjonstyper og naturtyper i terrestriske miljøer. Har jobbet spesielt med temaene vegetasjonstyper og naturtyper, skoggrenser og klima, gjengroing og forvaltning av kulturlandskap, utmarksbeiting og kulturhistorie, potensiell naturlig vegetasjon (PNV), landskapsøkologi og reiseliv.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma.

Arne Tollan, tidligere hydrolog og avdelingsleder ved NVE: “Norsk vannforvaltnings historie”

Foredraget gir en oversikt over lovgivning og forvaltningstiltak av betydning for vern og bruk av våre vannressurser. Bl.a. berører foredraget viktige sektorer i samfunnet, så som energi- og vannforsyning, flom, helse, vannforurensning, matproduksjon. Arne Tollan er Cand.real. UiO 1962. Yrkespraksis fra NVE, bl.a. 12 år som avd.dir. for Hydrologisk avdeling. Annen arbeidserfaring fra NIVA (ass.dir. 1981-86), SNSF-prosjektet (ass.forskningssjef 1975-1980), og fra internasjonale organisasjoner: UNECE, Geneve 1983-85, EU Commission/European Environment Agency, Brussel 1992-93, og tallrike bistandsprosjekter i Asia, Afrika og Europa. Pensjonert siden 2008.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern

Bruce Hackett, MET: “Copernicus Marine Service: veien til en operasjonell miljøovervåkingstjeneste for de europeiske havområder.”

EU sitt Copernicus-program tilbyr en rekke nye tjenester til den europeiske borgeren, bl.a. en marin tjeneste. Copernicus Marine Service (CMS) leverer en omfattende utvalg av data- og informajonsprodukter som beskriver havets fysiske og biokjemiske tilstand i dag, den neste uken og de siste årtiene. Produktene er åpent tilgjengelige og gratis for alle. De tar mål av seg å betjene virksomheter i sektorer som marine ressurser, maritim sikkerhet, havmiljø, værvarsling og klima ved å tilby både observasjoner (fra satellitt og i vannet) og modellbaserte data. CMS som er satt i operasjonell drift fra 1. april 2015 er et resultat av 10 års utvikling i en rekke prosjekter støttet av EUs FoU-programmer, spesielt MyOcean-prosjektene. Norske institusjoner har bidratt sterkt til denne utviklingen, særlig i den arktiske regionen, og fortsetter som viktige bidragsytere i den nye EU-tjenesten. Bruce Hackett er oseanograf og seniorforsker ved Meteorologisk institutts FoU-divisjon. Han har utdannelse fra Vanderbilt University og Universitetet i Bergen. De siste årene har han ledet METs bidrag til EUs MyOcean-prosjekt.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: CIENS. Info om møterom kommer.

Mer info kommer

Sted: Foredraget holdes på NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma. Deretter flytter vi oss til Ringen kino med kollektivtransport fra Majorstuen til Torshov. Styret kan hjelpe til med å bestille drosje, hvis ønskelig. Filmen starter kl 18:30. Årets ekskursjon går til Ringen kino, der vi ser kinofilmen “Bølgen” om tsunamifare i Geiranger. Før filmen blir det gitt en introduksjon til temaet av Carl Harbitz (NGI). Da får vi høre om NGIs innspill til filmen. Se for øvrig pressemeldingen: mynewsdesk.com. Etterpå blir det mulighet til å diskutere filmen over en kaffe. Påmelding innen 31. august hvis du blir med på film. OGF bestiller billetter til hele gruppen, og den enkelte deltaker betaler til OGF. Carl B. Harbitz er teknisk ekspert ved Avdeling for Naturskade, der han jobber med skredbevegelse, flodbølger samt sårbarhets- og risikovurderinger. Han har jobbet ved NGI siden 1995. Han har sin dr.grad i bølgemekanikk fra Matematisk Institutt, UiO. Carl er også prof. II ved avdeling for mekanikk på Matematisk Institutt, der han de siste fire årene har deltatt i et forskningsprosjekt knyttet til utbredelsen av flodbølger etter skred i komplekse fjordgeometrier. Resultater fra dette prosjektet sammen med NGIs arbeid med Åkerneset og mulige flodbølger inn mot Hellesylt og Geiranger er tema for presentasjonen.

Sted: Norsk Romsenter på Skøyen, Drammensveien 165. Møterom Titan. Dag Anders Moldestad er seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern Foredraget gir en innføring i den nyoppstartede forskningsgruppen LATICE ved Universitetet i Oslo. Virkningene av klimaendringene kommer raskere og er mer betydelige på høye breddegrader enn noen annen region på jorden. Et varmere klima har allerede ført til tining av permafrost, redusert snødekke og lengre vekstsesong; endringer, som i sin tur påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen og det hydrologiske kretsløpet. LATICE har fokus på terrestriske utvekslingsprosesser innen jordsystemforskning (Earth System Sciences) og representerer et bredt tverrfaglig samarbeid innen forsknings og undervisning. Gjennom sin forskning tar LATICE sikte på å fremme kunnskap om vekselvirkninger mellom land og atmosfære og deres rolle når det gjelder å kontrollere klimavariasjoner, herunder ekstremer, og klimaendringer på nordlige breddegrader. Viktige fokusområder er permafrost, snø, breer, vegetasjon og markfuktighet i boreale og arktiske områder. Videre står utvikling av nye sensorer og design av målenettverk sentralt. Les mer om LATICE her: www.mn.uio.no/geo. Lena Tallaksen er professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo og er leder for Endringsmiljøet LATICE (nylig utnevnt satsningsområde ved MatNat Fakultetet). Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Oslo Geofysikeres Forening inviterer til julemøte torsdag 10. desember 2015, 18:00-23:00, i Det Norske Vitenskapsakademi. Invitasjon er vedlagt.

Påmelding må være oss i hende innen søndag 15. november, og gjøres ved å sende en epost til oslo.geofysikeres.forening@gmail.com
Merk: denne påmeldingen er bindende.

Pris: 650,-
Betaling skjer til OGFs konto 0530.32.41908 innen 10. desember.

Husk å oppgi evt. allergier, vegetarønsker, eller om du ønsker et alkoholfritt alternativ.

Jan Aske Børresen, daglig leder i Værdata kåserer over “Norske havområder: hvordan ble de dannet? Hvordan ble de norske?

Sted: Det Norske Vitenskapsakademi (DNVA), Drammensveien 78. Årets julemøte holdes i Det Norske Vitenskapsakademi. Etter kåseriet serveres det en bedre middag i fasjonable omgivelser. Påmelding gjøres via nettsidene geofysiker.org. Vi blir med på en spennende reise til Grønland og kystene der Nansen startet sin skiferd over innlandsisen. Vårt mål er å reise 65 millioner år tilbake i tid da Grønland lå inntil Norge. Takket være en “varmeflekk” gled to tektoniske plater fra 2 hverandre og de norske havområder ble skapt. Vi vil deretter reise til København til år 1807 og se hva Storbritannia fikk til ved å stjele hele den Dansk-Norske flåte. Resten er historie. Jan Aske Børresen er utdannet meteorolog og geofysiker. Han har vært forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. I ti år ledet han Miljødatasenteret ved Meteorologisk institutt. I 20 år arbeidet han med konsekvensutredninger av petroleumsvirksomheten i Olje- og energidepartementet. Fra 2008 arbeidet han i EU-kommisjonen i Brussel med alternative energikilder i Transport- og Energidirektoratet.

“Skrikende skyer” ved Svein Fikke

Basert på artikkelen “Screaming Clouds” av Svein M. Fikke, Jón Egill Kristjánsson og Øyvind Nordli.

Ble unge Edvard Munch skremt av en episode med perlemorskyer da han skrev i sine notater: “…. Himmelen ble plutselig blodig rød…jeg stod der skjelvende av angest – og jeg følte som et stort, uendelig skrig gjennom naturen”? Perlemorskyer opptrer med ujevne og ofte lange mellomrom i stratosfæren om vinteren på høye breddegrader (nord og sør), omkring 20-30 km over jordoverflaten. Protokollene fra Christiania Astronomiske Observatorium nevner en rekke episoder med ”iriserende skyer” fra 1871 til begynnelsen av 1890-tallet. Men den mest spektakulære observasjonen ble gjort – og nedtegnet! – av en 16 årig ”nerd” ved navn Fredrik Carl Mülertz Størmer som senere ble en av våre store nordlysforskere. Men det var perlemorskyer han startet med – allerede som 10-åring!

I vår artikkel setter vi den unge naturvitenskapelig interesserte Størmers fascinasjon av et elegant naturspill opp mot Edvard Munchs mulige skrekkfølelse av et himmelfenomen han ikke kunne forstå. Var det han som ville skrike ut i naturen – eller var det naturen som skrek til ham?

Tid: Tirsdag 13. desember kl.18:00

Sted: Norges Geotekniske Institutt (NGI) sine lokaler i Sognsveien 72 (nær Ullevål Stadion)

Vi starter med foredraget og avslutter med julemiddag.

Middagen vil foregå i tradisjonelle former med følgende meny:

Forrett: Kamskjell, hovedrett: Hjort med to sauser, smørbakte poteter og dessert: Jorbær tartles

Påmeldingen er stengt.

Velkommen!

Nordlyset – fra Birkelands innovative teorier til moderne forskning
ved Pål Brekke

Hva er vakrere en kald vinternatt enn å få et glimt av Nordlyset som danser over himmelen? I tusener av år har folk i nord latt seg begeistre av det spektakulære lysshowet på nattehimmelen. Fenomenet har satt mytologiske spor i en rekke kulturer på den nordlige halvkule og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede. Men ingen tenkte på å sette det i forbindelse med solen før for hundre år siden. Da oppdaget den norske forskeren Kristian Birkeland at det skyldtes at solen bombarderer jordkloden med partikler.

Vi vet nå at nordlyset oppstår når ladede partikler fra solen vekselvirker med jordens magnetiske felt, som sender partiklene ned mot atmosfæren hvor de kolliderer med gasser og lyser opp himmelen. Ved å overvåke solen, er det derfor mulig å forutsi hvor og når nordlyset oppstår. Opplev denne multimediapresentasjonen om Sola og Nordlyset – fra myter til moderne forskning og hvordan du selv kan oppleve og ta bilder av naturens mest spektakulære lysfenomen. Det blir og mange smakebiter fra den prisbelønte dokumentaren «Northern Lights – a Magic Experience”.

Pål Brekke har bakgrunn som solfysiker og arbeider nå ved Norsk Romsenter som seniorrådgiver innen romforskning og jordobservasjon, han er også Prof II ved UNIS på Svalbard. Hans fagfelt er observasjoner og tolkning av solas ultraviolette spektrum. Han var sterkt involvert i SOHO satellitten fra 1995-1999. Han har bidratt til popularisering av romforskning gjennom utallige artikler, bøker og foredrag. Han har også laget en dokumentarfilm om nordlyset som har vunnet syv internasjonale priser og er oversatt til åtte språk.

Tid: Tirsdag 8.november kl. 17:00

Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1.

Møtet avsluttes med mat og en prat. Velkommen!

Foto: Meteorologisk institutt

Værobservatøren – meteorologenes øyne ved Torfors og Hugo L. Jenssen

Hver morgen kl 06 UTC går 348 observatører ut for å observere det norske været, leser av temperatur, fukt, etc og/eller måle hvor mye nedbør det har kommet siste døgn. Ca 65 av disse er i tillegg ute og observerer fra tre til åtte ganger om dagen. Dette står det respekt av. Disse observatørene er våre hverdagshelter som dag ut og dag inn, 365 dager i året, generasjon etter generasjon har gjort en viktig samfunnstjeneste for meteorologisk Institutt. Ja, de har fått betalt, men det var så langt fra noe å bli rik av. Så hvem er værobservatørene og hvorfor gjør de dette år etter år?

I år er MET 150 år, og det er på tide å hylle våre hverdagshelter for deres innsats. De nevnes sjelden eller aldri i festskrifter eller når det snakkes om utviklingen av den moderne meteorologiske vitenskapen. De er mindre og mindre i kontakt med MET, og hører bare fra oss stort sett når vi har noe å «klage» på. Observatørene er en «utdøende rase», så derfor er det på tide med en egen bok, en hyllest med flotte gamle og nye bilder, gamle og nye historier og deres viktige rolle gjennom 150 år.

På frokostforedraget vil vi få et innblikk i dagens observatører, deres rolle og historie ved forfatter Hugo L. Jenssen og bokinitiativtaker Ted Torfors. Ted har fungert som prosjektleder fra MET sin side, med utformingen av boka og et overordnet ansvar for det faglige innholdet. Han har blant annet deltatt på besøk til 40-50 observatører landet rundt og skaffet bakgrunnsinformasjon fra arkivet. Til daglig er Torfors rådgiver med oppfølging og kvalitetssikring av MET’s manuelle nedbør- og værstasjoner. Tidligere har han ha jobbet 20 år innenfor internasjonalt utviklingsarbeid, bl.a. med Afrika og Latin-Amerika.

Hugo Lauritz Jenssen (f. 1962) er journalist og sakprosaforfatter. Han har blant annet skrevet bøker om Folkevognen i Norge, Høyblokken i Regjeringskvartalet (nominert til Brageprisen), Frelse (for Frelsesarmeen), Hells Angels, Norske utenriksstasjoner, Tjuvholmen og Sossen Krohg. Han skriver jevnlig portretter og kulturstoff i Dagens Næringsliv og D2.

Tid: Torsdag 13.okt. kl 07:30 frokost, foredraget starter klokka 8 og avsluttes til klokka 9.

Sted: Kantina i Tallhall ved Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1. (Nær Forskningsparken T-bane stasjon)

Frokosten er gratis, men vi trenger å vite hvor mange som kommer. Påmelding her:https://goo.gl/forms/mON7ZEKm8aK9Fc4A3 (Skriv inn arbeidssted og om du er OGF-medlem under “Firma”)

Velkommen!

Bilde: Steve Nicklas (opphavsrett)

Polaraften med Olav Orheim

Museet på Bygdøy er bygget rundt polarskuta Fram og har grundig dekning av alle viktige norske polarekspedisjoner, ikke minst Nansens ferd over Polhavet med Fram og Roald Amundsens erobring av Sydpolen på den 3. Framferd. I 2012 fikk museet et tilbygg åpnet av Kongen og statsministeren. Det huser Gjøa, første skuta gjennom Nordvestpassasjen, og medlemmer som ikke har vært der siden tilbygget kom bør absolutt ta en tur for å se alt det nye. Museet har over 300 000 besøkende i året og er kåret av Tripadvisor som Norges beste museum.

Vi blir guidet gjennom museet av OGF-medlem Olav Orheim. Olav var i tyve år Antarktisforsker ved Norsk Polarinstitutt, og prof. II i glasiologi ved Universitetet i Bergen. Han var direktør ved Norsk Polarinstitutt fra 1993 – ­2005, og avsluttet sin karriere i Norges forskningsråd. Olav var sentral i etableringen av Norsk Bremuseum i Fjærland og Polaria i Tromsø. Begge har fått høye besøkstall ved å formidle kunnskap gjennom spennende opplevelser. Han har vært styreleder begge steder, og er i dag styreleder i Frammuseet.

Vi ankommer museet med Bygdøyfergen. Avgang kl. 16:25 fra Rådhuskaia utstikker 3.
Billett kr.40, kjøpes på kaia. Ankomst Bygdøynes kl. 16:45. Omvisningen starter kl. 17 (ca. 1-2 timer).

Deretter samles vi på Lille Herbern (http://www.lilleherbern.no/) for mat og en god prat. Vi bestiller KVEITE med potetbakelse, kokte rødbeter og neper, smørsaus smaks-satt med havtorn. Pris kr. 265,-. I tillegg fergeavgift til Lille Herbern kr. 35,- T/R som blir lagt til regningen, samt evt. drikke til maten.

Retur med 30-bussen (hvert 10-15 min.) fra Fredriksborg (ved Vikingskiphuset), 15-20 minutters gange fra Bygdøynes.

Påmelding innen fredag 26/8: Vennligst send e-post til oslo.geofysikeres.forening@gmail.com om du blir med på ekskursjonen og om du blir med til Lille Herbern etterpå.

Tid og sted: 1.sept, avgang m/ferge fra Rådhuskaia kl 16:25, omvisning kl 17:00 på Frammuseet.

Det nye styret ble konstituert ved styremøte 14. juni 2016. Det består av
Solfrid Agersten, leder
Ole Einar Tveito, kasserer
Heidi Anette Grønsten, web-ansvarlig
Galina Ragulina, styremedlem
Pål Evensen, styremedlem

På bildet er det nye styret samlet sammen med avtroppende leder Irene B. Nilsen som ble takket av med blomster. Galina var ikke tilstede.

Styret planlegger høstens medlemsmøter med blant annet omvisning på Fram-museet (1 september) og frokostmøte på Met om Observatørenes historie i oktober. I år blir det julemøte på NGI.

Torsdag 12. mai kl. 17:00
Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma

Foredrag ved Kjell Arne Oppebøen, tidligere direktør i Norsk Hydro: “Oljeproduksjon fra Troll-feltet. Et stjerneeksempel på verdiskapning fra geofysikk”.

Troll-feltet utenfor Bergen ble funnet i 1979 med betydelige opplagte kommersielle mengder med gass. Under gassen ble det påvist ca 20 m med olje som med datidens teknologi ikke synes utvinnbare. De seismiske dataene var imidlertid av meget god kvalitet og det ga god informasjon om reservoar geologiske forhold. Testing av horisontale brønner viste på en overbevisende måte at produksjon av olje kunne gjøres kommersielt. De første analysene av utvinnbare olje indikerte 200 mill fat. Nå har Troll gruppen produksjon fra mer enn 160 horisontale brønner med reservoar drenering på opp til 15 km fra tre grener. Nå viser reserveberegninger mer enn 2 mrd fat med utvinnbare olje. Dette har vært mulig med avanserte smarte brønner og glitrende seismikk. En av forutsetningene til denne suksessen har vært og er en kontinuerlig prosess for å gjøre de seismiske dataene og tolkning av disse stadig bedre. En detaljert reservoar forståelse selv om seismikken fra begynnelsen av var av meget god kvalitet.

Kombinasjonen seismikk og horisontale smarte brønner er et “winning team” med betydelig verdiskaping. Dette vil ble belyst og diskutert i innlegget.
Etter årsmøtet flytter vi oss til Larsen Restaurant.

Årsmøte
Sakspapirer til årsmøtet sendes ut et par uker før møtet.

Onsdag 27. april kl. 17:00
Sted: Auditorium 2, Institutt for geofag, Blindern
ved Andy Kääb, UiO.

Svalbards isbreer gjennomgår for tiden store forandringer. Den totale massen av isressurser på Svalbard har minket spesielt sterk de siste få årene. Noen isbreer trekker seg tilbake i stor fart, andre beveger seg med uvanlig stor hastighet og transporterer mye is ut til havet, og noen gjør begge deler. Noen av disse prosessene ser ut til a være reversible og del av et kretsløp, andre ser heller ut til å være irreversible i den nærmeste fremtiden. Foredraget skal vise eksempler på alle disse hendelsene, hovedsakelig basert på satellittmålinger, og sette dem i en større sammenheng. Andy Kääb forsker på forandringer av breer og permafrost, og om relaterte naturfarer verden rundt, hovedsakelig ved bruk av satellittmetoder. Han leder flere tilsvarende prosjekter fra EU og ESA.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Torsdag 17. mars kl 17:00
Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern
ved: Heidrun Asgeirsdatter Ullerud, Lisa Østvik Jørandli og Eline Haga Kråbøl.

Heidrun Asgeirsdatter Ullerud, PhD-stipendiat i biologi ved Naturhistorisk museum, Tøyen: “Kartlegging av vegetasjon til bruk i klimamodeller”

Økologer kartlegger helst natur i felt, og lager veldig detaljerte kart over små områder. I klimamodeller brukes svært generell informasjon om vegetasjon, gjerne hentet fra modeller eller satellittbilder. Heidrun forsker på metodene økologer bruker og skriver doktorgrad om hvordan de kan forbedres. I dette foredraget viser hun hvordan økologer jobber med kartlegging, og gir noen ideer til hvordan kartene kan være nyttige i klimamodellering.

Lisa Østvik Jørandli, masterstudent i hydrologi ved UiO: “Koblingen mellom jord- /flomskred og værsystemer – en måte å forbedre skredvarslingen?”

Jord- og flomskred er naturfenomener som forekommer hyppig i Norge, og de forårsaker årlig skader for store summer på hus og infrastruktur. Vi vet at disse ofte oppstår på grunn av intens og/eller langvarig nedbør. NVE har i dag ansvaret for skredvarslingen i Norge, og i samarbeid med de undersøkes det nå om det er enkelte typer værsystemer som bringer med seg nedbøren som forårsaker denne type skred. Hvis man finner sammenhenger mellom disse vil det kunne være mulig å varsle eventuelle skred tidligere enn i dag.

Eline Haga Kråbøl, masterstudent i hydrologi ved UiO: “Undersøkelse og framskrivninger av ras i Norge ved bruk av en nedbør-avløpsmodell”

Skred er en av de mest ødeleggende naturkatastrofer som finnes og en bedre forståelse av utløsende faktorer er derfor viktig. I oppgaven blir en hydrologisk modell, Distance Distribution Dynamics Model (DDD), brukt til å simulere hydrologisk forhold for skredhendelser i Norge. Målet er å undersøke om DDD-modellens representasjon av mark- og grunnvann kan gi informasjon om utløsende faktorer for skred.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med kolleger og studenter.

“Meteorologien og det geofysiske nettverket 1880-1930”

ved historiker Yngve Nilsen
2. februar 2016 kl. 17:00
Tallhall, Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1.

Det er vel kjent at den framstående meteorologen Vilhelm Bjerknes var den første formannen i Norsk geofysisk forening, da den ble stiftet i 1917. Mindre kjent er det kanskje at også Bjerknes forgjenger, Henrik Mohn, stod sentralt i et innflytelsesrikt nettverk av norske geofysikere i tiårene før. Mohn ledet Meteorologisk institutt fra starten i 1866 og fram til 1913. Han døde i 1916, halvannen måned før 50-årsjubileet.

Dette nettverket var en på alle måter interessant struktur i norsk historie, med medlemmer som har etterlatt seg gatenavn, statuer, navn på institusjoner og endog portretter på pengesedler. Geofysikkens sterke stilling på denne tiden var for øvrig et særnorsk fenomen, i andre land var det laboratoriefysikerne som var toneangivende.

Det geofysiske nettverket var en viktig lobbygruppe for offentlige midler til spektakulære prosjekter og institusjonsbygging. Visjonen om å utvikle en eksakt værvarsling var et svært viktig argument. De geofysiske instituttene i Bergen og Tromsø var blant resultatene av denne lobbyvirksomheten, og disse institusjonene ble i sin tur en viktig infrastruktur for framveksten av Bergensskolen i mellomkrigstiden. I denne perioden fungerte også “Den geofysiske kommisjon” som et overordnet organ for norsk meteorologi.

Yngve Nilsen er historiker ved Universitetet i Bergen og har i forbindelse med Meteorologisk institutt sitt 150 års jubileum skrevet “Meteorologiens historie i Norge”. Boken lanseres høsten 2016.

Les mer om arbeidet med boken her: http://forskning.no/vaer-og-vind-vitenskapshistorie/2012/01/med-vaer-skal-landet-bygges

Forsknings- og utviklingsmuligheter for geofysikk ved bruk av droner v/Ingunn Burud, NMBU

Foredraget ble innledet med en filmsnutt om droneovervåkning av et industrielt solcelleanlegg.

Droner

De første «dronene» var levende: Julius Neubronner festet små kamera på duer i 1905.

I dag kan elektrisk drevne droner fåes i handelen til en overkommelig pris. Droner drives vanligvis med rotorer, men det fins også fixed wing-droner. Droner er fleksible i bruk, de kan dirigeres til vanskelig tilgjengelige steder og ta bilder med svært god oppløsning. De kan spores og navigeres vha. GPS. Men ved uvettig bruk kan de gjøre skade på liv og eiendom, og vind og turbulens kan bringe dem ut av kontroll.

Kamera/sensorer

Påmontert kamera kan være av konvensjonell type, men også utstyrt med multispektral, hyperspektral eller termografisk sensor.

Fotogrammetri: Serier av overlappende flyginger kan gi gode 3D-bilder av jordoverflaten for kartproduksjon.

Sensorene kan tilpasses de ulike spektralbånd innenfor det elektromagnetiske spekteret. Det mennesket ser av farger er reflektans i det synlige spekteret. For større bølgelengder (det infrarøde spekteret) måler man kun termisk emisjon (varmestråling). Multispektrale, og i ennå større grad hyperspektrale, bilder gir mye info i hver piksel. Slike metoder var tidligere kun mulig i laboratorier, men kan nå utføres i felt, bl.a. ved bruk av droner.

Anvendelser – Geofysikk og andre fagområder

• Land- og skogbruk: Kartlegge sykdommer og stress hos planter. Avdekke ujevn gjødsling. Planteforedling (utvikling av nye kornsorter).
• Mikroskalamodellering: Multispektrale dronebilder kan brukes til å klassifisere overflatetyper og deres betydning for mikroklima. Kan også brukes til å kalibrere termografibilder og bestemme fuktinnhold i jord, samt simulere vannavrenning.
• Snødybdemåling (ved å måle terrengdifferensen sommer-vinter).
• Overvåkning av sjøis og algeoppblomstring
• Magnetfeltmålinger
• Solcellepanel (kartlegge defekter/vedlikeholdsbehov)

Begrensninger – Regelverk

Den stadig økende bruk av droner har tvunget fram egne kjøreregler (drone alltid synlig for operatøren, ikke høyere enn 120m, ikke nær flyplasser, ikke nær folkemengder m.m.). For profesjonell bruk kreves et eget sertifikat.

Teknologiutvikling

Vind og turbulens gir navigasjonsproblemer i dag, men kan med ny teknologi representere muligheter i morgen. Droner vil kunne utnytte vinden til egen framdrift, og vind/turbulens kan dempes med såkalt adaptiv korreksjon vha sensorer som «føler» vindfluktuasjonene på samme måte som fuglenes fjærdrakt.

Ingunn Burud er 1. amanuensis på NMBU, med digital bildeanalyse og hyperspektrale bilder som spesialfelt.

Foredraget ble holdt torsdag 16. november 2017 kl. 17 på Norges Geotekniske Institutt (NGI).

«Yr 10 år – geofysikken er blitt levende for allmennheten» v/Jørn Kristiansen, Meteorologisk Institutt.

Yr er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK som startet i 2007, det har videreutviklet spredning av åpen værinformasjon. Det er en reklamefri værtjeneste som nå er den femte største i verden, og den største nettbaserte værtjenesten utenfor USA.

Det som gjør den spesiell er dens punkt spesifikke API, dvs. at man kan søke på data for hvor som helst (1 millioner steder i Norge). Den har vært fult automatisert siden 2013, og per i dag blir kortsiktige prognoser oppdatert 4 ganger per dag fra den regionale numeriske værmodellen AROME-MetCoOp som kjøres parallelt på distribuerte høyytelses databehandlingsanlegg. Dette operasjonelle samarbeidet mellom norske, svenske (fra 2014), og nå også finske (fra sept. 2017) nasjonale meteorologiske institutter er trolig den første i sitt slag i verden. Den nåværende konfigurasjonen er et ensemble på 10 nesten identiske prognoser som genererer store mengder data for å kvantifisere prognoseusikkerheten. Prognosedataene blir deretter postprosessert, både når det gjelder korrigering for lokale feilkilder (feks bedre vind-varsel i fjellet) og produktgenerering.

Utenfor Norge er prognosene basert på ECMWF-modellen. Gode brukergrensesnitt og tilbakemeldinger har vært avgjørende for å forbedre prognosen, dataene og produktene. Det (nesten) komplette datasettet (sanntid og arkiv) er gjort tilgjengelig på thredds.met.no, som er bygget for en interoperabel, distribuert og metadata-styrt datadistribusjon. Det gir mulighet for direkte datastrømmer til brukersystemer. Det jobbes nå bla. med å få til automatisk genererte varslingstekster på Yr. Det jobbes også mot et nordisk samarbeid i 2022, da vil totalt åtte land (inkl. baltiske land) inngå i samarbeidet.

Kristian Birkeland – den nesten glemte forskeren og far til sol-jord forbindelsen v/Pål Brekke

I 2017 står fysikeren Kristian Birkelands arv fortsatt sterk – 150 år etter fødselen og 100 år etter hans død. Han regnes som den ledende forskeren og oppfinneren i norsk historie. Kristian Birkeland var den første forskeren som forklarte at solen var kilden til nordlyset og grunnla mye av dagens moderne romforskning. Han var også mannen bak den fantastiske oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å høste nitrogen fra luften. Oppdagelsen var grunnlaget for Hydro og viste seg å være ekstremt viktig for matproduksjonen rundt om i verden på den tiden. Hydro (i dag kalt Yara) er fortsatt verdens største gjødselbedrift som driver produksjon i mer enn 50 land. Birklands teorier om nordlys og elektriske strømmer i atmosfæren møtte stor motstand blant internasjonalt anerkjente forskere som Lord Kelvin og Sydney Chapman. Det tok over 60 år før man kunne bekrefte Birklands teorier når satellitter ble tilgjengelige og observert solvindpartikler, og oppdaget elektriske strømmer som vi idag kaller Birkeland currents. I 1994 ble Birkeland behørig beæret. Portrettet hans ble valgt til forsiden av den norske 200-kroneseddelen, og i tillegg er han avbildet på halen på et Norwegian fly.

Tid: Tirsdag 12. desember kl.18:00

Sted: Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78

Vi starter med foredraget og avslutter med julemiddag. Menyen er:
* Parmaskinke med hvitløksbakt sjampinjong, vårløk, salat og pesto
** Lammestek med grønnsakssaute, røstipoteter og lammesaus
*** Karamellpudding med krem

Det hele avsluttes med kaffe og kake. Pris kr. 750,-

PÅMELDINGSFRIST 26 NOVEMBER.

OBS: Det er bindende påmelding og meld på kun ett navn per påmeldingssskjema her.

Vil droner revolusjonere geofysikken eller er det bare en flopp? v/Ingunn Burud

Droner er overalt, de brukes kommersielt, privat og i forskning. De blir bedre, billigere, sikrere og mer fleksible for hver dag som går. De kan fly der ingen andre kommer til, og de kan fly dag og natt. Hvilken betydning har denne teknologien for geofysikk mon tro ?

I dette foredraget vil Ingunn vise hvordan du ved å kjøpe en ferdig hyllevare-drone kan enkelt ta bilder av et område, sette de sammen til kart og få ut en høyoppløselig terrengmodell. Riktig spennende blir det når en monterer andre typer sensorer, slik som for eksempel magnetometer, termiske kameraer, og såkalte multi- og hyperspektrale kameraer. Med disse kan vi kartlegge ulike typer materialer og mineraler på centimeters oppløsning, vi kan si noe om fuktighet og saltinnhold, vi kan estimere albedo og termisk treghet for å nevne noe.

Hun vil også si noe om utfordringene denne raske utviklingen har brakt med seg, blant annet når det gjelder regelverk og sikkerhetshensyn ved bruk av droner. Fra å være litt vill-vest-tilstander begynner de ulike land og bli enige om et regelverk som gagner alle.

Ingunn Burud er Førsteamanuensis ved Fakultet for realfag og teknologi, Ingeniørvitenskap på NMBU med digital bildeanalyse og hypersprektrale bilder som spesialfelt. Ingunn er utdannet astrofysiker og har tidligere jobbet som forsker og modellutvikler ved Hav og Is på Meteorologisk institutt.

Tid: Torsdag 16.november kl.17:00

Sted: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Kart

Møtet avsluttes med det sosiale og med god mat. Vi går samlet til Egon restaurant på Ullevål stadion.

Vel møtt!

Yr 10 år – geofysikken er blitt levende for allmennheten v/Jørn Kristiansen

Yr, Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK har videreutviklet spredning av åpen værinformasjon. Virkningen siden starten i 2007 er målbar: Det er verdens femte største nettbaserte værtjeneste (største utenfor USA); Maks antall på ca 9,5 millioner unike brukere per uke; På rekkefølgen på 100 millioner forespørsler per dag med værdata; Økt objektiv prognose ferdighet; I Norge er Yr synonymt med vær. En nyhet er dens punkt spesifikke API. Kortsiktige prognoser oppdateres 4 ganger per dag fra den regionale numeriske værmodellen AROME-MetCoOp kjøres parallelt på distribuerte høyytelses databehandlingsanlegg. Dette operasjonelle samarbeidet mellom svenske og norske (og nylig finske) nasjonale meteorologiske institutter er trolig den første i sitt slag i verden. Den nåværende konfigurasjonen er et ensemble på 10 nesten identiske prognoser som genererer store mengder data for å kvantifisere prognoseusikkerheten. Prognosedataene blir deretter behandlet, både når det gjelder korrigering for lokale feilkilder og produktgenerering. Utenfor Norge er prognosene basert på ECMWF-modellen. Gode ​​brukergrensesnitt og tilbakemelding har vært avgjørende for å forbedre prognosen, dataene og produktene. Det (nesten) komplette datasettet (sanntid og arkiv) er gjort tilgjengelig på thredds.met.no, som er bygget for en interoperabel, distribuert og metadata-styrt datadistribusjon. Det gir mulighet for direkte datastrømmer til brukersystemer.

Yr har økt effektiviteten og automatiseringen av værtjenesten, og er et eksempel på modernisering av offentlig sektor i Norge. Dette har igjen økt samarbeidet med ulike næringer i ulike forskningsprosjekter, som alle støtter utviklingen av produksjonskjeden for værprognoser. Fremtidige muligheter ligger i å kombinere den økende mengden brukergenerert vær observasjoner og informasjon med de numeriske værmodellene for gjensidig nytte mellom de nasjonale værstasjonene og næringen.

Jørn Kristiansen er direktør for Senter for Utvikling av Værvarslingstjenester (SUV) ved Meteorologisk Institutt.

Tid: Tirsdag 17.oktober kl.17:00

Sted: Meteorologisk Institutt

Møtet avsluttes med en hyggelig prat og litt mat.

Ekskursjon til Kjerraten i Åsa

Kjerratmuseet i Åsa ble besøkt i forbindelse med OGFs høstekskursjon 03.09.2017. 16 deltakere fikk en grundig innføring i Kjerrat-banens historie av Arve Frydenlund. Det var også demonstrasjon av vanndreven mølle og drift av kjerrat nr 5.

Sammendrag av Kjerrat-banens historie:
Perioden 1795-1807 var en gullalder i norsk trelastindustri etter at det ble vedtatt fri produksjon fra oppgangssagene i 1795 samtidig som det var stor etterspørselen etter tømmer i Europa under Napoleonskrigene. Peder Anker og Bogstad gård ble en stor tømmerprodusent og eide skog fra Vækerø havn til Hønefoss. På denne tiden var allerede det meste av tømmeret i Sørkedalen tatt ut, og Peder Ander trengte mer skog og så seg om etter nye områder med lønnsom skog. Som en løsning kjøpte han opp enorme områder med skog i Valdres, et område hvor det ennå var store grad av høykvalitets skog.

Å få fraktet dette til Vækerø havn var imidlertid ikke en enkel sak. Peder Anker hadde lite velvilje hos de andre trelasthandlerne, så å fløte tømmeret fra Hønefoss via Drammen var ikke et reelt alternativ, siden han da måtte passere en rekke av konkurrentenes havner. Løsningen fikk han under en prat med ingeniør Hans Thon, som kjente til bruken av Kjerrater i gruveindustrien på Kongsberg.

Kjerrater var vannhjul med to skovlerader med motsatt retning, slik at hjulet kunne snus. Ordet Kjerrat kom derfor fra tysk kehr rad som betyr vende + hjul. I gruvene brukte man kjerratene til å løfte vann eller malm opp av dype sjakter, og man trengte derfor kraften i begge retninger. Hans Thon tenkte at dette måtte kunne brukes til å løfte tømmeret opp fra Åsa ved Hønefoss og opp til vannskillet mot Sørkedalsvassdraget, nemlig oppe ved Damtjern og Vassenghøgda. For dette trengte man kun enkelthjul som gikk kun en vei, men ved å sette en rekke av disse langs elva fra Åsa og opp til Damtjern ville man ha nok trekkraft til å trekke stokkene på skinner oppover lia.

Peder Anker tente på ideen, og i 1803 redegjør Hans Thon for byggingen av 10 Kjerrater fra Åsa til Damtjern, og i november 1806 ble de første tømmerstokkene dratt opp til Damtjern. Vannhjulene hadde en diameter på 8 meter, og tømmerstokkene ble fraktet med en fart hvor en stokk passerte hvert 6. minutt. På hver stokk var det festet en kjetting i enden, med en krok som ble brukt til å hekte stokken i kjettingen på banen mellom kjerratene. På hver kjerratstasjon stod tre mann; to som huket tak i stokken som kom oppover og en som hektet kroken over til neste kjettinglengde. Slik ble stokkene løftet 390 høydemeter over en avstand på 2,3 km fra Steinsfjorden og opp til Damtjern. Hele prosessen krevde 300 ansatte gjennom sesongen som varte i 12 uker i perioden mai til september. Planen var i utgangspunktet å bygge et slusesystem for frakt av tømmeret opp til Vassenghøgda, men etter at store deler av anlegget var bygget ble det klart at vannføringen i bekkene her oppe ikke var tilstrekkelig for et slusesystem. I stedet ble tømmer fraktet med hest om vinteren.

Allerede året etter, i 1807, velger danskekongen side i Napoleonskrigen, nemlig Napoleons side. Som en reaksjon stengte engelskmennene havnene langs norskekysten, og all trelasthandel opphørte. I 1809 ble havnene gjenåpnet, men med vesentlig lavere tømmerpriser. Driften fortsatte likevel selv om driften på kjerratbanen nok aldri gikk i pluss om man regner inn alle investeringsutgifter til kjerratsystemet sammen med driftsutgiftene. Kjerraten var hjertebarnet til Peder Anker, og i 1814 bygget Peder Anker også kjerrat nr 11 og 12 som tok stokkene fra Damtjern opp til vannskillet. Denne var i drift frem til 1824 når Peder Ankers svigersønn Grev Wedel tok over driften etter Ankers bortgang. Grev Wedel la umiddelbart ned 12ern, og erstattet den med Norges første skinnebane. Denne ble anvendt fra 1825 til 1830, når man igjen gikk over til å kjøre tømmeret med hest om vinteren.

I 1848 gikk Bogstad går konkurs under driften av Peder Ankers datter Grevinne Karen. I 1851 ble kjerrat-anlegget i Åsa lagt ned, alt jern ble sendt til omsmelting, trevirke ble brent om til kull, og skogene i Valdres ble solgt.

I dag er det det laget rekonstruksjon av Kjerrat nr 5, som hører til Kjerratmuseet (http://kjerraten.no/) som ligger nede ved Kjerrat nr 1. Alt drives av frivillige krefter, som i tillegg til å ha satt i gang en funksjonell kjerrat også har bygget et møllehus, en oppgangssag og et motorsagmusem.

Fra hjulhus nr. 5. Bilde: Wikipedia

Mellom Åsa (Ringerike) og Damtjern på Krokskogen ble det tidlig på 1800-tallet anlagt et system av vanndrevne transportører (såkalte Kjerrater) for å kjøre tømmeret opp for videre frakt inn i Sørkedalsvassdraget. Derfra kunne tømmeret fløtes ned til Lysakersagene. Kjerraten ble i sin tid regnet som en av de største ingeniørbragder i Norge. Deler av anlegget er i dag restaurert og vedlikeholdes av en støtteforening. Perioden 1795-1807 var en gullalder i norsk trelastindustri etter at det ble vedtatt fri produksjon fra oppgangssagene i 1795 samtidig som det var stor etterspørselen etter tømmer i Europa under Napoleonskrigene. Peder Anker og Bogstad gård ble en stor tømmerprodusent og eide skog fra Vækerø havn til Hønefoss. På denne tiden var allerede det meste av tømmeret i Sørkedalen tatt ut, og Peder Ander trengte mer skog og så seg om etter nye områder med lønnsom skog. Som en løsning kjøpte han opp enorme områder med skog i Valdres, et område hvor det ennå var store grad av høykvalitets skog.

Det er et spennende mål å dra til Kjerraten (http://kjerraten.no/), der vi får høre om historien og bli guidet rundt i anlegget av Arve Frydenlund, styreleder i støtteforeningen Kjerratmuseet. Det blir også innlagt en lunsjpause på museets område. Det hele tar ca. 3 timer. Dertil ca. 1 times reise hver vei.

Vi organiserer transporten med privatbiler og møtes på parkeringsplassen på MET (Henrik Mohns plass 1, ved Forskningsparkens T-bane stasjon) og fordeler oss på bilene der med avreise kl. 10 og beregnet retur i 15-tida.

Husk gode tursko, da deler av ekskursjonen foregår på (god) sti.

Vår guide Arve Frydenlund er selv født og oppvokst i Åsa og har hatt «Kjerraten i Åsa» som «hobby» siden 1955(!) Arve tegnet og var med å bygge modellen «Kjerraten i Åsa» ved Norsk Skogbruksmuseum i 1981. Han har vært leder av Foreningen Kjerratmuseet siden starten i 1999. Foreningen er eier av Museet (ikke grunneier) og drifter det. Foreningen kan sammenlignes med en privat stiftelse og har ingen kopling mot kommune eller fylke (ingen driftsstøtte).
Foreningen ledes av et styre på 8 medlemmer med personlige varamedlemmer.

Prisen blir 60 kr. for omvisning og 80 kr. for lunsj (om du ikke tar med din egen) Vi legger ut for lunsjen og betaler samlet for omvisningen, så du kan gjøre opp med oss kontant, via Vipps (nr.87346 eller søk opp Oslo geofysikeres forening) eller over bankkonto (0530.32.41908).

Videre vil prisen bli 60-80 kr. for transport, men det er best at passasjerene gjør opp direkte med sjåføren.

Påmelding her: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf_1Cvubw8x4PwWI5CYYELxEg8K3l2JeeSrudi-FQ-J4bt9A/viewform

Mandag 24.april 2017 ble det holdt en pressekonferanse på European Geosciences Union General Assembly (EGU 2017) i Wien i anledning publiseringen av artikkelen «Screaming Clouds» av Svein Fikke, Jón Egill Kristjánsson og Øyvind Nordli, i fagtidsskriftet Weather (Mai-utgaven). Det var Dr. Helen Muri fra Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo (UIO) som stod for pressekonferansen, den kan ses ved å følge linken http://client.cntv.at/egu2017/press-conference-1

Mother-of-pearl clouds is formed 20-30 km above the Earth’s surface and can provide intense and spectacular colors, here from 22 December 2014 at 2:49 p.m. (UTC) at Lørenskog, Norway, half an hour after local sunset. Photo: Svein M. Fikke

For de av OGFs medlemmer som var på julemøte i 2016 så holdt Svien Fikke et foredrag om artikkelen: http://geofysiker.org/index.php/foredrag/foredrag-2016/25-julemote-13-desember-pa-ngi.

Hele artikkelen er nå lagt ut i fulltekst og finnes ved å følge denne linken: http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1002/wea.2786/full.

MET la ut en nyhetssak om saken, se: https://www.met.no/nyhetsarkiv/var-det-perlemorskyer-edvard-munch-malte-i-skrik.

UIO la også en nyhetssak på engelsk om saken, se: http://www.mn.uio.no/geo/english/research/news-and-events/news/2017/mother-of-pearl-cloud-munch-scream.html. (Her finner du også lenker til andre relevante referanser som har omtalt saken.)

Utenlandske nyhetssaker:

• Science: http://www.sciencemag.org/news/sifter/munch-s-scream-was-probably-inspired-rare-clouds
• BBC News: http://www.bbc.com/news/science-environment-39697256
• Huffington Post: http://www.huffingtonpost.com/entry/munch-the-scream-clouds_us_58ff747ce4b0288f5dc84389
• https://dq.yam.com/post.php?id=7573 (kinesisk/mandarin)

20. april 2017 ga forsker Ann Mari Fjæraa fra NILU oss en innføring i EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter på NILU relatert til romforskning.

Jordobservasjon ved bruk av romforskningsteknologi er et relativt nytt felt ved NILU. Den europeiske romorganisasjonen ESA styrer romforskningsprogrammet og utvikler satellitteknologi og –service. Store mengder observasjonsdata har gjort det nødvendig å etablere et sentralt og standardisert arkiv, ESA atmospheric Validation Data Centre (EVDC), operert av NILU.
På 1970-tallet begynte man å samle bakkedata for å kartlegge langtransport av industriell forurensning. Senere kunne man innhente data fra fly og satellitter. En milepæl på veien var miljøsatelliten ENVISAT fra 2001 som de siste årene har sluttet å sende data, og som nå er i ferd med å erstattes av nye og mer avanserte satellittserier. Disse skal bl.a. gi mer nøyaktige og spesifikke målinger. I tillegg har man målinger fra spesialsonder og fly i stor høyde, og fra bakkebaserte Lidar-stasjoner. Dermed kan man sammenligne data for kalibrering og validering. Alt dette – og mer til – inngår i den søkbare nettportalen https://evdc.esa.int. For planlegging av målekampanjer er denne portalen et nyttig verktøy da den også inneholder data om kommende satellittpassasjer, samt værparametre fra Det europeiske værprognosesenteret ECMWF. Nå som ENVISAT er «død» forbereder man oppskyting av Sentinel-5 som skal måle diverse klimagasser, bl.a. nitrogendioksid og arktisk metan. Disse gassene er viktige indikatorer på hva som kan komme til å skje med det globale klimaet.
Annen informasjon som kan innhentes vha. jordobservasjon er f.eks. jord- og vannkvalitet, vegetasjonsendringer, utbredelse av vulkansk aske og oljesøl, store folkeforflytninger m.m.
Ann Mari avsluttet foredraget med noen interessante betraktninger om maskinlæring og satellitter, og minnet oss om at vi selvsagt kan følge både NILU, EVDC og ESA på sosiale media.
Foredraget kan lastes ned i sin helhet her.

På møtet den 14.mars 2017 var det tre masterstudenter og en doktorgradsstudent som presenterte sine oppgaver. Foredragene ga en god bredde av temaer innen geofysikkens områder.

Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
v/MSc-student Christian Grude Kolstad

Hovedtemaet for oppgaven er relokalisering (relativ plassering) av historisk observerte jordskjelv langs den nordlige delen av Atlanterhavsryggen. Oppgaven gjøres i samarbeid med NORSAR (Kjeller, Akershus).

Hovedmålet er å beregne nøyaktig plassering av jordskjelv, motivasjon er at det er viktig å forstå tektonikken. En utfordring er dog at det er mangel på målestasjoner noe som gjør presise stedsbestemmelser vanskelig.

Det er mulig å bruke tidsforskyvninger mellom Rayleigh-bølger fra jordskjelv nær hverandre (Cleveland & Ammon, 2013). Dette gir den relative plassering eller relokalisering. Metoden har fungert godt i Panama bruddsonen. Metoden gir tektonisk konsistente lokaliseringer av episenter. Fordeler ved bruk av overflatebølger er at de er godt observert for moderat store grunne jordskjelv og at de er mer følsomme for plassering på grunn av lavere forplantningshastighet. En ulempe ved bruk av overflatebølger til relokalisering er dispersjon og følsomhet til forkastninger i geometri.

Metoden er i oppgaven brukt til plassering (relokalisering) av 81 observerte jordskjelv på havbunnen fra Island til Svalbard.

Foredraget kan lastes ned her.

Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data v/MSc-student Lone Zimmer Bøe

Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.

Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.

Formålet med masteroppgaven er å utarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen ble det fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere bort data som er sterkt påvirket av disse rørledningene. Inversjonsresultatet, etter fjerning av data i datasettet som er sterkt influert av rørledninger, ga forbedret plassering av CO2 og rørledningenes innflytelse ble redusert.

Tema for videre arbeid er å bruke inversjonsresultater og seismikk til å gjøre mer begrenset inversjoner for å forbedre resultatet, å analysere dataene for å prøve å utvikle en mer generell strategi for filtrering av data, samt å bruke andre inversjons oppsett.

Foredraget kan lastes ned her.

Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics v/MSc-student Isiris Haugen

Geofysiske målemetoder basert på resistivitet og indusert polarisasjon kan benyttes i jakten på svartskifer (alunskifer). Resistivitet (motstand) i bakken skyldes forflytning av ioner i elektrolytisk væske og påvirkes bla. av porøsitet, fluid resistivitet (NaCl) og innhold av leire. Indusert polarisasjon (IP) kan deles inn i hhv. membranpolarisering og elektrodepolarisering. Svartskifer kan lokaliseres ut i fra egenskapene at den har lav resistivitet kombinert med høy ladning.

Som en del av oppgaven er disse to geofysiske målemetodikkene benyttet ved en lokalitet som inneholder forvitret alunskifer. Målet med feltarbeidet var å studere hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Resistivitetsmålinger er her utført ved bruk av to strømførende elektroder, to elektroder leser av potensialet og resistiviteten kan så beregnes. Resistiviteten kartlegges mot dypet.

Spørsmål som var ønsket besvart via feltarbeidet var om geofysiske resultater stemmer overens med borehullsdata og hvordan ladbarheten i svartskifer varierte med mengde indusert strøm.

Foredraget kan lastes ned her.

Improved predictions of atmospheric icing in Norway v/PhD-student Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl

Ising utgjør en trussel mot både fly og bakkekonstruksjoner, slik som kraftledninger. Vinteren 2013/2014 var det en episode som førte til kollaps av kraftledning grunnet kraftig ising med opptil 50 kg per løpemeter, dobbelt så mye som det ledningen var prosjektert for. For å estimere fremtidige islaster er det behov for en bedre representasjon av mengden underkjølte regndråper i våre værmodeller. Oppgaven går ut på å forbedre skyprosesser i Meteorologisk institutts (METs) operasjonelle værmodell,HARMONIE-AROME. Disse skyprosessene er står bak den varslede mengden av underkjølt flytende regndråper, og derved den forventede atmosfærisk isingen.

Flere studier har vist at ved å bruke mikrofysikk metodikken beskrevet i Thompson et al. (2008) har gitt mer realistiske mengder av underkjølte regndråper. Planen er stykkevis innføring av Thompson-metodikken i AROME. Validering av den nye metodikken skal utføres via både idealiserte og reelle tilfeller/hendelser. Videre skal det kjøres en klima nedskalering med den nye metodikken for å anslå dagens og fremtidige islaster.

I tillegg vil resultater av dette arbeidet også kunne forbedre prognoser av skydekke og nedbør.

Foredraget kan lastes ned her.

Forsker ved NIBIO, Berit Nordskog, holdt foredraget “Varslingstjenester og værdata i landbruket” den 7.februar 2017, Meteorologisk Institutt.

Bondens behov for å gjøre ulike tiltak i åkeren avhenger av hvordan været påvirker vekst og utvikling av plantene, samt soppsjukdommer og skadedyr. Kunnskap om skadegjørernes biologi og respons på været kan brukes til å modellere når angrep av sjukdom eller skadedyr kan forventes, eller hvor stor skade som følger av et angrep. Berit Nordskog leder VIPS og LMT som driftes som prosjekter ved NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi)

Værdata på nett:
Værdata tilpasset landbrukets behov leveres fra Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT, http://lmt.nibio.no), og er inndata for varslingstjenester og forskning tilknyttet landbruket. Datanettverket består av drøye 80 målestasjoner på forskningsstasjoner, gårdsbruk og frukthager. Data (temperatur, nedbør, luftfuktighet, vind, bladfuktighet m.m.) samles automatisk til egen database (AgroMetBase), samt til Meteorologisk institutt (Kvalobs). Dataene er fritt tilgjengelige, både som rådata, kontrollerte data og kalkulerte data (dvs. uten hull).

Bruk av værdata i landbruket:
Værdataene inngår bl.a. i VIPS, som er en nettbasert tjeneste for varsling av angrep, utvikling og overvåking av viktige planteskadegjørere. Enhver som driver landbruk må kunne dokumentere at de oppfyller reglene for integrert plantevern ved å holde potensialet for skadegjørere på et lavest mulig nivå. Tiltak kan være vekstskifte, riktig plantevalg (resistente sorter m.m.), drenering, mekanisk bekjempelse, vanning, biologisk, eller kjemisk bekjempelse. Bruk av plantevernmidler skal være behovsprøvd, og modeller som beregner risiko for angrep kan være nyttig beslutningsstøtte. Eksempel: Sopp som produserer soppgifter kan angripe kornplanter i løpet av vekstsesongen, og i enkelte tilfeller kan korn som er høstet fra disse plantene være uegnet til mat og fôr. Soppen kan bekjempes ved sprøyting i blomstringsperioden. For å beregne risiko for soppangrep trenger man en modell som kan beregne når kornet blomstrer, og dersom blomstringstidspunktet faller sammen med fuktig vær kan risikoen for soppangrep øke.

VIPS (https://www.vips-landbruk.no/) er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Informasjonen er åpen og gratis, og systemet er basert på åpen kildekode. Dataene kan brukes direkte eller kobles til eksterne ressurser. For å oppnå best utnyttelse av systemet må brukerne sammenholde modellresultater med lokale observasjoner. VIPS skal være et lett tilgjengelig verktøy med lav brukerterskel som bønder og rådgivere har tillit til for gjennomføring av integrert plantevern i landbruket. Det er oversatt til flere språk, og brukes i internasjonalt forskningssamarbeid for utvikling av nye og forbedrede verktøy for implementering av integrert plantevern.

Foredraget kan lastes ned her.

Terskel i Aurlandsvassdraget nedenfor Øvstebø. Fotograf: H. Grønsten, NVE.

Miljøhensyn inn i vassdragsforvaltningen – glimt fra miljøtilsynets 50 års historie v/Jon Arne Eie, NVE

Jon Arne Eie vil i kåseriet fortelle om hvordan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opprettet en egen enhet for natur og landskapspørsmål som skulle sørge for at naturvernhensyn ble sterkere ivaretatt ved vannkraftutbygging. Ved eksempler fra store utbygginger som Uste-Nes-utbyggingen i Hallingdal, Aurlandsutbyggingen,Ulla – Førre og Altautbyggingen og andre gis et bilde av hvordan miljøhensyn gradvis ble innarbeidet i norske kraftutbyggingsprosjekter. Miljøhensyn ble etter hvert en viktig del av kraftlinjebygging, og i senere år også småkraft- og vindkraftutbygging. Utstrakt forskningsaktivitet førte til at kunnskap om nye nye biotoptiltak ble innført og langsiktige virkninger av terskler ble dokumentert. Det vil gis en kort orientering om Verneplan for vassdrag. Kåseriet vil bli eksemplifisert med bilder.

Jon Arne Eie er utdannet ferskvannszoolog fra UIO og har jobbet med miljøtilsyn i NVE siden 1980-tallet, han ledet seksjon for Miljøtilsyn i perioden 2005-2010. Han har skrevet bok om Miljøtilsynets historie gjennom 50 år, boka kom ut i 2016.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Tid: 30.mai kl 17 Sted: NVE, Vettisfossen 7.etg

Etterfølges av årsmøte ca. kl. 18:00
Etterpå (ca. 18:45) går vi ut og spiser sammen på Sushiwoki i Essendrops gate 9 (overfor Colloseum) se http://sushiwok.no/ Gi beskjed om du blir med ut og spiser. Håper å se deg der!

EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter på NILU relatert til romforskning v/Ann Mari Fjæraa, NILU

Ann Mari Fjæraa gir et kort innblikk i historikken, dagens og framtidens innhold i EVDC databasen, som NILU opererer på vegne av European Space Agency (ESA).

EVDC er det offisielle nettstedet for ESAs Cal/Val data for jordobservasjon, og har sitt utspring i data relatert til NADIR databasen (NILUs Atmospheric Database for Interactive Retreival) i 1992. Dagens system er knyttet opp mot nye ESA misjoner som Sentinel-5P og ADM Aeolus.

I tillegg vil Ann Mari fortelle litt om NILUs prosjekter rundt validering av NO2 og metan ved bruk av satellitt, og komme inn på muligheter i framtidens marked ved for eksempel bruk av maskinlæring innen validering av satellittdata.

Ann Mari Fjæraa er utdannet meteorolog fra UiO, og har siden 2005 jobbet i Atmosfære og Klima avdelingen ved NILU. Hun jobber til daglig med database management og er prosjektleder og -medarbeider på flere EU- og ESA-prosjekter innen datalagring, for eksempel EVDC, ACTRIS og EMEP.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Tid: Torsdag 20.april kl 17

Sted: Meteorologisk Institutt, Blindern

OGFs Studentaften, UiO

Få med deg spennende foredrag fra en bredde av dagens studenter innen geofysikkens områder!

Christian Grude Kolstad: “Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge”

Lone Zimmer Bøe: “Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data”

Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.

Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.

Formålet med masteroppgaven er å uarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen for OGF vil det blir fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere vekk data som er sterkt påvirket av disse rørledningene.

Isiris Haugen: “Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics”

Isiris skal snakke om geofysiske målinger foretatt ved en lokalisasjon som inneholder forvitret alunskifer, og hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Hun har vært på feltarbeid og vil vise resultater.

Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl (dr.grad student): “Improved predictions of atmospheric icing in Norway”

Atmospheric icing is a threat to both aircraft and ground structure such as power lines. In order to estimate future ice loads, we need a better representation of cloud supercooled liquid water in the weather prediction models. My task is to improve the cloud processes within MET-Norways operational weather model, AROME. These processes are responsible for the predicted amount of supercooled liquid water, and thereby the forecasted atmospheric icing. In addition, it may also improve the forecast of cloud cover and precipitation.

Etter møtet blir det pizza i auditorium 3.

Tid: Tirsdag 14. mars. kl. 17:00

Sted: UiO, Geologibygningen, Auditorium 1.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Vi inviterer til følgende medlemsmøter:

• 17.februar kl. 17 – Varslingstjenester og værdata i landbruket v/Berit Nordskog (NIBIO), Meteorologisk Institutt<7li>
• 14. mars kl.17 – Studentaften UIO, UiO, Geologibygningen, Auditorium 1.
  • Christian Grude Kolstad: Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
  • Lone Zimmer Bøe: Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data
  • Isiris Haugen: Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
  • Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl: Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
• 20.april kl.17 – EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter relatert til romforskning v/Ann Mari Fjæraa (NILU), Meteorologisk Institutt
• 30.mai kl.17 – Miljøhensyn inn i vassdragsforvaltningen – glimt fra miljøtilsynets 50 års historie v/Jon Arne Eie, NVE

Målestasjonen på Ås. Fotograf: E. Fløistad, NIBIO.

7. februar, 2017. OGF-foredrag ved Berit Nordskog, NIBIO

Bondens behov for å gjøre ulike tiltak i åkeren avhenger av hvordan været påvirker vekst og utvikling av plantene, samt soppsjukdommer og skadedyr. Kunnskap om skadegjørernes biologi og respons på været kan brukes til å modellere når angrep av sjukdom eller skadedyr kan forventes, eller hvor stor skade som følger av et angrep. Værdata spesielt tilpasset landbrukets behov leveres fra Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT, http://lmt.nibio.no), og er inndata for varslingstjenester og forskning tilknyttet landbruket. Den nettbaserte varslingstjenesten VIPS, http://www.vips-landbruk.no er utviklet for å gi varsler og faglig grunnlag for avgjørelser om ulike planteverntiltak i åkeren. Varslene kan være en hjelp til å finne riktig sprøytetid, men gir også informasjon om når sprøyting ikke er nødvendig, for å unngå unødvendig kostnad og miljøbelastning.

Berit Nordskog leder VIPS og LMT som driftes som prosjekter ved NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi)

Tid: Tirsdag 7. februar 2017, kl 17.00.

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, møterom Bruun. Adresse: Henrik Mohns plass 1.

Oppe under Referat av “Varslingstjenester og værdata i landbruket” v/Nordskog 7.feb 2017 kan du lese et kort referat av foredraget.

Tregrensen trekker seg oppover i høyden og hytteområdene opplever gjengroing. Dette var teamet i foredraget til Anders Bryn fra Naturhistorisk museum ved årets julemøte. Han ga et morsomt og innsiktsfullt foredrag. Han forklarte oss forskjellen på tregrensen og skoggrensen. Tregrensen ligger alltid høyere og baseres på observasjoner av det høyest liggende enkelt-tre. Et tre er i denne sammenheng minst 2,5 m høyt. Skoggrensen er mer sammensatt og baseres på flere trær og det at hele økosystemet knyttet til trærne, sopp og lav, også kan observeres. Dermed tar det lengre tid før skoggrensen flyttes enn tregrensen. Gjengroing og høyere tregrense påvirkes både av klimaendringer og naturlig gjengroing som skyldes bruksendring og færre beitedyr i området. Generelt er det imidlertid klart at flyttingen oppover av tregrensen skyldes et varmere klima. Små temperaturendringer kan få store konsekvenser ved at jevnhøye viddeområder blir liggende under tregrensen og dermed gradvis dekkes av skog. Tregrensen har variert med klima og vi vet at i varmeperioden etter siste istid, for 6000-8000 år siden var Hardangervidda dekt av skog.

Gjengroing finner vi i alle områder, også langt under tregrensen. For å kunne analysere tregrensens endringer i forhold til klimaendringene trengs mange observasjoner og helst over mange år. Derfor er det gjort mange observasjoner i områder der tregrensen er kartlagt og dokumentert tidligere. I tillegg forsøker forskerne nå å engasjere folk til å observere og rapporter inn sine funn av høytliggende trær. De har etablert en mobil-applikasjon som kan lastes ned fra hjemmesiden til prosjektet: https://www.naturiendring.no/ Ved hjelp av denne håper de å få etablert et folkeforskningsprosjekt om vegetasjonsendringer i fjellet. Dette startet de opp sommeren 2018. Her kan alle delta med å utforske norsk natur og klimautfordringer på en ny og spennende måte. Samtidig bidrar de med observasjoner som inngår i en større database over tregrensenes variasjoner i landet. Anders demonstrert hvordan denne applikasjonen fungerer. Det høyeste observerte tre i Norge er funnet på 1398 m o.h. i Oppland.

Det er mange navn på fenomenet “Monsterbølger” både på engelsk og norsk. Det er mange myter og historier forbundet med slike type bølger. Med tiden er det også mange historiske hendelser som bekrefter deres eksistens, eks. Helland-Hansen som gikk ned ved Svinøy Fyr i 1976. Denne hendelsen medførte undersøkelser av sjøforlis “Skip i sjøgang” og Den norske los kategoriserte og publiserte farlige steder. Definisjonen på en Monsterbølge er når forholdet mellom max høyde og signifikant bølgehøyde (Hs basert på statistisk fordeling av bølger og regnet som en vanlig måte å snakke om bølgehøyde på) overstiger 2,2 og forholdet mellom Crest og signifikant bølgehøyde er over 1,5.
Ved den såkalte “Draupnerbølgen” 1. Januar 1995 ble det lasermålt 18,5 m i sføgang og forholdet til Crest var på 1,55. Stormen “Andrea” 9 november 2007 hadde max høyde lavere enn Draupner, men forholdsfaktorene var større.

Hvordan oppstår bølgene? Man finner at slike Monsterbølger opptrer bak holmer og skjær og at det har med bunnrefraksjonen å gjøre. Men man finner også at disse kan opptre på åpent hav varierende vindsystemer. Det er også ting som tyder på i eksempelvis Andrea stormen, at det kan bliren konstruktiv interferens, når fasehastigheten for de ulike frekvensområdene konvergerer.

Kan det bli mulig å varsle denne type Monsterbølger? Dette er et type fenomen som kanskje kan opptre på utsatte steder under gitte betingelser og blir kanskje noe vanskelig å sette i system som en fargeskala med faregrader i gul, orange og rød. Det er også da verd å diskutere hvem vi skal varsle for. Er det småbåtfolket? De bør holde seg inne uansett under slike forhold… Cruiseskip skal kunne tåle dette, men det kan bli utfordrende! De store sjøinstallasjonene har allerede tatt sine forholdsregler og unngår derfor klokelig vinduer og annet som ikke vil tåle en slik monsteraktig bølge.

Regula Frauenfelder fra NGI ga oss eksempler på bruk av radarmålinger fra satellitt til å måle små deformasjoner i bakken. Metoden går ut på å registrere tiden et bølgesignal bruker på å reflekteres tilbake til satellitten. Bilder tatt på litt ulike tidspunkt kan da registrere små endringer på noen millimeter. Dette kalles InSAR (Interferometric Synthetic Aperture Radar eller radarinterferometri på norsk). Det gir ganske utrolig nøyaktige data når en vet at satellitten går i en bane 500-700 km over jordoverflaten. Metoden fungerer best der overflaten er uten vegetasjon, da radarsignalene reflekteres best fra harde overflater som bart fjell eller bygninger. Når overflaten er dekket av snø eller mye vegetasjon er det nødvendig å montere reflektorer som gir faste punkt med god refleksjon. Dermed kan disse radardataene brukes til å overvåke setninger i undergrunnen. Dette er brukt til å se hva som skjer ved de store byggeprosjektene i Oslo, blant annet rundt Oslo Opera. Bygningene er konstruert på sedimenter som kan være flere titalls meter tykke. Flere steder er det registrert setninger på 10-20 mm pr. år.

Metoden kan også brukes til å overvåke små bevegelser i fjellpartier og er dermed svært viktig i kartleggingen av fjellpartier som kan være utsatt for fjellskred slik som «Mannen». Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. Ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) skal det opprettes en nasjonal database for InSAR-målinger, InSAR Norge, som er den første landsomfattende og gratis nettbaserte karttjenesten for InSAR-data. Tjenesten vil gjøre InSAR-data tilgjengelig for hele Norge. Der kan alle laste ned data gratis for kartlegging av skredutsatte områder eller områder med potensielle setninger. Ved å bruke bilder som er tatt opp hver sjette dag av de europeiske Copernicus-programmets Sentinel-1-satellitter, kan en nå måle og kontinuerlig overvåke bevegelsene med nøyaktighet ned mot en millimeter per år på mer enn tre milliarder punkter i Norge.

Regula ga oss et morsomt og fint innblikk i metoden med spennende eksempler på hva som skjer med setninger i områder med stor infrastrukturutbygging i Oslo-området.

Byvandring langs Hovinbekken – gjenåpning av bekkeløp v/Tharan Fergus, OVA

Vannspeilet ved Teglverket skole. Foto: Solfrid Agersten

Hovinbekken har et nedbørfelt på 14 km2, hvorav 1/3 i skog og resten urbant, og har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka. På grunn av forurensning og behov for areal til ulike formål har bekken ligget i kulvert fra Økern til dagens utløp i Akerselva de siste 50 år. Oslo kommune har nå satt som mål å åpne opp byens elver og bekker fra marka til fjorden, der det er mulig. Gjenåpning av gamle lukkede traseer skal føre til bedre vannkvalitet i vassdraget ved at selvrensingsevnen forbedres. I tillegg er dette et viktig overvanns – og rekreasjonstiltak. Rent overvann fra taknedløp kan fordrøyes og ledes direkte til bekken, mens forurenset overvann må fordrøyes og renses før det ledes til bekken.

Åpne bekker skaper liv i byen, både for folk, planter og dyr. Det er lettere å oppdage forurensning i åpne bekker og vannkvaliteten blir bedre med sollys og tilførsel av oksygen. Å gjøre forurensingen mer synlig for folk har ført til økt fokus på å lokalisere og fjerne aktive forurensningskilder. Åpning av bekker bidrar også til bedre håndtering av overvann i byen og er et ledd i å tilpasse byen til mere nedbør. Ensjø er planlagt med åpne og lokale løsninger for overvann der vannet føres til den åpne Hovinbekken istedenfor kulverten. Gjenåpning av bekkeløp i by har minst tre formål; rekreasjon, øke det biologisk mangfoldet i og ved vassdraget og som et klimatilpasningstiltak.

En av de store utfordringene med boligutvikling nær bekken, er god vannkvalitet. Noen steder er Hovinbekken sterkt preget av forurensing fra vei og industri. Særlig gjennom Økernområdet, oppstrøms fra Ensjøbyen. Oslo kommune har derfor etablert fire store rensedammer som bekken ledes gjennom. Her blir vannet renset ved naturbaserte metoder som sedimentering, biologisk nedbrytning og opptak av næringsstoffer (fosfor og nitrogen) i våtmarksvegetasjon, før det renner videre inn i boligområdene. Disse rensedammen har vist seg effektive, allerede etter kun tre års drift ble det tatt ut 20 tonn med sedimenterte masser i den øverste rensedammen. Vannet i bekken og i dammene er fortsatt så forurenset at bading ikke er tilrådelig.

Hovinbekken er også åpnet gjennom Bjerkedalen park, lenger opp i vassdraget, og kommunen har ambisjoner om videre bekkeåpning gjennom Jordal og på Klosterenga nedenfor Ensjø.

Turen gikk fra Teglverksdammen ved Hasle og ned Hovinbekken gjennom Ensjø til Kampen og til Jordal Amfi. Byvandringen ble gjennomført sammen med Norsk Geografisk Selskap. De som ønsket det avsluttet med en bedre middag på restaurant Olympen.

Tharan Fergus er hydrolog, og jobber som senioringeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (OVA) der hun er prosjektutvikler for “Vann i by”.

Her kan du lese mer om Hovinbekken:

• https://hovinbekken.org/vandring/
• http://www.klimatilpasning.no/eksempler/apne-bekker/hovinbekken–bekkeapning-i-oslo/
• http://oslohistorie.no/2017/11/13/den-bortgjemte-hovinbekken/

• Tirsdag 11.september: Ekskursjon: Gjenåpning av bekkeløp, byvandring i Oslo v/Tharan Fergus+

  Ekskursjon 11.sept 2018: Gjenåpning av bekkeløp, byvandring i Oslo

  Byvandring langs Hovinbekken v/Tharan Fergus, OVA

  

  Hovinbekken har ligget i kulvert fra Økern til dagens utløp i Akerselva de siste 50 år. Nå jobber Oslo kommunen med å åpne bekken igjen. Åpne bekker skaper liv i byen, både for folk, planter og dyr. Det er lettere å oppdage forurensning i åpne bekker og vannkvaliteten blir bedre med sollys og tilførsel av oksygen. Åpning av bekker bidrar også til bedre håndtering av overvann i byen og er et ledd i å tilpasse byen til mere nedbør. Ensjø er planlagt med åpne og lokale løsninger for overvann der vannet føres til den åpne Hovinbekken istedenfor kulverten. Turen går fra Teglverksdammen ved Hasle og ned Hovinbekken gjennom Ensjø til Kampen før vi ender opp på Grønland og restaurant Olympen for litt god mat og drikke.

  Tharan Fergus er hydrolog, og jobber som senioringeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (OVA) der hun er prosjektutvikler for “Vann i by”.

  Tirsdag 11. September kl 1700. Varighet ca to timer.
  Fremmøte: Hasle T-banestasjon.

• Torsdag 18. oktober: Monsterbølger v/Anne Karin Magnusson, MET+

  18.okt 2018: Monsterbølger v/ Anne Karin Magnusson

  

  Berømt bilde av ’Wilstar’, tanker som mistet en del av baugen etter møte med en monsterbølge utenfor kysten av Sør-Afrika. Det er sagt at skipet var på sin jomfrutur, og skulle da ikke være belastet av tretthetsproblemer i skroget. Fra the Newyork times “The Wilstar, a Norwegian tanker, suffered structural damage from a rogue wave in 1974.”

  Kjært barn har mange navn, sies det. Spørs om dette er så kjært. Vi vet at monsterbølger kan være farlige. «Monsterbølger», også kalt «freakbølger», er betegnelser brukt i pressen om ekstraordinært høye bølger som på en eller annen måte er observert eller har gjort skade, av og til med fatale konsekvenser. Andre navn vi kjenner til som muligens beskriver samme fenomen er «brottsjø» og «tårnbølger». Spørsmålene er mange: Hvor store kan de bli? Hvor ofte forekommer de? Hvordan oppstår de? Hvilke krefter påfører de marine konstruksjoner? Kan de varsles? Dette er spennende tema det forskes på verden over.

  Det har tatt tid før fenomenet ble godkjent som reellt i forskningsverdenen. Skip har forsvunnet på uforklarlig vis, eventuelt overlevende ble ikke tatt seriøst om de beskrev monsterbølger som årsak. Inntil siste halvdel av 1900 tallet, da skip med unormale skader kom tilbake i havn, og bilder gikk verden rundt (bilde). Men fortsatt var det et uforklarlig fenomen, og instrumentelle målinger, som startet først å komme på 1970 tallet, ga ingen videre bevis på deres eksistens. Ikke før Draupner ble målt 1.januar 1995, fra plattformen med samme navn, operert av Statoil i nordlige Nordsjøen. Siden har flere unormalt høye bølger blitt målt, blant annet Andrea bølgen på Ekofisk i november 2007. Nå florerer det av videoer på nettet (et søk på Youtube med ordene ’Monster waves’ gir omtrent 1,4 millioner treff). Ikke alle handler om ekstreme bølger på åpent hav som vi nå ønsker å forstå bedre, men mange av dem er uansett uønskede erfaringer.
  Andrea bølgen ble målt av et system med 4 lasere montert på en bro på Ekofisk. I foredraget vil Anne Karin Magnusson presentere resultater av en analyse av disse målingene basert på wavelet analyse som konkluderer med blant annet at ekstreme bølgekamhøyder ikke kan bli høyere enn 1,7 ganger den signifikante bølgehøyden.

  Anne Karin Magnusson er forsker på Meteorologisk institutt, avdeling for Oseanografi og Maritim Meteorologi (FoU/OM) i Bergen.

  Tid: Torsdag 18. Oktober kl.17:00
  Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Blindern.

  Det blir pizza og prat i etterkant av møtet.

  Inviter gjerne med deg en kollega, eller venn som er interessert! Eller kanskje kjenner du en student/kommende student som vil finne temaet engasjerende?

  Vel møtt!

• Onsdag 14. november. Hvordan satellitter kan avsløre hvor terrenget rører seg v/Regula Frauenfelder, NGI+

  Medlemsmøte 14.nov 2018: “Check your ground!”

  Hvordan satellitter kan avsløre hvor terrenget rører seg v/Regula Frauenfelder, NGI

  

  Nøyaktige data fra InSAR satellittmålinger brukes i dag til å overvåke store infrastrukturprosjekter før, under og etter utbygging. Interferometrisk SAR (InSAR) er en teknikk som bruker forskjeller i radarsignalet mellom bilder tatt på ulike tidspunkt for å identifisere endringer. Metoden muliggjør oppdagelse av bevegelser i bakken helt ned på millimeternivå. Tradisjonelt brukes nivellement av bolter til å avdekke og måle setninger i enkelte punkt. InSAR-resultater kan dekke mange kvadratkilometer og gir en helhetlig oversikt over setningsutviklingen. Under foredraget vil det vises flere eksempler fra prosjekter hvor denne teknikken er benyttet; bl.a. fra Oslo S, fra E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta vest for Oslo, og fra utbygging av Follobanen.
  Regula Frauenfelder jobber til daglig som senioringeniør og fungerende avdelingsleder ved avdeling for Geokartlegging (Naturfare), ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.

  Etter møtet drar vi sammen til Egon restaurant på Ullevål stadion.

  Tid: Onsdag 14. november kl 17:00
  Sted: Bobla, NGI, Sognsveien 70, Oslo

• Tirsdag 11. desember, julemøte Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge?+

  Julemøte 11.desember 2018 – Skoggrensen som kryper oppover

  “Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge?” v/Anders Bryn

  

  Foto: Peter Horvath (PhD student)

  Klimaendringene har akselerert de siste tiårene, og verdens økosystemer er i rask endring. I Norge merkes dette godt i fjellheimen, med stadige rapporter om tilgroing med skog og tilsvarende tap av utsikt fra fjellhyttene. Langt mer alvorlig enn tap av utsikt, er det imidlertid at både planter og dyr som lever i fjellet, for eksempel høgfjellsklokke og fjellrev, mister leveområdene sine når skogen vandrer oppover. Skogens fremmarsj påvirker også i seg selv klimasystemet og kan bidra til å forsterke oppvarmingen ytterligere. Men hvor raskt kryper egentlig skogen oppover? Og skyldes det klimaendringer, gjengroing eller bare naturlig populasjonsdynamikk?

  Anders Bryn forteller om ny gjentaksregistreringer av tre- og skoggrenser i Norge, litt om årsakene til endringene, samt hvordan nye data kan samles gjennom folkeforskning.

  Anders Bryn er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, UiO, og leder studiene av skoggrensenes endringer i Norge.

  Tid: Onsdag 14. november kl 17:00
  Sted: Bobla, Meteorologisk institutt, Blindern.

  Etter foredraget blir det julemiddag og festtale ved Anton Eliassen.

  Meny:

  Forrett: Rakfisk anretning

  Hoevedrett: Pinnekjøttbuffet med vossakorv, rotmosstappe og poteter.

  Dessert: Riskrem

  Pris: 550 kr for medlemmer, 650 for ikke-medlemmer og 450 kr for studenter. (Vil du bli medlem?)

  Inviterer gjerne med deg en kollega og ta gjerne med ledsager! Meld dere på hver for seg.

  Påmelding innen 3. desember her: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf3HpLTniARxA6YYlvfZbHHCrLrMhG_Vo0PGsM26FZ-vRT-Ng/viewform

  V E L K O M M E N !

Referat fra årsmøte i Oslo Geofysikers Forening, torsdag 31. mai 2018.

Møtet fant sted i NVE sine lokaler i Middelthunsgate 29.
Det var 24 deltakere til stede, i tillegg til foredragsholder.

Konstituering av møtet:
Styrets leder Solfrid Agersten ønsket deltakerne velkommen.

Sak 1) Valg av ordstyrer.
Solfrid Agersten ble valgt.

Sak2) Valg av referent.
Pål Evensen ble valgt.

Sak 3) Godkjenning av innkalling.
Innkallingen ble godkjent.

Sak 4) Godkjenning av dagsorden.
Dagsorden ble godkjent.

Sak 5) Referat fra forrige årsmøte.
Pål gikk gjennom referatet, uten merknader fra møtedeltakerne. Referat godkjent.

Sak 6) Årsberetning 2017-2018.
Heidi gikk gjennom hovedpunktene i årsberetningen. Den fullstendige årsberetningen var vedlagt møteinnkallingen, og det var ingen merknader fra møtedeltakerne. Årsberetningen anses dermed godkjent.

Sak 7) Regnskap for året 2017.
Kasserer Ole Einar redegjorde for regnskapet i revidert stand. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8) Budsjett for året 2018.
Ole Einar redegjorde for budsjettet. 2 budsjettalternativ ble fremlagt. Det ene budsjettet baserte seg på uendret kontingent (250,- for ordinære medlemmer), mens et alternativt budsjett forutsetter at vi øker kontingenten til kr. 300,-. Dette gir (hvis 112 medl.) et overskudd på kr. 5 600,- i forhold til alt. 1 og balanserer omtrent for regnskapsunderskuddet i 2017. Dette kan f.eks. brukes til å finansiere julemøtene i DNVA, evt. også mer av bevertningen på medlemsmøtene (som et rekrutteringstiltak). Det ble en diskusjon rundt dette. De to alternativene ble tatt opp til votering, og det endte med følgende vedtak: Medlemskontingenten økes til 300,- og budsjettalternativ 2 godkjennes.

Sak 9) Innkomne saker.
Det var ikke meldt inn noen saker til møtet.

Sak 10) Valg.
Valgkomiteens representant Bjørn Harald Flobekk orienterte om komiteens arbeid.

Følgende styremedlemmer var på valg:
      Heidi Anette Grønsten (NVE) , har takket ja til gjenvalg
      Pål Evensen, pensjonist (tidl. MET), har takket nei til gjenvalg

Valgkomiteens forslag til nytt styremedlem:
      Jon Ove Hagen (UiO)

Følgende styremedlemmer var ikke på valg:
      Solfrid Agersten (MET)
      Galina Ragulina (NGI)
      Ole Einar Tveito (MET)
      Kjersti Gisnås (NGI)
Samtlige ble valgt med akklamasjon.

Revisorer har vært
      Dag Roger Kristoffersen (MET)
      Knut Helge Midtbø (MET)
Begge sa seg villige til å fortsette i vervet og ble gjenvalgt med akklamasjon.

Valgkomiteen har bestått av
      Bjørn Harald Hval Flobekk (MET)
      Christian Jaedicke (NGI)
      Miriam Jackson (NVE)

Etter forslag fra fjorårets årsmøte innfører vi rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år, og der ett medlem skiftes ut hvert år.
I år går Christian Jaedicke (NGI) ut og Valerie Maupin (UiO) kommer inn.

Sak 11) Eventuelt.
Styret ønsket innspill om rullerende møtedager, slik vi har praktisert siste halvår. Skal vi fortsette med møtestart kl. 17? 16 syntes å være i tidligste laget for mange. Skal vi forsøke med bevertning før foredraget? Krever i så fall forhåndspåmelding og egnet spiselokale.

Det kom forslag om å invitere vitenskapshistoriker Geir Hestmark til å fortelle om istidens oppdager, Jens Esmark.

Foredraget i forkant av årsmøtet:

Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE

Norske breer endrer seg – og det gjør også metodene for å kartlegge dem. Ved å kartlegge og forstå tidligere endringer forstår vi lettere fremtiden.

Landskapsmalerier fra 1800-tallet utgjorde det første «datagrunnlaget» for breenes utbredelse.
Først på slutten av 1800-tallet foretok man mer systematisk kartlegging av brefronter og morener i form av enkle skisser. Innmåling til de første gradteigskartene ble foretatt i Nord-Norge, og denne kartleggingen gir verdifull informasjon om utbredelse av breene på den tiden. Senere kom feltmålinger (teodolitt) og terrestriske foto. Kartene ble fremstilt med høydekurver. Fra 1950-tallet ble flyfoto tatt i bruk i kartleggingen og man begynte å produsere de nye M711/N50-kartene. Brekontoret ved NVE ble opprettet tidlig på 60-tallet og startet tidsserier med målinger. Analoge kart, også endringskart. Utover 1990-tallet ble analog kartlegging erstattet av digital fotogrammetri. Høydekurver ble erstattet av grid-data og punktsky-data.

På 2000-tallet tok man i bruk laserscanning fra fly (LIDAR). Dette er en svært nøyaktig metode for måling på snødekkede flater, men er kostbar. Fotogrammetri, LIDAR og bakkemålinger kan brukes til å kartlegge massebalanse. Ved reprosessering av gamle flyfoto kan en lage digitale ortofoto og sammenligne med nyere lasermålinger.

De seneste årene har droner vært et viktig kartleggingsverktøy. Disse er utstyrt med kamera og GPS, og gir ortofoto og høydemodell. Velegnet til kartlegging av brefronter, samt mindre breer og hendelser. Relativt lave kostnader.

Satellittbilder og satellittdata har over en lang periode vært sentrale i brekartlegging, og nytten har økt i takt med utviklingen innen satellitteknologi. Landsat har en oppløsning på 30 m og bruker multispektrale egenskaper til å kartlegge breer. Sentinel-satellittene har høyere oppløsning i rom og tid, og dataene er gratis (det europeiske Copernicus-programmet). Sentinel2 til brekartlegging, Sentinel3 til snødekke. Kan bla. overvåke bresjøer, sprekker og beregne hastighet, men ser ikke gjennom skyer. Den franske, kommersielle Pleiades-satellitten er høyoppløselig og brukes til kartlegging av breer og beregning av geodetisk massebalanse.

Oppsummering:
Historiske kart: tidligere utbredelse
Flyfoto: kan prosesseres på nytt
Laserskanning: svært nøyaktig, men kostbart
Høyoppløselige satellitter som Pleiades: høydedata og ortofoto
Sentinel: hyppige data til overvåking av bretilstand av alle breer
Drone: mindre breer, brefronter, tilleggsinfo, hendelser

Liss Andreassen er glasiolog og forsker ved Seksjon for Bre, snø og is ved NVE.

Etter møtet ruslet de fleste deltakerne over til restaurant Jacob Aall for en god prat og et godt måltid.

Trond Iversen holdt den 27.feb 2018 et engasjerende foredrag.

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper».

Et værvarsel blir laget via to steg:
1) Kartlegg alt ved tidssteg 0 (“analysefasen”)
2) Beregn tilstanden ved hjelp av likningene for videre tidspunkter (“prognosefasen”).

Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand. Edward Lorenz regnes som grunnlegger av den dynamiske meteorologien og la fram teorien med deterministisk kaos. Det vil si at det finnes en følsomhet i nåtilstanden som vil gi feil i prediksjonen. Feilen vil vokse med tiden. Et værvarsel må være bedre enn hva man kan forutsi ved hjelp av klimastatistikk. Værvarslet er atmosfærens tilstand ved et gitt sted en gitt tid. Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet.

ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» i november 2017. De kjører 51 medlemmer og har 91 høydenivåer. På MET har de MEPS (MetCoOp samarbeidets EPS system med 11 medlemmer). Vi ønsker ikke å helgardere, men å gi mest mulig eksakt informasjon og ikke mer enn vi har grunnlag for å si. Påliteligheten fordrer at ensemble spredningen og varslingsfeilen er perfekt avpasset slik at alle alternative utfall er dekket.

Det ble vist ferske eksempler fra starten av februar hvor det var liten spredning i ensemblene, og ganske sikre varsler med kaldt vær i Sør-Norge og varmt vær på Svalbard på grunn av et forutsigbart værsystem. Til sist fikk vi en gjennomgang av et interessant og aktuelt værfenomen «Sudden Stratospheric Warming» som skjedde 11-12 februar. Dette kommer fra en forstyrrelse i jetstrømmen som altså resulterer i varm luft i høyden. Det gjør atmosfæren stabil, da det blir kaldt i nedre lag i atmosfæren.

Et par nøkkelelementer som vi ble gjort klar over er om skalaen er for grov, vil skarp informasjon om det mest ekstreme været være upålitelig og jo mindre utstrekning på værsystemene, desto kortere varsler er pålitelige.

Tirsdag 31. mai 2018, kl. 17:00

Sted: NVE, Middelthunsgate 29 (Majorstua), Oslo.
Møterom Glomma

Møtet innledes med foredraget:
Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE (se neste fordrag i lista)

Dagsorden:

1) Valg av ordstyrer.

2) Valg av referent.

3) Godkjenning av innkalling.

4) Godkjenning av dagsorden.

5) Referat fra forrige møte.

6) Årsberetning for 2017-2018.

7) Regnskap for året 2017.

8) Budsjett for året 2018.

2 alternative budsjett blir fremlagt med forslag til tiltak for rekruttering.

9) Innkomne saker

10) Valg

Vel møtt!

Vi avslutter møtet med å gå ut å spise sammen!

Venstre: Dronefoto Nigardsbreen, 22. juni 2017 (Foto: NVE). Høyre:Sentinel-2 satellittbilde Hardangerjøkulen, 18. sept 2016.

Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE

Norske breer endrer seg – og det gjør også metodene for å kartlegge dem. På slutten av 1800-tallet ble innmåling til de første gradteigskartene foretatt i Nord-Norge, og denne kartleggingen gir verdifull informasjon om utbredelse av breene på den tiden. De første detaljerte brekart over Norge ble laget med landmåling, deretter ble terrestriske foto og så flyfoto benyttet som metode for å lage kart over breene. Utover 1990-tallet ble analog kartlegging erstattet av digital fotogrammetri. Fra 2000-tallet har laserskanning fra fly vært foretrukket metode for å kartlegge norske breer. I dag kan også satellittbilder og droner brukes til å gi nøyaktige høydemodeller og ortofoto over norske breer. NVE tar nå også i bruk data fra de nye Sentinel-satellittene til å kartlegge utbredelse og endringer av breer, måle brehastighet og overvåke bresjøer.

Liss Andreassen er glasiolog og forsker ved Seksjon for Bre, snø og is ved NVE.

Tid: Torsdag 31. mai kl. 17:00

Sted: NVE, Middelthunsgate 29, møterom Glomma

Foredraget etterfølges av årsmøte.

Velkommen!

Bildene illustrerer mini-tsunamien i Oslofjorden, forårsaket av Colorlines’ Magic og Fantasy (Foto: Tore Henning Larsen).

Mini-tsunamier fra skip, v/ John Grue, UiO

Bølgene dannes i form av en slags støt-impuls når store nok skip passerer over store nok bunnendringer, i stor nok fart. Selve bunnendringen er ca. like stor som middeldypet på disse stedene. Størrelsen og farten til skipet er viktige parametre. Feks. blir bølgene stadig dannet av Colorlines’ store skip, mens de noe mindre skipene til DFDS danner kun minimale slike bølger. Bølgehøyden vokser med farten i snaut 4. potens, og dermed øker erosjonen i snaut 8. potens. Dette betyr at 10 prosent økning i farten øker bølgehøyden med ca. 40 prosent, mens erosjonen dobles. Motsatt, en fartsreduksjon på 10 prosent halverer erosjonen.

Folk synes det er rart at bølgene har kommet lenge foran skipet. Dette skyldes nettopp at de går med gruntvannsfarten i fjorden dvs. med 20-25 m/s (fjorden er i snitt ca. 40-60 m dyp). Bølgene dannes lokalt i tid og sted, på en impulsiv måte, på samme måte som en tektonisk drevet tsunami, men altså på en skala bestemt av dybden i fjorden (40-60 m, sml. med havet med 4000-6000 m dyp).

Colorlines skip er verdens største cruiseferger (båter som tar biler) med et deplasement på ca. 36 000 tonn. Det er rapportert om slik bølgedannelse i New Zealand, Østersjøen og Venezia. Flaggruten Stavanger-Haugesund med 1 prosent av Colorlines deplasement dannet slike bølger i Bokafjorden og forsinket et broprosjektet der i 1989. I foredraget vil John Grue forklare mer om observasjoner og beregninger av fenomenet. En dokumentar finnes på:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tsunamien-i-oslofjorden-1.13633198

John Grue er professor i mekanikk ved Matematisk institutt, UiO. Han er foreløpig den eneste som har analysert fenomenet.

Tid: Torsdag 26. april kl. 17:00

Sted: NGI, Ullevål stadion. Kart

Velkommen!

Geofysikernes studentaften, UiO

Onsdag 21. mars 2018, kl. 17:00 vil vi igjen invitere til studentaften i Geologibygningen: Auditorium I, hvor tre studenter får mulighet til å presentere sitt arbeid. I år er det følgende studenter vi får gleden av å høre:

Ambient noise tomography at the Oseberg oil and gas field, North Sea
v/Charlotte Bruland, veileder Valerie Maupin, UiO

A rather recent technology has emerged showing that noise recorded by seismic sensors can be used to characterize the seismic structure in the area where the sensors are located. This technique is called ambient noise tomography. In this project, cable data from seismic sensors placed on the seafloor above the Oseberg oil and gas field is used to characterize the near-surface in an area used for waste disposal.

Daily cubesat imagery to observe and assess processes in the cryosphere
v/Bas Altena, PhD ved UiO, veileder Andi Kääb (foredraget vil være på engelsk)

Earth observation satellites have change in the last years from the size of a minivan to fit in your backpack. Currently, 150+ cubesats orbit in space and take pictures of the entire Earth’s surface, every day, with 3 meter resolution. This is an unique opportunity for gaining knowledge of the Cryosphere, as we are now able to observe fast changes on a large scale. In this presentation several highlights will be given to illustrate this new era of remote sensing.
Det var for en liten stund siden en sak i Titan om dette: https://titan.uio.no/node/2498

An analysis of an extreme weather event
v/Franziska Hellmuth, veileder Richard Moore, MET Foredraget vil være på engelsk
During Christmas 2016 an extreme weather event occurred and influenced the local infrastructure in Norway. At the same time three additional instruments (Multi-Angle Snowflake Camera, Precipitation Imaging Package, and a Micro Rain Radar) were installed at the Haukeliseter measurement site during winter 2016/2017. These instruments are used in an optimal estimation retrieval to estimate the snowfall accumulation at the ground. In addition, MEPS got operational in November 2016. Preliminary comparison between MEPS and surface measurements show an overestimation of snowfall accumulation with longer lead time.

Det er en rekke spennende tema studentene vil ta opp på årets studentaften. Ta med deg kollegaer og benytt anledningen til å se hva som rører seg i ulike fagfelt på studiefronten.

Tid: Onsdag 21. mars 2018, kl. 17:00

Sted: UIO, Geologibygningen, Auditorium I

M Ø T E T   A V S L U T T E S   M E D   P I Z Z A !

Velkommen!

Hva kan seismologiske data fortelle oss om prøvesprengningene i Nord-Korea?

OGF-møte mandag 22 januar 2018 på Meteorologisk Institutt ved Tormod Kværna (NORSAR)

De første prøvesprengningene frem til forbudet i 1993

Før 1963 ble det foretatt flere lovlige prøvesprengninger for forskningsformål. Dette var før man visste hvor skadelige slike tester er, og testene benyttes fremdeles for forskningsformål. I 1963 inngikk stormaktene en prøvestansavtale som gjaldt sprengninger i rommet, i atmosfæren og i vann. Underjordiske tester var fremdeles lov, da dette var mindre skadelig. Målet var å også få til en avtale for underjordiske tester, men på dette tidspunktet hadde man ikke gode nok teknikker for å overvåke slik aktivitet. Etter dette ble det foretatt en flere store underjordisk tester, blant annet i 1971 i Aleuteans, Alaska, hvor man opplevde en 4 m forflytning på overflaten selv om den ble blåst av på 2 km dyp! Dette resulterte i store skader på overflaten. I 1996 vedtok man fullt forbud mot kjernefysisk aktivitet under “Conference on Disarmament in Geneva”. NORSAR er teknisk ansvarlig for Norges side i denne avtalen. Det ble behov for et system for å overvåke aktivitet, og seismiske verktøy viste seg å være nyttige!

Prøvesprengninger i Nord-Korea etter 2006

Etter 1996 har det likevel vært detektert flere brudd: i 1998 utførte Pakistan to sprengninger og India en. Siden 2006 har imidlertid Nord-Korea utført hele 6 tester: 2006, 2009, 2013, 2016, 2017. Den siste var vesentlig større og sannsynligvis en hydrogenbombe. Seismiske signaler fra disse har blitt registrert over hele verden, og ved se på likheter i bølgeform og små relative tidsdifferanser mellom signalene har det vært mulig å lokalisere de seks eksplosjonene med stor nøyaktighet. Prøvesprengningen den 3. september 2017 hadde en styrke på 6.1, noe som var 10 ganger større enn noen av de foregående hendelsene. 8 minutter etter prøvesprengningen den 3. september 2017 ble det observert et «jordskjelv» med styrke 4.1, og de påfølgende analysene konkluderte at dette skyldes en kollaps inne i fjellet av hulrommet etter prøvesprengningen. I tillegg har det i tidsperioden september til desember 2017 blitt observert signaler fra flere små jordskjelvlignende hendelser på eller i nærheten av det nordkoreanske testområdet.

Overvåkning av prøvesprengninger

Jordskjelv danner skjærenergi som observeres i større grad på de sekundære bølgene, mens kjernefysiske hendelser i stor grad har kompressjonsenergi som representeres i primærbølger. Man vet også at rystninger dypere enn 5 km er jordskjelv, som også har lange overflatebølger. De to signalene kan derfor skilles ved hjelp av seismiske måleinstrumenter.

Det finnes i dag et globalt system med over 300 målestasjoner, hvor de mest følsomme stasjonene er i Sør-Korea og Russland. I Norge finnes blant annet stasjoner i Hedmark (nøkkelstasjon PS27), ARCES PS28, i Bardufoss, på Platåfjellet og Janssonhaugen ved Longyearbyen, Svalbard, og på Jan Mayen. Stasjonene består av som regel av seismometer i brønner/borehull i grunnfjell som måler rystelser i bakken, og er lite synlige i terrenget.

Usikkerhet i beregningene

P-bølgene fra prøvesprengninger øker med en part på 0,7 – 1,4 sek per 10 km, og endrer seg nedover i mantelen og jordskorpen. Disse blir fanget opp av en rekke stasjoner, og tidsdifferansen i observasjonene gjør at man kan lokalisere hvor sprengingen er utført. Den første testen i Nord-Korea ble kun registrert av 22 stasjoner, og gav en plassering innenfor 30×30 km.

Usikkerheten skyldes både at det er vanskelig å plukke ut signalet på mange av stasjonene, og at man har en feil i jordmodellen. Man bruker en radiell symmetrisk jordmodell, hvor 1 sek feil gir nesten 10 km feil i lokasjon. Siden jorden ikke er radielt symmetrisk, og det er store variasjoner i jordskorpen som ikke er kjent, innfører dette en gjennomsnittsfeil på 0.5 – 1 sek kun fra modellen. Dersom man har hendelser nært hverandre kan man imidlertid studere variasjonen av hendelsene i forhold til hverandre. Da vil kan kunne finne nøyaktig relativ posisjon mellom hendelsene, og de senere hendelsene fra Nord-Korea (utenom den siste) er derfor plassert ganske nøyaktig.

Krysskorrelasjon brukes også for å identifisere små hendelser. Stasjonene i Sør-Korea og østlige Russland er brukt for å detektere etterskjelv etter hendelsene i Nord-Korea. Inversjon av bølgeformene viser at det ved enkelte av målingene har funnet sted en kollaps av huleformasjon. Siste smell var en kollaps på hele 50 meter 8 min etter hendelsen. Den største testen i 2017 er antatt lokalisert 5-7 km nord for det tidligere testområdet. Det er også registrert flere mindre skjelv i samme fjellområde som den store testen i september 2017, men disse er mindre og mere jordskjelvlignende.

Estimering av sprengkraft oppgis på Richerts skala, og avhenger porøsiteten til fjellet. Observasjon av magnitude og amplitude benyttes inn i en empirisk modell for å finne styrken på Richters skala. Den empiriske modellen har en K-verdi som representerer porøsiteten i fjellet. Alle målingene legges inn i modellen, og man oppgir et middel av resultatet av disse. Det vil imidlertid alltid være en usikkerhet, som kan være så mye som 0.35. I Nord-Korea har vi ikke målinger, så vi vet ikke K-verdien eksakt. Det er derfor vanskelig å få et eksakt tall, og usikkerheten er enda større.

Kan vi stole på værvarsler når været er uforutsigbart? v/ Trond Iversen

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper». Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand. Det tok omkring 75 år før dette prinsippet til en viss grad ble realisert i praksis med en numerisk-matematisk modell med global dekning. Dette var ved Det europeiske værsenteret (ECMWF) i Reading, UK, der Norge ble fullt medlem så sent som i 1989.

I mellomtiden hadde Edvard N. Lorenz over en 20-års periode ettertrykkelig demonstrert at Bjerknes’ idé nok var vel optimistisk formulert. Atmosfærens utvikling er notorisk ustabil, slik at små forstyrrelser vokser både i størrelse og romlig utstrekning («sommerfugleffekten»). Dette betyr også at den minste usikkerhet i vår viten om nåtilstanden vil vokse og ødelegge nøyaktigheten i værvarsler; været er i sin natur ikke forutsigbart på en måte som for eksempel kan sammenlignes med planetenes bevegelser. Allikevel er tilstandene mindre ustabile, og dermed været mer forutsigbart, noen steder og noen ganger enn ellers.

Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet. Gode værvarsler skal inneholde mest mulig informasjon til nytte for brukerne, men samtidig ikke mer informasjon enn at man kan stole på den. For å få til dette, anvendes metoder som beregner usikkerheten i værvarslene a priori. ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» (nå forkortet til ENS) i november i fjor. I dette foredraget vil vi snakke litt om historien, men også diskutere muligheter og begrensninger for moderne værvarsling til mest mulig nytte for hver bruker.

Trond Iversen jobber som forskningsprofessor ved MET og Prof II ved UiO (Inst for geofag). Forskningstema: Numerisk værvarsling, atmosfærens prediktabilitet, ensembleprognoser opp til 2 døgn, Langtransport av luftforurensning, global og regional klimamodellering, klimaeffekter av aerosoler. Han har tidligere jobbet som forsker ved NILU, MET og vært professor ved UiO med undervisning og veiledning i meteorologi. Han har også hatt forskningsopphold ved ECMWF og ved RMI, Brussel.

Tid: Tirsdag 27. februar 2018, kl 17:00

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern

Møtet avsluttes med sosialt samvær.

For å beregne bestilling av mat er det fint om du melder deg på her innen fredag 23. feb:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSeJ7qTrj1YRqReM-jny8kKLxmHhBbBGA2WDRkXimrtE1lisMA/viewform

Vel møtt til medlemsmøte!

Illustrasjon: NORSAR

Hva kan seismologiske data fortelle oss om prøvesprengningene i Nord-Korea?
v/Tormod Kværna

I tidsrommet fra oktober 2006 til september 2017 har det blitt satt av seks underjordiske prøvesprengninger i Nord-Korea. Seismiske signaler fra disse har blitt registrert over hele verden, og ved se på likheter i bølgeform og små relative tidsdifferanser mellom signalene har det vært mulig å lokalisere de seks eksplosjonene med stor nøyaktighet. Prøvesprengningen den 3. september 2017 hadde en styrke på 6.1, noe som var 10 ganger større enn noen av de foregående hendelsene. 8 minutter etter prøvesprengningen den 3. september 2017 ble det observert et «jordskjelv» med styrke 4.1, og de påfølgende analysene konkluderte at dette skyldes en kollaps inne i fjellet av hulrommet etter prøvesprengningen. I tillegg har det i tidsperioden september til desember 2017 blitt observert signaler fra flere små jordskjelvlignende hendelser på eller i nærheten av det nordkoreanske testområdet. Vi benytter avansert dataprosessering til å karakterisere disse signalene og til å legge føringer på skjelvenes lokaliseringer.

Dr. Tormod Kværna er seismolog, og leder av R&D Seismologi/Nuclear Test Ban Monitoring, NORSAR.

Tid: Mandag 22. januar 2018, kl. 17:00

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern (Kart)

Møtet avsluttes med sosialt samvær og litt mat.

Vel møtt til medøemsmøte!

Vi inviterer alle medlemmer til årets julemøte tirsdag 10.des kl. 18, Tallhall på Meteorologisk institutt!

Vi begynner med et spennende foredrag av Joeseph H. Lacasce (UIO) med tittelen “Fysisk oseanografi, et skandinavisk eventyr”:

Det er ikke viden kjent, men studiene av fysisk oseanografi – fysikken til havet – har sitt utspring i Skandinavia. Dette inkluderer pioneroberservasjonene til Fridtjof Nansen, teorien om grenselag til Vagn Walfrid Ekman, det banebrytende arbeidet til Harald Sverdrup og det teoretiske arbeidet til Carl Gustav Rossby. Som et resultat har vi “Ekman lagene”, “Sverdrup transport” og “Rossby bølger”. Det vil bli gitt en guided tur gjennom denne fasinerernde utviklingen innenfor fysisk oseanografi.

Foredraget ble også holdt på UiO våren 2020, og kan sees i sin helhet på denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=5Hwjj6C24EE&feature=youtu.be

Deretter blir det 3-retters middag bestående av:

• Forrett: Toast med Skagenrøre
• Hovedrett: Helstekt Entrecote
• Dessert: Sjokolademousse

+ inkludert drikke, kaffe og kaker.

Pris: kr 600 for medlemmer, og kr. 700 for ikke-medlemmer.

Betaling gjøres med vips eller direkte til vår bankkonto (jf. info i påmeldingsskjema).

Tid: Tirsdag 10. Desember kl.18:00.

Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Blindern.

Joeseph H. Lacasce (UiO) holdt før julemøtet 10. desember et foredrag med tittelen “Fysisk oseanografi, et skandinavisk eventyr”:

Foredraget ble også holdt på UiO våren 2020, og kan sees i sin helhet på denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=5Hwjj6C24EE&feature=youtu.be

«Ice On Fire» – Fra klimaforskning til rød løper i Cannes. v/forsker Cathrine Lund Myhre, Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Oscar®-vinneren Leonardo DiCaprio med støttespillere ønsket å gi en stemme til forskere som jobber utrettelig i frontlinjen mot klimaendringer. Klimaendringer som skjer her og nå, og som er veldig synlige. Planleggingen av filmen begynte i 2014 og innspilling og intervjuer med forskere foregikk i 2017. Filmen er tredelt; den tar for seg klimaendringene som skjer, fokuserer på forskningen som ligger bak dagens klimavitenskap og de innovative løsningene som allerede finnes. Det norske bidraget kan tilskrives CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate – et Senter for Fremragende Forskning) og forskningsprosjektet MOCA (Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere) som ble ledet av NILU.

Metan (CH4) er den nest viktigste klimapådriveren ifølge IPCC. Det er registrert en økning i atmosfærisk konsentrasjon siste 40 år, og spesielt i perioden 2005 og til d.d. 40% er fra naturlige kilder (dyr, hav, innsjøer og vulkaner) og 60% fra menneskeligskapte kilder (fossilt brensel, jordbruk og avfall mm). Utslipp av metan er veldig temperaturavhengig, slik som utslipp i forbindelse med tining av permafrost. Zeppelin observatoriet i Ny-Ålesund (Arktis) har gitt oss unike og lange måleserier av metan og andre sporgasser i atmosfæren. I MOCA-prosjektet var bla. fokus rettet mot om metan som kommer fra havets bunn når atmosfæren, og hva er konsentrasjonen ved havoverflaten i forhold til det som måles ved Zeppelin? Funnene støtter andre studier som indikerer at dagens hav-atmosfære fluks av metan er liten.

Konklusjonen for metan så langt er at utslippene de siste år ikke er fullt ut forstått. Metan har en GWP (Global Warming Potenital) 32 ganger høyere enn CO2. Nivåene har økt uforståelig siden 2005-2006. Paris-avtalen står på spill, enten må utslippstrenden av metan reverseres, eller så må kuttene i CO2-utslipp intensiveres.

«Ice On Fire» er en dokumentarfilm på 91 min lansert av HBO, med premiere under filmfestivalen i Cannes 22. mai 2019. Se traileren her https://www.youtube.com/watch?v=Elf0RFBhr8I

Rask og presis beregning av luftbåren spredning av gass i Oslo.
v/Hannibal Fossum, FFI

“Et godstog sporer av mellom Alna og Oslo sentralstasjon. En av vognene inneholder 55 tonn svoveldioksid. Vognen begynner å lekke etter avsporingen, og giftig gass sprer seg fra skadestedet. Hvor sprer gassen seg? Hvilke områder av byen er i fare de neste timene? Hvor mye gass vil nå befolkningen, og hva kan de helsemessige konsekvensene bli? Hvor mye tid har rednings-mannskapene?”

Luftspredning spredning av gasser er betydelig forskjellig i urbane områder sammenlignet med spredning i ubebygd landskap. Bygninger i byer gir ekstra turbulens og miksing av lufta; på gatenivå får man gatekanalisering eller skyggeeffekter fra bygninger som kan endre den gjennomsnittlige vindretningen fullstendig sammenlignet med meteorologiske forhold. Computational fluid dynamics (CFD) har blitt et populært verktøy for nøyaktig spredningsmodellering de siste årene, til tross for tunge og relativt tidkrevende beregninger.

I et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og U.S. Naval Research Laboratory var ønsket å kombinere fysisk høykvalitetsmodellering (CFD) med et raskt og brukervennlig spredningsmodelleringsverktøy ved utnyttelse av forhåndsberegnede data. Verktøyet, kalt CT-Analyst, er basert på forhåndsberegning av omfattende CFD-simuleringer for et ønsket geografisk område, men hvor resultatene brukes som en “oppslagstabell”. Verktøyet er lett og raskt å bruke; og ved å flytte utslippspunktet på kartet eller justere vindretningen kan man umiddelbart se resultatet. En pilotversjon er produsert for 150 km2 av Oslo by (se bilde), og Oslo brann- og redningsetat er involvert i utviklingen av verktøyet i Norge og har allerede mannskap som kan bruke programvaren – nesten uten kursing.

Tidspunkt: torsdag 10. okt, kl 17:00

Sted: Tallhall, Meteorologisk Institutt, Blindern

Velkommen!

Microplastic in Sediments from the Arctic to the Tropics
v/Hans Peter Arp, NGI

Several estimates have indicated there are likely orders of magnitudes more plastic litter and microplastic on the sea floor than on the sea surface; however, there lacks actual data to verify this. There further also lacks a general understanding of the processes by which microplastic sinks. It is the objective of this work to better survey the presence of microplastics in diverse oceanic environments, as well as to better understand the weathering and sinking processes that can cause microplastic to sink and accumulate in sediments.

Column experiments were performed to measure sinking rates for diverse pristine and weathered microplastic particles at different temperatures and salt conditions. The results, as well as similar studies from the literature, were compared with a recently developed model based on the drag coefficient and the Reynold’s number, which can be used to generalize the effect of different seawater and microplastic particle changes with weathering under still conditions. Further, a novel, efficient method to quantify microplastic in sediment, based on density separation followed by chemical digestion, has been used to quantify microplastics in benthic sediments from sampling areas that cover large scale geographical areas, including the Norwegian Continental Shelf and the coast of Havana.

Relatively high quantified concentrations of microplastics in the studied sediment samples were observed, agreeing with expectations there are orders of magnitude more microplastic in sediment than on the sea surface. Many microplastic consisted of low density polymers, which can sink to the sea floor due to weathering processes like aggregation with weathered algae. These field observations, as well as the model in development to account for the sinking behaviour of microplastic under weathering, are further steps in understanding how the vast majority of microplastic most likely ends up in the sediment.

Tidspunkt: torsdag 7. nov, kl 17:00

Sted: NGI, Sognsveien 70, Oslo

Velkommen!

Microplastic in Sediments from the Arctic to the Tropics
v/Hans Peter Arp, NGI

Ice On Fire er en dokumentar lansert av HBO, og 22. mai hadde filmen premiere under filmfestivalen i Cannes. Filmen er produsert og fortalt av Oscar®-vinneren Leonardo DiCaprio og regissert av Leila Conners. Filmen tar for seg klimaendringene som skjer, og fokuserer på forskningen som ligger bak dagens klimavitenskap samt de innovative løsningene som allerede finnes. Dette presenteres gjennom intervjuer med forskere med ekspertise i de ulike fagområdene som berøres. Fra Norge deltok Cathrine Lund Myhre ved NILU – Norsk institutt for luftforskning sammen forskere fra CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) i filmen.

Hvordan er egentlig veien fra en mastergrad og doktorgrad ved Kjemisk institutt på Universitet i Oslo, via daglig forskerjobb på NILU på Kjeller, og så en tur ned den røde løperen i Cannes med Leonardo DiCaprio? Vitenskap og prioritering av formidling står i sentrum for dette, og foredraget tar for seg den vitenskapelige kjernen norsk forskere bidro med i filmen. Den norske tilstedeværelsen kan tilskrives CAGE (som er et Senter for Fremragende Forskning) og forskningsprosjektet og MOCA (Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere) som ble ledet av NILU. Foredraget vil belyse en del av resultatene av dette samarbeidet, fokusert rundt forståelse av Arktis – metan – hav – atmosfære – klima, og gi en oppdatering om den siste metanutviklingen. I tillegg forteller foredraget historien bak filmen «Ice On Fire», og viser hvor spennende og betydningsfullt det er å ta forskningsformidling på alvor.

Tidspunkt: torsdag 5. september 2019, kl. 17:00

Sted: NGI (Bobla), Sognsveien 72, vis á vis Ullevål stadion

Velkommen!

Vi ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til følgende medlemsmøter denne våren:

• Onsdag 12. februar, UIO. Temakveld om Snø (studentaften).
• Onsdag 11. mars, UIO. Overvann – nytt forvalteransvar for NVE.
• Torsdag 28. mai, NVE. Foredrag (tittel kommer), og Årsmøte.

Alle ordinære medlemsmøter starter kl. 17:00, og varer ca 1 time. Etter foredraget kan de som ønsker bli med på en prat og en matbit.

Velkommen!

Referat fra årsmøte i Oslo Geofysikers Forening, torsdag 28. mai 2019.

Møtet fant sted i NVE sine lokaler i Middelthunsgate 29.

Det var 24 deltakere tilstede under årsmøtet. Under foredraget var det 6 personer i tillegg pluss foredragsholder.

Konstituering av møtet:

Styrets leder Solfrid Agersten ønsket deltakerne velkommen.

Sak 1) Valg av ordstyrer.

Solfrid Agersten ble valgt.

Sak2) Valg av referent.

Heidi A. Grønsten ble valgt.

Sak 3) Godkjenning av innkalling.

Innkallingen ble godkjent.

Sak 4) Godkjenning av dagsorden.

Dagsorden ble godkjent.

Sak 5) Referat fra forrige årsmøte.

Solfrid leste opp referatet. Referat ble godkjent.

Sak 6) Årsberetning 2018-2019.

Heidi presenterte OGF’s aktiviteter det siste året. Den fullstendige årsberetningen var vedlagt møteinnkallingen, og det var ingen merknader fra møtedeltakerne. Årsberetningen ble godkjent.

Sak 7) Regnskap for året 2018.

Styrets leder gikk gjennom regnskapet, som dessverre gikk i minus, tatt i betraktning et lavere antall medlemmer enn året før og større regning enn ventet på julemøtet pga momspåslag.

En kort mail fra revisor med bekreftelse på at regnskapet var revidert og godkjent ble fremlagt. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8) Budsjett for året 2019.

Det var for 2019 foreslått et budsjett basert på at julemøte holdes på Vitenskapsakademiet. Dette ville medføre et relativt stort minus, noe som ikke er bærekraftig for foreningens økonomi på sikt sett i lys av en reduksjon i antall betalende medlemmer senere år. Vedtak: Budsjettet for 2019 må styres mot balanse. Årsmøtet ba styret finne en måte å arrangere julemøte i 2019 på som ikke medfører et budsjett med underskudd.

Sak 9) Innkomne saker.

Det var meldt inn en sak til diskusjon i møtet: wikipedia har noe manglende beskrivelse av geofysiske emner på norsk. Er det noen medlemmer som ønsker å ta en arbeidsøkt med å oppdatere? Representant fra NGF fortalte at de har redigert sin egen artikkel der og noe tilhørende om geofysikk. Representant fra Meteorologisk institutt fortalte at de har samarbeid med store norske leksikon og har fokus på å legge ut artikler der.

Årsmøtet anbefalte styret å diskutere saken og lodde stemningen blant alle medlemmer om noen ønsker å bidra.

Sak 10) Valg.

Valgkomiteens representant Miriam Jackson orienterte om komiteens arbeid.

Følgende styremedlemmer var på valg:

Solfrid Agersten (MET) – tar helst ikke gjenvalg

Galina Ragulina (NGI) – tar ikke gjenvalg

Ole Einar Tveito (MET) – tar gjenvalg på et år om ingen annen kandidat er funnet

Kjersti Gisnås (NGI) – tar gjenvalg på 2 år

Følgende styremedlemmer var ikke på valg:

Heidi Anette Grønsten (NVE)

Jon Ove Hagen (UiO)

Leonor Tarrasón (NILU) stiller til valg.

Styret har hatt seks personer en tid, men går nå tilbake til fem faste medlemmer.

Styrets sammensetning ble godkjent ved akklamasjon:

Heidi Anette Grønsten (NVE) (2018)

Jon Ove Hagen (UiO) (2018)

Ole Einar Tveito (MET) (ett år)

Kjersti Gisnås (NGI) (to år)

Leonor Tarrasón (NILU) (to år)

Revisorer har vært

Dag Roger Kristoffersen (MET)

Knut Helge Midtbø (MET)

Dag Roger gikk dessverre bort i april etter mange års trofast innsats.

Knut Helge var villig til å fortsette i vervet og ble gjenvalgt.

Årsmøtet ga Knut Helge og valgkommiteen fullmakt til å finne en revisor til som erstatter etter Dag Roger til neste års revisjon.

Valgkomiteen har bestått av

Bjørn Harald Hval Flobekk (pensjonist)

Miriam Jackson (NVE)

Valerie Maupin (UiO) (2018)

Med rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år går Bjørn Harald Hval Flobekk (MET/pensjonist) ut i år og Eivind Martinsen (MET) kommer inn.

Sak 11) Eventuelt.

• Styret foreslo – etter prinsipp fra NGF – å slette de medlemmer som ikke har betalt på tre år fra kontaktlista.
• Rekruttering:
  • Årsmøtet oppmuntret styret til å purre på betaling av medlemskontingenten, da det er fort å glemme.
  • Styret benytter nøkkelpersoner i ulike arbeidssteder til å reklamere for OGF og medlemsmøtene. De som var til stede var positive til å bidra.
• Forslag til tema i møter:
  • Tidevannsbølgekraft
  • Solceller og hydrogen
  • CO2 backtracking

Foredraget i forkant av årsmøtet; “Esmark – Istidens oppdager”:

Professor i biologi og vitenskapshistoriker Geir Hestmark holdt et engasjerende foredrag basert på sin bok om bergmannen Jens Esmark. Esmark (1762) vokste opp på Nord-Jylland i Danmark som sønn av en prest. Houlbjerg kirke har stått der siden 11. århundre og viser bruk av steiner i ulike bergarter – av flyttblokker spredt rundt i landskapet. Disse bergartene finnes ikke i Danmark, men kommer fra Norge og Sverige. Det er eksempler på svensk granitt i Berlin, og store og små blokker av ulike bergarter ligger strødd i det norske landskapet.

Esmark droppet ut av teologi- og medisinstudier, men droppet inn på mineralogi, og eksperimentalfysikk og meteorologi , noe som førte til brudd med faren. Han fikk tilbud om studie på bergverkseminarium på Kongsberg, hvor sølvverket hadde eksistert siden 1623. Han var med og oppdaget Larvikitten, nå kjent som Norges nasjonalbergart og stor eksportvare. I 1794-95 gikk han fra bergverk til bergverk i sentral Europa og er opphav til 3000 steinprøver på geologisk museum.

Da sølvverket nedlegges i 1805 blir Esmark privat entreprenør. Han var svært vitenskapelig strukturert med tre meteorologiske målinger hver dag av lufttrykk, temperatur og vær. Disse måleseriene er verdifulle selv i dag og det er publisert artikkel i «Climate of the past» tidsskriftet (Nordli og Hartmark). Han lagde selv instrumentene og benyttet kvikksølv til temperaturmålingene og trykkmålingene benyttet han også til høydemålinger og var pioneer i dette arbeidet og som samler av 2000 meter topper i Rondane. Han dokumenterte høyden på tregrensen og snølinjen. En istid er per definisjon når snølinjen går ned i havet. Han ønsket å finne ut om tregrensen synker mot polene. Han samarbeidet med botaniker Christen Smith og hadde kommunikasjon med mange pionerer som hadde observasjoner og presisjonsmålinger av isbreer. Kong Christian Fredrik utnevner ham i 1814 til den første professoren i bergstudier, ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania.

I 1823 er han og Nils Otto på en rundreise i Sør-Norge. I Lysefjorden finner de en morenerygg kun 60 moh tvers over en dal (Esmark-morenen). De ser glattskurt konglomerat og går en runde langs vestlandskysten til de beveger seg østover gjennom en vanlig, men krevende ferdselsvei i Sunnadalen i Nordfjord. Der er det en rest av Jostedalsbreen og de gjenkjenner samme type morene struktur som de så i Rogaland (102 moh, Otta Tanks morene, Skjåk), samt slipte berg. Dette blir erkjennelsens punkt og deretter kommer de til blokkterrenget ved Mjøsa. Esmark bevisfører da at isbreer var årsaken bak flyttblokkene og utgir «Bidrag til Jordklodens Historie» i april 1824. Ja, hele Norge med sitt relieff og morener i hvert dalføre og blanding av store og små steinblokker og slipskurte berg er bevis for erosjon av isbreer. Han fremførte også en teori om endringer i jordens elliptiske bane som forklaring på hvorfor klimaet var kaldere tidligere. Disse årsaksforholdene er anerkjent også i dag.

Etter møtet ruslet de fleste deltakerne over til restaurant Jacob Aall for en god prat og et godt måltid.

Vindkraft er i vinden v/Øyvind Byrkjedal

Det foregår en rask økning i utbyggingen av vindkraft i Norge og det er stor debatt om naturinngrepene. Øyvind Byrkjedal fra Kjeller Vindteknikk ga oss en interessant oversikt over utviklingen og forklarte om de detaljerte målinger og beregninger av vindprofilene som gir grunnlag for utbyggingen. Det er vanskelig å måle nøyaktige vindprofiler. Vindprofilet avhenger av terrengformen som gir friksjon og styrer luftstrømmen. Det gjøres målinger i master som gjerne er 80 m eller høyere over bakken. På dette datagrunnlaget lages det prognoser for årsverdier og årsfordelingen av vinden. Effekten til en vindturbin avhenger av rotorbladenes lengde og areal. Dermed har tendensen vært å bygge stadig større vindmøller. Rundt år 2000 var de største møllene 70 m høye med 40 m lange rotorblad. I dag bygges det møller som er over dobbelt så høye og med rotorblad på 80 m. Effekten øker også med tredje potens av vindhastigheten, men bare opp til en hastighet på 10-12 m/s som er den optimale vindhastigheten for maksimal produksjon. Høyere vindhastigheter klarer ikke møllene å utnytte og ved for mye vind må de stenges.

Vindmøller har en lang historie selv om det er først de siste 10-20 årene at vi har sett storstilt utbygging. Allerede ei 1916 ble det bygd en vindmølle for strømproduksjon på Andøya og på ferden med Fram over Polhavet bruket Nansen en vindmølle til å produsere strøm til lys om bord i skuta. Kostnaden ved produksjon av vindstrøm har falt fra over 50 øre pr kWh for ti år siden til under 30 øre pr. kWh i dag. Det vil si at det i dag koster omlag det samme å produsere 1 kWh fra vind som det gjør fra vannkraft. En vindturbin i dag har tjent seg inn allerede etter 6 mnd. Da produserer den mer strøm enn det har kostet energi å produsere og installere den.

Også i Europa har vi sett en tilsvarende rask økning i utbygging av vindkraft med en firedobling siden 2005. Det produseres nå nesten 190 GWh som er 14% av det totale strømforbruket. I noen land er det enda større, Danmark får ca. 40 % strøm fra vindkraft.

Vi står foran en stor landbasert utbygging i åra som kommer. Utbygging i havområdene har et stort potensial, men foreløpig er teknologien ikke god nok til storstilt utbygging annet enn i svært grunne områder.

Under studentaften med tema Geofare den 19. mars ble følgende presentert:

1. Ingar Haug Steinholt, masterstudent med oppgave ved Geofag, UiO:

“Identifisering og modellering av masseførende vassdrag”

Ingar orienterte om ulike teknologier og modellering for kartlegging og overvåking av sediment-transport i utsatte elver. En metode er å kartlegge sediment-kilder, hvor de oppstår og hvor de avsettes. Dette kan gjøres ved å kartlegge terrenget ved hjelp av Lidar-data, altså laser-skanning fra droner eller fly. Dermed kan det lages terrengmodeller og foretas nøyaktige volumberegninger. De har brukt flommen i Kvam i Gudbrandsdalen som studieområde. Der har det vært flere store flommer med ødeleggende massetransport langs elveløpet ned mot sentrum av tettstedet. Flommen i 2013 fraktet med seg 150 000 m3 masser som ble avsatt langs elveløpet og elvevifta nedover i sentrum der mange hus ble ødelagt. Han presenterte også en modellberegning av sediment-transporten ved bruk av en modell utviklet i USA, modellen HEC-RAS, (Hydrologic Engineering Center’s River Analysis System). Det er imidlertid store usikkerheter i modellberegningene. Modellen beregner massetransport ved blant annet å analysere skjærkrefter og skjærspenninger i massene, men det er ikke lett å få pålitelig input data.

2. Katrine Mo (NGI) med sin masteroppgave fra NTNU:

“Vil Prekestolen rase? Stabilitetsanalyser”

Katrine har forsøkt å se på stabiliteten av Prekestolen. Det er 600 m loddrett fall fra platået og ned til fjorden og det er observert flere sprekker men ikke gjort systematisk kartlegging. Hun har forsøkt å analysere sprekkemønsteret i fjellveggen ved hjelp av svært nøyaktige terrengmodeller. Terrengmodellene lages ved hjelp av fotogrammetri med data fra laserskanning av fjellsiden med droner og fra høyoppløselige bilder tatt med speilreflekskamera fra helikopter. Hun har klart å kartlegge ulike sprekkemønster, men for å vurdere risikoen for skred må det også gjøres nøye kartlegging av geologien. Fjellet består stort sett av granittiske gneiser og porfyrisk granitt, særlig gneisen er veldig stiv. Det er vanskelig å trekke konklusjoner om risikoen for skred ut fra analysene, men en har fått god kartlegging av dagens sprekkemønster som grunnlag for overvåking og videre analyser.

3. Frida Liv Bjørn-Hansen, masterstudent med oppgave ved Geofag, UiO:

“Åknes – hvor er vannet?”

Frida-Liv orienterte om problematikken rundt mulig skred fra Åkneset og presentert ulike scenarier for størrelsen på et potensielt ras. Åkneset har sprekker som er målt til 60 m dybde. Det er bevegelser i systemet og disse endres i takt med vanntilførselen. Sprekkeutviklingen har vært overvåket siden 2004 med registreringer hver time. Frida skal i sin masteroppgave forsøke a å analyser vannbalansen i Åkneset. Hvor blir det av vannnet? Hvordan dreneres det og hva er oppholdstiden for vann i systemet? For å svare på noe av dette har hun gjort målinger og analyser av vanntilførselen og utløpsmengden gjennom en sommersesong. Hun forsøker også å se på hydrogeokjemien for å kunne si noe om oppholdstiden av vann i fjellet. I deler av vannsystemet er det kort oppholdstid der ledningsevnen av vannet ut er omtrent den samme som i tilførselen av regnvann, men i andre deler er det betydelig lenger oppholdstid med dypere drenering.

Brit Lisa Skjelkvåle holdt et inspirerende foredrag om prosjektet «Go North» eller «Geosciences in the northern Arctic». Prosjektet er ikke finansiert, men det er utarbeidet et detaljert program for innholdet. Alle de sentrale aktuelle institusjonene i Norge deltar i prosjektet, både Universitetene og instituttsektoren. Formålet er å utvikle et omfattende tverrfaglig program for utforsking av hav og sokkelområdene i nord, fra Svalbard til den sentrale spredningsryggen (Gakkelryggen), med fokus på havbunnen, undergrunnen og vannsøylen. Gakkelryggen, tidligere også kalt Nansenryggen, er en spredningsrygg mellom to kontinentalplater som åpner seg svært sakte, bare ca. 0,7 cm pr. år, men den midt-Atlantiske ryggen åpnes med vel 2 cm pr. år.

Planen er å benytte det nye skipet Kronprins Haakon til flere tokt inn i polbassenget i tett samarbeid med andre internasjonale aktører, slik som AWI (Alfred Wegner Instituttet) i Tyskland. Prosjektet er hovedsakelig fokusert på geologiske problemstillinger med arbeidspakker mot;

1) bedre forståelse av kontinentaldriften

2) den langsomme spredningen ved Gakkelryggen og tilhørende hydrotermale sirkulasjoner der det dannes «vulkaner» eller «piper» med varmt vann

3) Klimahistorien gjennom de siste 65 mill. år ved å studere sedimentene i bassenget med boring av flere sedimentkjerner

4) Testing og utvikling av ny teknologi til bruk i marine operasjoner under vann i polare strøk vil også utgjøre en viktig arbeidspakke

5) Det er også planlagt en arbeidspakke med fokus på vannsøylen og arktiske marine økosystemer med tenkt samarbeid mot det allerede igangsatte store marine økosystemprosjektet Arven etter Nansen.

Imidlertid har forskningsrådet i en høring om GoNorth anbefalt at prosjektet fokuserer på de geologiske problemstillingene. Planen er å finansiere prosjektet dels fra forskningsrådet og EU (ca. 40%), dels fra statlig bevilgning til kartlegging av polbassenget (ca. 40%) og de resterende ca. 20% fra privat industri.

Det ble en interessant diskusjon i etterkant av foredraget der det blant annet ble anbefalt å satse høyere i forhandlinger med departementene. Prosjektet er nok avhengig av å få politisk støtte dersom det skal bli mulig med statlig finansiering og realisering.

Jens Esmarks vei til istidsteorien v/Geir Hestmark

Oppdagelsen av istidene er et av de store gjennomslag i geofag og beviste at klimaet på kloden har gjennomgått dramatiske endringer. Jens Esmark, en dansk geolog og den første professor i geologi ved Universitetet i Oslo publiserte i 1824 en artikkel der han presenterte feltobservasjoner som beviste at Skandinavia og Nord-Europa en gang hadde vært dekt av store isbreer og at restene etter isens framrykninger og tilbaketrekninger var å finne over alt rundt omkring i Norge. Esmarks oppdagelser har dannet grunnlaget for studier av kvartærgeologi og glasial geologi. Esmark utviklet også en astronomisk teori for å forklare de kalde istidsperiodene.

Geir Hestmark er professor i biologi og vitenskapshistorie ved UiO. Hestmark har publisert en biografi om Jens Esmark: « Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden».

Tid: Tirsdag 28. mai 2019, kl 17:00

Sted: NVE, Middelthunsgate 29, Majorstuen

Foredraget etterfølges av Årsmøte.

Vel møtt!

Dagsorden for Årsmøte (fra kl.18:00):

1) Valg av ordstyrer.

2) Valg av referent.

3) Godkjenning av innkalling.

4) Godkjenning av dagsorden.

5) Referat fra forrige møte.

6) Årsberetning for 2018-2019.

7) Regnskap for året 2018.

8) Budsjett for året 2019.

9) Innkomne saker

10) Valg

Vel møtt!

Vi avslutter møtet med å gå ut å spise sammen!

Vårlig hilsen fra Styret

Vindenergi i vinden – før og nå og i framtiden v/Øyvind Byrkjedal

Norge opplever i disse dager en enorm økning i vindkraftinstallasjoner. I 2017 ble det produsert 2.8 TWh vindkraft i Norge fordelt på 468 vindturbiner. 2017 var et år med rekordstor vindkraftutbygging og utbyggingstakten fortsatte i 2018 hvor 6 nye vindparker med totalt 59 vindturbiner ble satt i drift. For de nærmeste årene ser denne økningen ut til å fortsette. I tillegg til det som nå er bygd er det igangsatt bygging av vindturbiner som vil gi ytterligere 7.3 TWh årlig vindkraftproduksjon.

Trenden innenfor vindkraft har de siste årene vært å bygge større og høyere og på denne måten kunne høste vindenergien fra høyere opp i atmosfæren. Nye vindparker planlegges i dag med tårnhøyder på over 140 m og med en lengde på rotorbladene på 75 m. Utviklingen de siste årene har bidratt til å redusere kostnadene per kWh produsert slik at vindkraft nå er å regne som et av de billigste måter å produsere elektrisk energi. Med en kostnad på ca 30 øre per kWh er vindkraft i dag lønnsomt uten subsidiering.

Den raske teknologiske utviklingen byr også på utfordringer i forhold til å beregne vindressursene mest mulig riktig. Vindmålinger må utføres i en høyde som er relevant for de planlagte vindkraftverkene og med høy presisjon i målingene. For å oppnå en optimal plassering av vindkraftverkene til benyttes også ulike modellverktøy og det stilles stadig høyere krav til disse og vår forståelse av atmosfærens fysikk og dynamikk på ulike skalaer.

Foredragsholder Øyvind Byrkjedal er FoU-leder ved Kjeller Vindteknikk med PhD i meteorologi.

Tid: Torsdag 25. april 2019, kl. 17:00

Sted: NGI, Sognsveien 72, Ullevål stadion

Ta gjerne med en kollega, student eller venn!

Etter møtet går vi og spiser på Egon.

Vel møtt!

Studentaften – Tema Geofarer

Vi er heldig å få høre tre studenter snakke om følgende tema denne kvelden:

• Ingar Haug Steinholt “Identifisering og modellering av masseførende vassdrag”
• Katrine Mo “Vil Prekestolen rase? Stabilitetanalyser”
• Frida Liv Bjørn-Hansen “Åknes – hvor er vannet?”

Tid: Tirsdag 19. mars 2019, kl 17:00

Sted: UiO, Geologibygningen, Auditorium 1, nedre Blindern

Etter foredragene ca. kl.18 blir det pizza.
Kom med din vitenskapelige nysgjerrighet og ta gjerne med en kollega eller student!

Velkommen!

Go North – Geosciences in the Northern Arctic v/Brit Lisa Skjelkvåle

«Go North» er et prosjekt som har som mål å utvikle et omfattende tverrfaglig program for utforsking av hav-/sokkelområdene i nord, fra Svalbard til den sentrale spredningsryggen (Gakkelryggen), med fokus på havbunnen, undergrunnen og vannsøylen.

Den faglige profilen for GoNorth strekker seg fra geologien i undergrunnen til økosystemene i vannsøylen og sjøisen på havets overflate. Vi ønsker å studere prosessene bak åpningen av Polhavet for 60 millioner år siden, dynamikken i Gakkelryggen (den tektoniske spredningsryggen) og klimahistorien fra de siste 50 millioner år, slik de kan leses ut av sedimentene. Vannsøylen vil være et studieområde for marinbiologer, oseanografer og teknologer. Økosystemene går på tvers av faggrensene. Relevante teknologiske tema vil være miljøteknologi, ismekanikk, sensorer og autonome farkoster. Teknologene kan bidra til ny og forbedret datainnsamling, men kan også utnytte toktene til egen testing og utvikling. Brit Lisa vil fortelle om planene for prosjektet og prosessen for å få realisert prosjektet.

Brit Lisa Skjelkvåle er instituttleder på institutt for geofag, UIO. Hun er utdannet geolog og har jobbet mange år som forsker i NIVA, og sist som forskningsdirektør. Hun sitter i styringsgruppa for GoNorth.

Tid: 13. februar 2019, kl 18:00 (OBS: Merk tiden!)
Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern

Vel møtt!

Oslo Geofysikeres forenings vårmøter 2019

Vi inviterer til følgende medlemsmøter:

• Onsdag 13. februar kl. 18 (OBS, merk tiden!), MET. “Go North”- Geosciences in the Northern Arctic” v/Brit Lisa Skjelkvåle.
• Tirsdag 19. mars kl. 17, UIO. Studentaften med tema – Geofarer
  • Ingar Haug Steinholt “Identifisering og modellering av masseførende vassdrag”
  • Katrine Mo “Vil Prekestolen rase? Stabilitetanalyser”
  • Frida Liv Bjørn-Hansen “Åknes – hvor er vannet?”
• Torsdag 25. april kl. 17, NGI. “Vindenergi i vinden – før og nå og i framtiden” v/Øyvind Byrkjedal.
• Tirsdag 28. mai kl. 17, NVE. “Jens Esmarks vei til istidsteorien” v/Geir Hestmark, deretter Årsmøte.

Vi ønsker alle nye og gamle medlemmer velkommen!

Last ned programoversikten her.

Temakveld om snø (studentaften), program:

• Highlights fra snøprosjektet ESCYMO. v/Thomas Vikhamar Schuler, professor UiO.
• Investigating the spatial distribution of snow at Finse. V/ Annie Zaccarin, Masterstudent, University of Washington, USA
• Hvordan kan en snøskred-modell bli brukt til å studere permafrost? v/ Robin Zwiegel, Masterstudent, UiO

Tid: 12. februar 2020, kl 17:00
Sted:Institutt for geofag, Blindern (Sem Sælands vei 1)

Velkommen!

“Klima-kryosfære regimeskiftet på Svalbard” v/Ketil Isaksen, MET

Svalbard-regionen har fått et nytt klima-kryosfære regime. Regionen er det området som nå varmes opp raskest på jorden. Ketil har fulgt disse endringene tett de siste 20 årene og vil vise oss utvalgte resultater fra klima- og kryosfæreovervåkningen som pågår på Svalbard, samt noen konsekvenser av klimaendringene på øygruppen.

Tidspunkt: Torsdag 28. mai 2020, kl. 19:00

Sted: Online via Teams – lenke til møtet sendes på e-post. Dersom du ønsker invitasjon på e-post (men ikke er medlem), send en melding til oslo.geofysikeres.forening@gmail.com.

Velkommen!

“Overvann – nytt forvalteransvar for NVE” v/Kristina Tvedalen, NVE

Overvann fører til betydelige materielle skader i Norge hvert år. De estimerte årlige skadekostnadene er mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, anbefalte blant annet at NVEs forvaltningsansvar ble utvidet til å omfatte overvann. Over statsbudsjettet 2019 fikk NVE et ansvar innen overvann og økte bevilgninger til nye stillinger.

NVE skal gjennom kunnskap om urbanhydrologi og veiledning til kommunal arealplanlegging bistå kommunene med å forebygge skader forårsaket av overvann. Overvannsprosjektet hadde oppstart høsten 2019 etter at de nye stillingene var besatt. Prosjektet har en rekke leveransepunkter som skal leveres i løpet av en treårig prosjektperiode.

Tidspunkt: Onsdag 11. mars 2020, kl. 17:00

Sted: UIO, Institutt for geofag, Aud.1, Blindern (Sem Sælands vei 1)

Velkommen!

Klimaframskrivninger av snø
Irene Brox Nilsen v/NVE og Norsk Klimaservicesenter

Selv om det var lite skiføre i lavlandet, er vinteren 2019/2020 er en av de mest snørike vintrene på 2000-tallet. Denne våren er det stor fare for vårflom. Likevel sier klimafremskrivningene at vårflommene blir færre og mindre i fremtiden. Hvordan beregner vi at snøsesongen utvikler seg i fremtiden, gitt at det er store variasjoner fra år til år?

Snø avhenger av nedbør og temperatur, og er derfor svært sensitivt til høyde over havet. Modellering av snø forutsetter derfor at modellen har tilstrekkelig god representasjon av terrenget. Norsk Klimaservicesenter (KSS) har utarbeidet framskrivninger av snømengde (SWE) og antall snødager ved ulike snødybder (30 cm og 0.1 cm snødybde). Disse kartene er tilgjengelige for 1×1 km på https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml. Mange brukere ønsker imidlertid svært lokal informasjon, for eksempel både for toppen og bunnen av en skibakke. På hvilken måte er framskrivningene av snø gode nok til det formålet?

Tidspunkt:tirsdag 12. mai, kl 19:00

Sted:Teams – invitasjon til møtet sendes på e-post. Send e-post til
oslo.geofysikeres.forening@gmail.com dersom du ønsker møteinvitasjon!

For å kunne delta via Teams må du bruke nettleseren Microsoft Edge eller Google Chrome. For best lyd bruk et godt headset. Hvordan du kan bli med i et Teams-møte uten å ha en Teams-konto kan du lese om her.

Velkommen!

Studentaften: “Temakveld om snø”

UiO, 12/2-2020

Vi holdt studentaften på Institutt for Geofag ved UiO med 3 interessante foredrag og pizza servering til slutt.

Highlights fra snøprosjektet ESCYMO (Enhancing Snow CompetencY of Models and Operators)

Thomas Vikhamar Schuler, professor UiO, ga en oversikt over ESCYMO-prosjektet hvor målet er bedre modeller for å representere finskala snøfordeling i høyfjellet i Norge. Alle som har vært i fjellet på vinteren vet at snødybden kan variere en hel del over bare noen meters avstand. I modeller må man generalisere bildet ved å bruke gjennomsnittsverdier over et større område, fordi man ikke kan kjøre modellene på fin nok oppløsning (f.eks. 1×1 m). Men, ved å bruke gjennomsnittlig snødybde over f.eks. 1×1 km mister man mye informasjon, og dersom man studerer ikke-lineære sammenhenger vil ikke gjennomsnittet gi det samme resultatet som den virkelige fordelingen. I værmodeller er det vist at man introduserer systemiske feil for lufttemperatur i smeltesesongen i høyfjellet fordi albedoeffekten av at enkelte barblåste flekker smelter ut tidlig er så stor, mens i modellen smelter hele terrenget ut samtidig. I hydrologiske modeller og flomberegninger vil resultatet bli svært forskjellig ved å bruke gjennomsnittlige snødybder i stedet for en snøfordeling. Ved Finse forskningsstasjoner har UiO en mengde måleutstyr for å måle detaljerte vindstrømmer, nedbør, snøfordeling i terrenget med radar, partikkelmålinger av snø i bevegelse m.m. Alle disse dataene studeres sammen for å få et bedre bilde og grunnlag for å utvikle statistiske modeller for snøfordeling gjennom sesongen, uten å måtte øke oppløsningen i modellene.

Investigating the spatial distribution of snow at Finse

Annie Zaccarin, en masterstudent fra University of Washington, USA, studerer i sin masteroppgave den romlige fordelingen av snøhøyder på Finse. Det finnes 6 år med detaljerte studier av snøfordeling ved Finse, og ved å studere nedbørshendelser, regn, og vind gjennom disse vintersesongene vil hun prøve å forstå hvilke faktorer som påvirker fordelingen av snø fra år til år.

Hvordan kan en snøskred-modell bli brukt til å studere permafrost?

Robin Zwiegel er masterstudent ved UiO, og jobber med å benytte en snøskredmodell for å beregne romlig fordeling av bakketemperaturer i terrenget ved Ny-Ålesund. Bakketemperaturer er målt i 100 punkter i Bayelva gjennom flere år, tidligere studier har vist klar sammenheng mellom variasjon i bakketemperaturer innenfor et 1×1 km stort område og variasjon i snøhøyde. Robin forsøker å modellere denne variasjonen i bakketemperaturer med snøskredmodellen snowpack, som produserer et detaljert bilde av termisk varmeledning gjennom snøpakken.

Referat fra Årsmøte 28 mai 2020

Tid: Torsdag 28. mai 2020
Sted: Teams webinar – Det er første gang OGF årsmøte holdes on-line
Antall: 22 deltagere tilstede
Foredrag: “Klima-kryosfære regimeskiftet på Svalbard” v/Ketil Isaksen, MET

Referatet følger Dagsorden.

1) Ordstyrer ble Heidi Anette Grønsten
2) Referent ble Leonor Tarrason
3) Godkjenning av innkalling

Sakspapiperene ble sendt 14 dager før årsmøte og Innkalling ble godkjent

4) Referat fra forrige årsmøte

Forrige årsmøtes referat ble lest og godkjent

6) Årsberetning for 2019/2020

Hovedpunktene fra årsberetningen ble presentert og godkjent

7) Regnskap for året

Regnskapet ble godkjent. Det er fint ar styret jobbet i 2019 mot balansen og fant en måte å arrangere julemøte i 2019 som ikke medførte større underskudd

8) Budsjett for året 2020

Budsjettet for 2020 må styres mot balanse. Årsmøte ba styret jobbe med å tiltrekke mer medlemmer-og å oppdatere registeret av medlemmer

9) Valg

Følgende OGF styret ble konstituert

• Jon Ove Hagen (UiO)
• Kjersti Gisnås (NGI)
• Leonor Tarrason (NILU)
• Astrid Vatne (UiO/NVE)
• Erik Berge (MET)

Jon Ove Hagen (UiO) tok gjenvalg,
Valgkomiteens valg ble godkjent med aklamasjon.

Årsmøtet takket Heidi Anette Grønsten (NVE) og Ole Einar Tveito (MET) for innsaten i forværende år.

Valg komiteen er en rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år, og der ett medlem skiftes ut hvert år. Valg komiteen ble konstituret med

• Heidi Anette Grønsten (NVE)
• Valerie Maupin (UiO)
• Eivind Martinsen (MET)

Heidi Anette Grønsten ble valgt inn i Valgkomiteen etter Miriam Jackson gikk ut. Årsmøtet takket Miriam Jackson fra NVE for innsatsen i forværende år.

Følgende to revisorer ble konstituert

• Knut Helge Midtbø – tar gjenvalg
• Foreslår Jan-Erik Brandt (MET)

10) Spørmål og diskusjon

Årsmøtet støttet en blanding av både digitale og fysiske møter i tidene fremover. Det ble også utfordring til å etablere betaling av kontingentet via Vipps.

Foredraget i forkant av årsmøtet

Klima-kryosfære regimeskiftet på Svalbard” v/Ketil Isaksen, MET.

I perioden etter 1960 og fram til i dag har vi sette en raskere oppvarming i Arktis enn resten av kloden og Svalbard skiller seg ut med den raskeste oppvarmingen i Arktis. Ketil Isaksen fra meteorologisk institutt holdt et informativt foredrag om endringene i klima og effekten på kryosfæren.

En svært synlig endring er manglende islegging i fjorder og havområder rundt Svalbard. For noen tiår siden var stort sett alle fjordene på Svalbard isdekt om vinteren og ferdsel med snøskuter var vanlig. Nå er det sjelden fjordene er dekt med is. Isfrie hav og fjorder viser en god korrelasjon med lufttemperaturen over land. Kald luft som beveger seg over åpent hav varmes opp og har en direkte innvirkning på været over land.

Det er særlig vintertemperaturen som har steget. Et godt bilde på det er statistikken over antall dager med temperatur under minus 10 grader. Ferske serier med døgnverdier fra Svalbard lufthavn for perioden fra 1910 fram til 2019 viser markante endringer. Like etter 1910 var det ca. 150 dager i året med så lave temperaturer mens det de siste ti årene har ligget på 50 – 60 dager. Det har vært en spesielt rask nedgang i kalde dager i perioden etter 1990. Trenden er klar, men det er store naturlige variasjoner i temperaturen.

Nedbøren har også vist en markant økning som et direkte resultat av isfrie havområder der lufta kan ta oppe mer fuktighet. Andelen av samlet årlig nedbør som faller som snø har vist en klar nedgang. Før 1970 falt mer enn 50% av nedbøren som snø, mens det nå er rundt 35 %. Varme perioder med nedbør som regn har blitt mer vanlig om vinteren. I januar 2012 kom det nesten 100 mm regn i en hendelse i Ny-Ålesund. Dette førte til dannelse av et 10-20 cm tykt lag med påfrossen is på tundraen, noe som ga reinsdyra store problemer med å finne mat.

Noen værtyper dominerer endringene og for eksempel gir sør-vestlige luftstrømmer høyere temperatur og mer nedbør som observert i Ny-Ålesund.

Permafrosten har blitt overvåket i et 100 m dypt borehull på Jansonhaugen i Adventdalen siden 1999. Tykkelsen på det aktive laget, laget som tiner om sommeren, har økt fra om lag 1.6 m til nesten 2 m samtidig som bakketemperaturen har steget, på 2m dyp fra -1 til nær null og på 40 m dyp fra -6 til -5 grader. Når bakketemperaturen stiger smelter også isen i permafrosten og forårsaker utglidninger og synkehull, såkalt termokarst. I den tinende permafrosten ligget er stort potensial for frigjøring av drivhusgasser.

Vi ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til følgende medlemsmøter denne høsten:

• Onsdag 23. sept, UIO. Hva har Covid-19 lært oss om luftkvalitet og smitteveier?
• Tirsdag 27. okt, UIO. Overvann – nytt forvalteransvar for NVE.
• Torsdag 10. des, MET. Julemøte: Bedre værvarsler med eksisterende og nye observasjonstyper – fra data assimilasjon til postprosessering.

Alle ordinære medlemsmøter starter kl. 17:00, og varer ca 1 time. Samtlige møter vil avholdes i Auditorium 1 i Geofagsbygget på Blindern, med videooverføring via Zoom. Link til zoom-møtene sendes ut i kalenderinvitasjon til alle medlemmer, og sendes ved epost-forespørsel til OGF.

Etter foredraget kan de som ønsker bli med på en prat og en matbit.

Velkommen!

v/Leonor Tarrason (NILU)

De siste månedene har Covid-19 tvunget oss alle til nye vaner, blant dem færre flyreiser og mer hjemmekontor. Det ga en øyeblikkelig positiv effekt på luftkvaliteten – men hvor lenge vil den vare? Covid-19 har gitt forskere over hele verden ny innsikt, i alt fra lokal luftkvalitet til luftbåren smitte. I jakten på svar har vi benyttet oss av alt fra satellittovervåkning til trafikkovervåkning – metoder vi tar med oss videre inn i vår nye hverdag. I denne presentasjonen skal vi se hvordan atmosfæreforskere fra forskjellige deler av verden har sett på Covid-19, og hva dette lært oss om luftkvalitet og smitteveier.

Fysisk møte vil avholdes på Geofag på Blindern, med mulighet for å delta på videolink. Ta kontakt via oslo.geofysikeres.forening@gmail.com for å få tilsendt zoom-link til møtet.

Det serveres pizza til de som ønsker det etter møtet!

Tid: 23. september, kl 17:00
Sted: Aud. 1, Institutt for geofag, Blindern (Sem Sælands vei 1) og Zoom. Ta kontakt for link.

Velkommen!

“Overvann – nytt forvalteransvar for NVE” v/Kristina Tvedalen, NVE

Overvann fører til betydelige materielle skader i Norge hvert år. De estimerte årlige skadekostnadene er mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner. NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder, anbefalte blant annet at NVEs forvaltningsansvar ble utvidet til å omfatte overvann. Over statsbudsjettet 2019 fikk NVE et ansvar innen overvann og økte bevilgninger til nye stillinger.

NVE skal gjennom kunnskap om urbanhydrologi og veiledning til kommunal arealplanlegging bistå kommunene med å forebygge skader forårsaket av overvann. Overvannsprosjektet hadde oppstart høsten 2019 etter at de nye stillingene var besatt. Prosjektet har en rekke leveransepunkter som skal leveres i løpet av en treårig prosjektperiode.

Tidspunkt: Tirsdag 27.oktober 2020, kl. 17:00

Sted: UIO, Institutt for geofag, Aud.1, Blindern (Sem Sælands vei 1) samt videooverføring på zoom. Ta kontakt for link til videomøte

Det vil serveres pizza etter møtet!

Velkommen!

Bedre værvarsler med eksisterende og nye observasjonstyper – fra data assimilasjon til postprosessering

v/Jørn Kristiansen, MET

Tid: Torsdag 10. desember kl.18:00.

Sted: Zoom (link sendes ut på e-post)

På grunn av corona-pandemien vil den tradisjonelle julemiddagen etter møtet dessverre ikke avholdes i år.

V E L K O M M E N !

Hva har Covid-19 lært oss om luftkvalitet og smitteveier? av Leonor Tarrason
Vi har nå hatt tid til å reflektere over Covid-19 situasjonen, hva har den lært oss så langt? Snart er 1 mill. døde og Corona er en av de verste pandemiene i nyere tid. Store mengder digital informasjon om corona-pandemien presenteres oss i sanntid. Worldometer (https://www.worldometers.info/coronavirus/) er et eksempel på nettsted med mange brukere, der informasjon om Covid-19 pandemien samles og distribueres slik som antall smittede og døde i hvert enkelt land. Men er dataene fra de ulike landene sammenlignbare? Det er for eksempel ulike måter å telle antall døde i forskjellige land. Kontroll av kildene er viktig før vi trekker konklusjoner når vi overstrømmes av digital informasjon om pandemien.

Mange av erfaringene med Covid-19 innenfor geofagene er tilgjengelige på http:/earthobservations.org/covid19.php. Også her er det viktig å være kritisk til datakildene. Eksempelvis kan kvalitetssikrede data og ikke kvalitetssikrede data kan gi store forskjeller i resultatene. Et stort antall publikasjoner om Covid-19 og luftkvalitet er allerede tilgjengelige. Kort oppsummert ser vi: En betydelig nedgang i nitrogendioksid (NO2), en økning av ozone, mens PM-svevestøv varierer fra område til område. En viktig årsak til NO2 reduksjonen er redusert veitrafikk og dermed reduserte utslipp. Reduksjonene varierer fra 10-70 % i Europa. Værforholdene vil også spille en rolle. I Norge gikk veitrafikken ned med 30 % i mars, med unntak av påsken da utslippene og dermed NO2 nivåene var nær de normale. Etter påske gikk trafikken tilbake til normalen. Modellberegninger viser også reduserte NO2 nivåer, men modellene kan ikke forklare målingene fullt ut.

For svevestøv (PM, particulate matter) er bildet mer sammensatt. Hjemmekontor ga mer vedfyring, og tørt og pent vær ga høye verdier av svevestøv i for eksempel Oslo selv om trafikkmengden var redusert. Langtransport er viktigere for PM enn for NO2. Eksempelvis mottok deler av Norge langtransportert PM i slutten av mars med verdier på 30 til 40 µg/m3. Endringer i PM verdier under Covid-19 er fra +25 % til – 40 % i Europa, men det er vanskelig å se klare sammenhenger med pandemien. Studier i Asia viser en klar nedgang i transporten av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) fra Kina til Japan i perioden januar til april som skyldes pandemien.

Studier av smitteveiene til Covid-19 viser at de viktigste er: Store pustedråper (> 5-10 µm) med stor utgangshastighet, direkte fysisk kontakt og innånding av aerosoler (< 5 µm). Ny forskning er initiert for å øke forståelsen av spredning av aerosoler og nanopartikler i inneluft.

Kort oppsummert har COVID-19 lært oss å være kritiske til data/informasjon. Vi har også lært at det er mulig å gjøre endringer i samfunnet som påvirker utslippene betydelig, basert på politiske beslutninger. Et viktig spørsmål er da: Kan denne politiske viljen brukes til å håndtere klimaspørsmålet?

Overvann – nytt forvalteransvar for NVE, v/Kristina Tvedalen, NVE

Urbaniseringen med fortetting av hus, flere veier og åpne plasser med asfalt og betong gjør at nedbøren får en helt annen avrenningskurve enn i naturlig vegetasjonsdekket terreng. Det gir grunnlag for rask overflateavrenning og flomskader. Klimaendringen med mer styrtregn forsterker problemet og gjør det nødvending med tiltak for å dempe flomskadene i urbane strøk.

Dette var temaet for foredraget «Overvann – et nytt forvalteransvar for NVE» som ble holdt av hydrolog Kristina Tvedalen fra NVE. Møtet var heldigitalt og gikk på Zoom. Det fungerte fint og vi hadde 26 deltagere, det vil si det samme antall som et godt besøkt fysisk møte. Zoom kan ikke erstatte verdien av et fysisk møte, men er en god nødløsning.

Flomskader forårsaket av overvann fører til betydelige materielle skader i Norge hvert år. Overvann dannes både ved nedbør som regn og ved smelting av snø. De estimerte årlige skadekostnadene er mellom 1,6 til 3,6 milliarder kroner. NVE har fått et forvaltningsansvar for overvann. NVE skal bidra med rådgiving til kommunene med planer for å forebygge skader forårsaket av overvann. Tiltakene skal bidra til å redusere og forsinke avrenningen og dermed minke faren for flomskader. Flomtoppene gir skadene. Derfor er det et hovedmål å kunne dempe disse flomtoppene. Det må gjøres med ulike tiltak for å drenere bort vannet eller forsinke avrenningen. Det gjøres med rørsystemer på og under bakken, planting og etablering av vegetasjonsområder. Rørsystemer har rask dreneringshastighet, men begrenset kapasitet. Ved kraftige nedbørsmengder vil kapasiteten til dreneringssystemene ofte overbelastes og det blir flom og oversvømmelser i gater og plasser, ofte med store erosjonsskader.

NVE drifter nå ni urbanhydrologiske målestasjoner. Disse ligger i relativt små, urbane nedbørfelt, ofte under 1 km². Stasjonene har høy tidsoppløsning og skal bidra til å kartlegge effektiviteten av tiltakene samt bidra med data til å kunne lage modeller for avrenning i urbane strøk. På stasjonene måles vannføring, lufttemperatur og nedbør med minuttsoppløsning og ofte også snøsmeltehastigheten.

Et eksempel på tiltak er å etablere såkalte «grønne tak» der en opparbeider et vegetasjonsdekke på taket som bidrar til å øke infiltrasjonskapasiteten og forsinke avrenningen. Det bidrar også til å danne grønne lunger i byområdet. Ulempen er at det er ganske dyrt å etablere og har relativt høye vedlikeholdskostnader. Grønne tak er etablert på flate tak, men det er egentlig ingen ny teknikk men en videreføring av de gamle torvtakene. Disse holder på mye vann, demper avrenningen og hindrer også takskred av snø. Et annet tiltak er regnbed i gatene er som er beplantede forsenkninger eller kanaler som fungerer som oppsamlere og dreneringskanaler for overvannet. Kanalene kan være fylt med sedimenter og dreneringsrør som tar unna vannet.

Tiltak mot overvannsflom må inn som en naturlig del i arealplanleggingen av framtidige byområder. Det vil bli økt behov for rådgiving rettet mot landets kommuner. Overvannsprosjektet i NVE skal i samarbeid med Met.no og kommunene utarbeide veiledninger for håndtering av overvann og utvikle modeller for avrenningen.

Møtet ble avholdt på Zoom 10.des kl 17 med 29 deltakere.

Jørn Kristiansen er direktør for senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt. Han jobber kontinuerlig for at værvarslene skal bli mer treffsikre, både i tid og rom.

Dagens detaljerte værvarsler på Yr har typisk en treffsikkerhet på rundt 80 prosent, av og til bedre, andre ganger dårligere. Vær og værvarsler kan ha en avgjørende betydning i planlegging og gjennomføring av alle slags utendørsaktiviteter. Det er ikke bare dårlig vær som kan ødelegge en opplevelse, det kan dårlige værmeldinger også.

Hvor gode værvarslene er, har alltid vært diskutert og studert. Henrik Mohn, Meteorologisk institutts første direktør, sa for mer enn 100 år siden at han ikke kunne love sikre og eksakte værvarsler, men at han ønsket en treffsikkerhet på minst 85 prosent. Sommeren 2019 lå treffprosenten på time-for-time-varslene for nedbør på Yr typisk omkring 80–90 prosent. Generelt kan vi si at treffprosenten for temperatur, vind og nedbør varierer, men ofte havner rundt 70–80 prosent. Skydekke scorer gjerne dårligere, med en treffprosent rundt 50 prosent.

Men hvorfor strever vi fortsatt med å få til en treffsikkerhet som er høyere enn 85 prosent? Meteorologisk institutt har en helt annen tilgang til observasjoner og målinger av været i dag enn den gang, blant annet fra satellitter. Vi har også tilgang til enorme regnemaskiner og massiv datakraft. Den store forskjellen ligger i at der vi for 100 år siden varslet været for store områder og uten noe særlig med detaljer, varsler vi nå været for akkurat ditt sted, for hver time. Noen av varslene på Yr oppdateres faktisk hvert femte minutt!
Så vi har generelt mye bedre varsler enn det man hadde for 100 år siden.
Kombinasjonen av at modellene kjøres på høyere oppløsning og også kjøres stadig oftere med justering for observert vær gjør treffsikkerheten stor. Man ser likevel at enkelte værfenomen er vanskelig å varsle, og da særlig styrtregn som kan oppstå tilsynelatende ut av ingenting, og på kort tid gi svært intens og lokal nedbør. Vi har sett flere eksempler på dette på Østlandet de siste somrene, samt i Jølster sommeren 2019. Sistnevnte hendelse førte til stor skredaktivitet, skader på veg og bygninger og også en dødsulykke.

For å fange opp disse lokale bygene er vi avhengig av å kombinere modellene med gode og høyoppløselige data i sanntid. Dette gjøres nå ved å benytte i større grad både bakkebaserte og satellittbaserte radardata. Radardata er en viktig informasjonskilde, men har sine svakheter ved at man ikke direkte måler nedbør, og skyggeeffekter kan gi problem ved observasjon av veldig intense nedbørshendelser.

Meteorologisk institutt satte derfor i 2018 i gang et prosjekt for å også bruke Netatmo værstasjoner, som kan opereres av privatpersoner og gi en høy tetthet av ultralokale data i sanntid. Baksiden med Netatmo stasjoner som opereres av Ola Nordmann er at usikkerheten i målingene blir større. Men fordi man oppnår en så høy tetthet av disse stasjonene kan man luke ut stasjoner med målinger som avviker fra stasjonene rundt. Fordelen for meteorologisk institutt er tilgang på en stor mengde lokale observasjonsdata til en lav pris, mens fordelen til brukeren er å bidra til forbedret varsel i sitt område. De private Netatmo-stasjonene brukes primært for temperatur og nedbørmålinger, men gir en unik mulighet til å følge bygeaktivitet som forflytter seg f.eks. gjennom Oslo. Bruken av Netatmo-stasjoner i værvarslingsmodellene er fremdeles under utvikling, men det er ingen tvil om at fremtidens værvarsler vil være enda bedre på å varsle både kalde vinterdager og intens sommernedbør!

Vi ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til følgende medlemsmøter denne høsten:

• Tirsdag 16.februar, zoom. «Under asfalten – Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år» v/Henrik Svensen, UiO
• Onsdag 17. mars, zoom. “What can modern dating methods tell us about landslides – and “The Man”, the unstable mountain in Møre og Romsdal Romsdal”. v/Reginald Hermanns, NGU.
• Onsdag 21. april, zoom. Skyer og klima – en følsom forbindelse v/Trude Storelvmo, UiO
• Torsdag 27. mai, zoom. Årsmøte med foredrag om skyer

Alle ordinære medlemsmøter starter kl. 17:00, og varer ca 1 time. Samtlige møter vil avholdes i Auditorium 1 i Geofagsbygget på Blindern dersom restriksjoner tillater, og videooverføres via Zoom. Link til zoom-møtene sendes ut i kalenderinvitasjon til alle medlemmer, og sendes ved epost-forespørsel til OGF.

Velkommen!

v/Henrik Svensen (UiO)

Alle ordinære medlemsmøter starter kl. 17:00, og varer ca 1 time. Samtlige møter vil avholdes i Auditorium 1 i Geofagsbygget på Blindern dersom restriksjoner tillater, og videooverføres via Zoom. Link til zoom-møtene sendes ut i kalenderinvitasjon til alle medlemmer, og sendes ved epost-forespørsel til OGF.

Henrik Svensen har nylig gitt ut boken Under asfalten – Oslos naturhistorie gjennom to milliarder år.

Boken er en form for geologisk Oslo-vandring, og forteller historier om supervulkaner, gigantiske fjellkjeder, istider og perioder der Oslo har befunnet seg på havets bunn. Oslos naturhistorie kan spores to milliarder år tilbake i tid. Landskapet i og omkring byen har i seg en hukommelse om skiftende klima, utryddede dyrearter og eksplosive vulkanutbrudd. I løpet av de siste tre millioner år har mer enn 40 istider herjet med landskapet, og vi ser fortsatt sporene etter den siste. Landet har steget gradvis over havnivå, øyer er blitt til fastland og fjorder til ferskvann. Siden menneskene først slo seg ned omkring Oslofjorden, har endringene vært enorme. Endringene vi har påført jorden er så store at vi står på terskelen til en ny geologisk epoke, antropocen, eller menneskets tidsalder. I foredraget tar Svensen oss med på en vandring gjennom denne utviklingen.

Tid: Tirsdag 16. februar, kl 17:00

Videooverføring: Zoom link sendes i egen kalenderinvitasjon eller på forespørsel til OGF.

Sted: Dersom restriksjoner tillater: UiO, Geologibygningen, Auditorium 1, nedre Blindern

Velkommen!

Møtet ble avholdt på Zoom 16.feb kl 17.

Foredragsholder Henrik Svensen er svært engasjert i Oslos naturhistorie og han har skrevet flere populærvitenskapelige bøker innen Geologi (4 stk) og en ny bok om Oslos geologiske historie – Under Asfalten. Motivert av prosjekter om den rike geologiske arven i Oslo tok han oss med på en reise i geologisk tid der vi gikk igjennom 27 millioner år i minuttet på OGF møte!

Han fortalte om Oslos geologiske historie og den kompliserte geologien i Osloområdet med mange ulike bergartstyper slik som havsedimenter, kalkholdige bergarter, dypbergarter fra magma, vulkanske bergarter og sandstein.

Grunnfjellet i Osloområdet er 1.6-1.8 milliarder år gammelt. Det er også funnet mineralkorn på Nesodden som kan dateres mer enn 2 milliarder år tilbake i tid. Granater er også vanlig i Oslo og de dannet fjellkjeder i perioden 1-1.7 milliarder år siden. Den yngste bergarten er Iddefjordgranitten fra ca. 0.9 milliarder år tilbake i tid. Nedslitt grunnfjell sank i havet for ca. 550 mill år siden, og i samme periode ble alunskifer dannet. I perioden 0.5-1 milliarder år siden steg oksygennivåene i atmosfære til dagens nivåer, og det påvirket avsetning av organisk materiale. Oslo befant seg på denne tiden på den sørlige halvkule. Etterhvert flyttet landområdet seg mot ekvator, og det ble dannet store marine kalkavsetninger og skiferlag.

Den kaledonske fjellkjede var på sitt høyeste for ca. 420 mill år siden og denne fjellkjedefoldingen har påvirket geologien. Påvirkning var fra nordvest og foldinger sees vinkelrett på dette, dvs . i retningen SV-NØ mange steder i Osloområdet.

For ca. 450 mill var det et enormt vulkanutbrudd som ga et vulkanaskesediment på ca. 1 m tykkelse. Så for 300 mill. år siden ble Oslo “riftet” dannet gjennom et kraftig vulkanutbrudd. På denne tiden lå Oslo fortsatt langt sør og hadde et tørt klima. Et tykt lag med Rombeporfyr (finkornet vulkansk bergart med biter av feltspat med form som romber) dannet et tykt lag i Osloområdet etter vulkanutbrudd. Nye utbrudd av supervulkaner fulgte og dannet den store Bærumskalderaen. Den yngste vulkanske bergarten som er funnet i Oslo er 262 millioner år gammel og ligger ved Institutt ved Geofag på Blindern!

Magmakamrene størknet og dannet grunnlag for metaller i i ytre deler slik som Fe, Pb, Zn, Cu, Ag. Leting etter metaller startet allerede på 1400 tallet, og fra ca. 1700 tallet ble jerngruver etablert. På Akersberget på Grunerløkka var det en sølvgruve.

De siste 2.6 mill. år har Oslo hatt 40 istider, likevel finnes bare rester fra siste istid. Et eksempel den tydelige morene på Grefsen (Grefsenmorene). Den øverste strandlinjene ligger i dag på ca. 221 moh. Havet steg ca. 130 m etter siste istid, men landhevingen i vårt område har vært større. Etter landhevingen finner vi leirbunn fra de gamle fjordene, f.eks. på Romerike og Gjerdrum og som har gitt opphav til tragiske kvikkleireskred (Gjerdrum, 2021, Bekkelagskredet 1953).

Henrik Svensen avsluttet med å påpeke at siden menneskene først slo seg ned omkring Oslofjorden, har dette gitt nye enorme endringer og vi står på terskelen til en ny geologisk epoke, antropocen, eller menneskets tidsalder. Holocen (tiden etter siste istid) kan nå antas å være over.

v/Reginald Hermanns (NGU)

Foto: Raymond Eilertsen

Cosmogenic irradiation give us more than beautiful northern lights in winter time. This is because the charged particles of the cosmic irradiation do not only interact with the Earth atmosphere but also interacts with solid matter on the ground, producing nuclides that normally do not occur on Earth. These nuclides are in geomorphology often used to study the exposure duration, burial history and erosion history on the earth surface. In this talk I will show, 1) how these nuclides were used to date landslide deposits in different mountain environments but also 2) how they can be used to study rockslides in time. Both methods where applied at the unstable rock slope Mannen in Romsdalen, Møre og Romsdal, and helped to decipher an exciting post glacial history of this mountain.

Foredraget vil holdes på engelsk.

Tid: Onsdag 17. mars 2021, kl 17:00

Videooverføring: Zoom link sendes i egen kalenderinvitasjon eller på forespørsel til OGF.

Velkommen!

Møtet ble avholdt på Zoom 16.feb kl 17.

Foredragsholder Henrik Svensen er svært engasjert i Oslos naturhistorie og han har skrevet flere populærvitenskapelige bøker innen Geologi (4 stk) og en ny bok om Oslos geologiske historie – Under Asfalten. Motivert av prosjekter om den rike geologiske arven i Oslo tok han oss med på en reise i geologisk tid der vi gikk igjennom 27 millioner år i minuttet på OGF møte!

Han fortalte om Oslos geologiske historie og den kompliserte geologien i Osloområdet med mange ulike bergartstyper slik som havsedimenter, kalkholdige bergarter, dypbergarter fra magma, vulkanske bergarter og sandstein.

Grunnfjellet i Osloområdet er 1.6-1.8 milliarder år gammelt. Det er også funnet mineralkorn på Nesodden som kan dateres mer enn 2 milliarder år tilbake i tid. Granater er også vanlig i Oslo og de dannet fjellkjeder i perioden 1-1.7 milliarder år siden. Den yngste bergarten er Iddefjordgranitten fra ca. 0.9 milliarder år tilbake i tid. Nedslitt grunnfjell sank i havet for ca. 550 mill år siden, og i samme periode ble alunskifer dannet. I perioden 0.5-1 milliarder år siden steg oksygennivåene i atmosfære til dagens nivåer, og det påvirket avsetning av organisk materiale. Oslo befant seg på denne tiden på den sørlige halvkule. Etterhvert flyttet landområdet seg mot ekvator, og det ble dannet store marine kalkavsetninger og skiferlag.

Den kaledonske fjellkjede var på sitt høyeste for ca. 420 mill år siden og denne fjellkjedefoldingen har påvirket geologien. Påvirkning var fra nordvest og foldinger sees vinkelrett på dette, dvs . i retningen SV-NØ mange steder i Osloområdet.

For ca. 450 mill var det et enormt vulkanutbrudd som ga et vulkanaskesediment på ca. 1 m tykkelse. Så for 300 mill. år siden ble Oslo “riftet” dannet gjennom et kraftig vulkanutbrudd. På denne tiden lå Oslo fortsatt langt sør og hadde et tørt klima. Et tykt lag med Rombeporfyr (finkornet vulkansk bergart med biter av feltspat med form som romber) dannet et tykt lag i Osloområdet etter vulkanutbrudd. Nye utbrudd av supervulkaner fulgte og dannet den store Bærumskalderaen. Den yngste vulkanske bergarten som er funnet i Oslo er 262 millioner år gammel og ligger ved Institutt ved Geofag på Blindern!

Magmakamrene størknet og dannet grunnlag for metaller i i ytre deler slik som Fe, Pb, Zn, Cu, Ag. Leting etter metaller startet allerede på 1400 tallet, og fra ca. 1700 tallet ble jerngruver etablert. På Akersberget på Grunerløkka var det en sølvgruve.

De siste 2.6 mill. år har Oslo hatt 40 istider, likevel finnes bare rester fra siste istid. Et eksempel den tydelige morene på Grefsen (Grefsenmorene). Den øverste strandlinjene ligger i dag på ca. 221 moh. Havet steg ca. 130 m etter siste istid, men landhevingen i vårt område har vært større. Etter landhevingen finner vi leirbunn fra de gamle fjordene, f.eks. på Romerike og Gjerdrum og som har gitt opphav til tragiske kvikkleireskred (Gjerdrum, 2021, Bekkelagskredet 1953).

Henrik Svensen avsluttet med å påpeke at siden menneskene først slo seg ned omkring Oslofjorden, har dette gitt nye enorme endringer og vi står på terskelen til en ny geologisk epoke, antropocen, eller menneskets tidsalder. Holocen (tiden etter siste istid) kan nå antas å være over.

Møtet ble avholdt på Zoom 17.mar kl 17 med 21 deltakere.

Reginald Hermanns er leder for skredgruppen på NGU samt professor på institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU. Hans forskning er i stor grad fokusert rundt skreddynamikk og forståelse av ustabile fjellsider.

Jorden bombes konstant av kosmiske stråler som er høyenergiladede partikler. Disse partiklene interagerer med atomer i atmosfæriske gasser (og derved produseres nordlys) og jordoverflaten. Når en av disse partiklene treffer et atom, kan den frigjøre protoner og/eller nøytroner fra atomet og produsere et annet element eller en annen isotop av det opprinnelige elementet. I stein og andre materialer med lignende tetthet absorberes det meste av den kosmiske strålingen i den ytterste meteren i reaksjoner som produserer nye isotoper. Disse kalles kosmogene nuklider.

Ved å måle visse kosmogene radionuklider kan forskere datere hvor lenge en bestemt overflate har blitt eksponert, hvor lenge et bestemt stykke materiale har vært begravd, eller hvor raskt et sted eller et dreneringsbasseng eroderer. Det grunnleggende prinsippet er at disse nuklidene produseres med en kjent hastighet, og også forfaller med en kjent hastighet. Ved å måle konsentrasjonen av disse kosmogene nuklidene i en bergprøve, og ta hensyn til strømmen av de kosmiske strålene og nuklidets halveringstid, er det mulig å beregne hvor lenge prøven har vært utsatt for kosmiske stråler. Selv om datering med denne metoden er dyr og hele prosessen tar lang tid, har terrestrial cosmogenic nuclide (TCN)-datering den fordelen at det daterbare materialet produseres av det ustabile fjellpartiet selv ved at nye materialoverflater blir utsatt for de kosmiske strålene når fjellpartiet sklir. Med nøyaktigheten til moderne instrumenter kan alle overflater eldre enn ca 1000 år dateres, og usikkerheten i dag ligger under 10% av alderen. Prisen for en datering har også blitt vesentlig lavere de siste årene, ettersom mer effektive metoder er kommet på markedet..

NGUs skredgruppe kartlegger ustabile fjellsider i Norge, og samarbeider også med NVE om forståelse av dynamikken i fjellsider som har stor grad av bevegelse. I Norge har vi en rekke fjellsider hvor vi observerer bevegelse, noen partier beveger seg veldig sakte mens andre har større hastighet. Av fjellpartier med stor hastighet er f.eks. fjellpartiene Mannen og Åkneset i Møre og Romsdal, og Nordnesfjellet i Lyngen. Disse fjellsidene monitoreres kontinuerlig med ulike type fjernmålinger slik at man kan varsle før et fjellskred kommer. Likevel trenger man å kjenne historien til fjellpartiet for å forstå mer av hva som trigger bevegelsene over tid.

NGU og Reginald Hermanns bruker nuklider til å datere eksponering for steinprøver, med hensikt å forstå hvordan ustabile fjellparti har utviklet seg over tid og forespeile hvordan bevegelsene vil kunne utvikle seg i fremtiden. Prøvene tas både fra avsetninger i dalbunn, og fra fjellveggen ovenfor fjellpartiet som har glidd ut. Ved å ta prøver fra ulike høyder i den blottede fjellveggen, kan man regne seg tilbake til hvordan bevegelsen til fjellpartiet og også hastigheten har endret seg gjennom de siste årtusenene. Denne historikken sammenlignes med kartlegging og datering av skredavsetninger i dalen, for å forstå når det har vært stor aktivitet og mindre aktivitet.

For området rundt Mannen i Romsdalen er denne metoden benyttet sammen med rekonstruksjoner av temperaturvariasjoner siden siste istid. Numeriske modeller er benyttet sammen med temperaturmålinger i fjellveggen for å beregne dagens temperaturfelt i fjellet, og man ser at fjellpartiet er helt på grensen til permafrost. Ved å bruke temperaturrekonstruksjonen tilbake i tid har man rekonstruert hvordan temperaturfeltet og fordelingen av permafrost har vært i tidligere tider. Basert på disse studiene ser man klare sammenhenger mellom perioder med kraftig oppvarming og dermed degradering av permafrost i fjellet, og perioder med mye bevegelse i fjellpartiet og avsetninger i dalen.

v/Trude Storelvmo, UiO

Skyer som inneholder en blanding av vanndråper og iskrystaller har en bremsende effekt på temperatur-økningen på jorda. Dette er fordi skyene reflekterer mer og mer sollys etterhvert som is blir til vann, altså en såkalt negative tilbakekopling. Den bremsende effekten har i mange global klima-modeller tidligere vært for kraftig, fordi de har simulert for mye is og for lite flytende vann i utgangspunktet. Dette har dermed ført til at de har simulert mindre oppvarming på grunn av økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren. Dette vet vi takket være nye satellit-målinger, og mange av modellene har nå blitt forbedret slik at forholdet mellom mengden iskrystaller og skydråper samsvarer bedre med observasjonene. Dette har, som forventet, ført til at dagens klimamodeller har en høyere klimafølsomhet (altså, de simulerer mer oppvarming for en gitt økning i mengden drivhusgasser i atmosfæren) enn tidligere. Samtidig viser det seg at den bremsende effekten av sky-is som erstattes med flytende vann svekkes med oppvarmingen – altså, jo varmere det blir, jo mindre is som kan konverteres til flytende vann gjenstår i skyene, og gitt tilstrekkelig oppvarming viser noen klimamodeller at denne “bremseklossen” kan forsvinne helt. Hvis dette skjer, vil det føre til en aksellerasjon i global oppvarming. Men hvor sannsynlig er det at dette skjer, og hvor mye oppvarming kreves i så fall?

Tid: 21. april 2021, kl 17:00

Videooverføring: Zoom link sendes i egen kalenderinvitasjon eller på forespørsel til OGF.

Velkommen!

v/Trude Storelvmo, UiO

Møtet ble avholdt på Zoom 21.april kl 17 med 21 deltakere.

Trude startet sitt forskningsarbeid på sammenhengen mellom skyer og klima allerede i doktorgraden på UiO med Jon Egill Kristjansson, og er nå blant verdens fremste forskere innen temaet.

Det har skjedd noe med følsomheten til klimamodellene

Likevekts klimafølsomhet (ECS; equilibium climate sensitivitiy) er en viktig måleenhet for følsomheten i klimamodeller. ECS er variasjonen i globalt midlet temperatur ved bakken i det man når en dobling av atmosfærisk CO2. Tidligere har klimamodeller holdt seg innenfor et ECS intervall på 2 – 4,5 grader. Modeller med et bredere intervall enn dette har vært ansett som mindre pålitelige fordi de er antatt å overestimere oppvarmingseffekten, også sammenlignet med observasjoner. I den siste generasjonen klimamodeller har imidlertid ECS økt, og mange har av modellene har ECS over 5 grader. Spredning i klimafølsomhet kommer fra usikkerhet i de underliggende modellen for tilbakekoblingsmekanismer. Men hvorfor har følsomheten blitt større, når man vet at modellene stadig blir mer avanserte og med et høyere detaljnivå?

Hvorfor?

Tilbakekoblingsmekanismer relatert til vanndamp har det største bidraget til klimafølsomhet, deretter er det største bidraget fra skyer. Tilbakekoblingsmekanismene bidrar imidlertid med stor usikkerhet, og har vært en akilleshæl i utvikling av klimamodeller.

Den siste generasjonen klimamodeller ser ut til å være mer følsom for skyer. Endringer i skymengde endrer (1) skyhøyden, (2) skymengden og (3) den optiske tykkelsen til skyene. En viktig egenskap ved den optiske tykkelsen er at skyene reflekterer mer når skyene består av skydråper (ufrossen) enn iskrystaller (frossen). Dette vil si at skyene har en bremsende effekt på temperaturutviklingen på jorda, eller en negativ tilbakekoblingseffekt, fordi skyene reflekterer mer sollys når mer is blir omgitt til vann.

Når man har sammenlignet tradisjonelle GCMs med fly- og satellittmålinger ser man at modellene generelt underestimerer mengde flytende vann i skyer, og det er for mye is. Dette har gjort at de da har simulert en for sterk bremsende effekt, og derfor mindre oppvarming.

Hypotesen til Trude’s forskningsgruppe har vært at problemet ligger i den uniforme fordelingen av vann og is i grove klimamodeller, hvor ispartiklene alltid vil være omgitt av skydråper og derfor kan vokse mye. I virkeligheten består isfordelingen av lommer av is hvor det ikke alltid er mulig å vokse like mye. Gruppens modellsimuleringer sammenlignet med observasjoner fra skyene viser at dersom man starter med lite is og mye vann i modellen, er det mye is som kan vokse, og man får en stor klimafølsomhet og mye oppvarming. Starter man med mye is får man en mye lavere følsomhet. Forsøkene viser dermed høy korrelasjon mellom vannmengde i sky og klimafølsomhet.

Mange av klimamodellen har nå blitt forbedret slik at forholdet mellom iskrystaller og skydråper samsvarer bedre med observasjoner. Dermed har også klimafølsomheten økt, og som forventet simulerer de mer oppvarming for den samme økningen i mengde drivhusgasser i atmosfæren. Men selv om de nyere klimamodellene har økt følsomhet, overestimerer de faktisk ikke oppvarmingen, men har svært godt samsvar med observasjoner. Modellene oppfører seg altså ikke som en høyfølsomhetsmodell for historiske simuleringer. Men, når temperaturendringen kommer på over +4 grader, øker følsomheten.

Den økte sensitiviteten er koblet til faseendringer i skyene

Den økte følsomheten etter stor oppvarming har sammenheng med optisk skyhøyde. Faseendringer i skyer er veldig kraftige, og disse dominerer når det gjelder endring i følsomhet med tidsutvikling. Sørishavet har en dempende effekt fra skyer; det er mye skyer, og stor blanding av vann og is, og det er høy grad av faseendringer hvor iskrystaller vokser. Denne effekten forsvinner med oppvarming. I simuleringene starter man med en blanding av is og flytende vann. Man mister is i skyene etter hvert som klimaet blir varmere, og ved slutten av framskrivingene har vi nesten ikke noe is igjen, kun vann. Den dempende effekten gjelder kun så lenge man har en blanding, og is kan gå over til vann. Skyene får derfor en mer forsterkende effekt over tid. Jo mer oppvarming, jo mer følsom.

Har vi to ulike klimaregimer? Nr 2 uten bremsekloss!

Den bremsende effekten av sky-is som erstattes med flytende vann svekkes med oppvarmingen – altså, jo varmere det blir, jo mindre is som kan konverteres til flytende vann gjenstår i skyene, og gitt tilstrekkelig oppvarming viser noen klimamodeller at denne “bremseklossen” kan forsvinne helt. Hvis dette skjer, vil det føre til en akselerasjon i global oppvarming. Men hvor sannsynlig er det at dette skjer, og hvor mye oppvarming kreves i så fall?

Skyer er et satsingsområde på seksjon for Meteorologi og Oseanografi (MetOs) ved Institutt for Geofag, UiO. Før årsmøtet vil Bjørg Jenny Engdahl (forsker ved MET siden 2012, jobber nå med en PhD) og Sara Blichner (nylig fullført PhD) presentere sitt forskningsarbeid om skyer!

17:00 – 17:30 Bjørg Jenny Engdahl: Forbedret varsling av atmosfærisk ising

Atmosfærisk ising kan forårsake kollaps i strømnettet og at fly mister kontrollen. Atmosfærisk ising skyldes ørsmå underkjølte dråper som svever rundt inne i skyen. Når de kommer i kontakt med et fast objekt, kan de fryse fast på objektet til det blir en stor isklump. I min doktorgradsavhandling har jeg forbedret skyprosesser i værvarslingsmodellen ved MET slik at denne har en forbedret representasjon av underkjølte dråper og dermed gir forbedret varsling av atmosfærisk ising.

17:30 – 18:00 Sara Blichner: Fra trær til skyer — hvordan påvirker atmosfæriske partikler fra vegetasjon klimaet?

Alle planter slipper ut en rekke organiske gasser til atmosfæren og når disse gassene oksideres, dannes gjerne gasser med lav flyktighet som dermed kan kondensere i atmosfæren og skape partiker. Disse partiklene kan videre påvirke skyene som dannes i atmosfæren, fordi hver eneste skydråpe i atmosfæren dannes rundt en partikkel. I dette foredraget vil jeg presentere hvordan dette skjer, hvordan det påvirker klima og hvorfor det er så store usikkerheter knyttet til sky-aerosol interaksjoner.

Etter foredraget vil det gjennomføres årsmøte i OGF.

Tid: 27. mai 2021, kl 17:00

Videooverføring: Zoom link sendes i egen kalenderinvitasjon eller på forespørsel til OGF.

Velkommen!

Møtet ble avholdt på Zoom 27.mai kl 17 med 16 deltakere.

Bjørg Jenny Engdahl: Forbedret varsling av atmosfærisk ising

Bjørg Jenny Engdahl er i avslutningsfasen av sin PhD i meteorologi ved institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og har arbeidet med å forbedre rutiner for varsling av atmosfærisk ising.

Atmosfærisk ising dannes når ørsmå underkjølte vanndråper kommer i kontakt med et fast objekt, det kan være små partikler som svever rundt inne i skyen, eller faste objekter som et fly i lufta eller kraftlinjer og master ved bakkenivå. Det kan da dannes store mengder med is som kan tvinge fly til å lande eller miste kontrollen og kraftlinjer til å falle ned. I januar 2014 røk en av kraftledningene mellom de såkalte monstermastene i Hardanger. Disse går over fjellet på over 1000 meters høyde, høyt nok til å nå opp i skyene, og forsyner Bergen med strøm. Da mannskapene kom seg opp for å se hva som var galt, fant de kraftledningen på bakken med 68kg is per meter ledning. Dette er mer enn dobbelt så mye som de er dimensjonert for å tåle.

Skyer består av bittesmå flytende vanndråper. Hvis temperaturen i skyen eller deler av den faller under null grader, kan den også bestå av iskrystaller. Ofte er både is og flytende vanndråper tilstede i samme sky. Vanndråpene fryser ikke så lett av seg selv, de må komme i kontakt med noe. Vi kan ha underkjølte vanndråper med temperatur helt ned mot minus 20 grader.

Bjørg Jenny har arbeidet med å forbedre skyprosessforståelsen i numeriske værvarslingsmodeller for å kunne gi bedre varslinger av sannsynligheten for ising. For å gjøre dette må hun få bedre kontroll på hvor mye underkjølt vann skyene kan inneholde. Det har hun gjort ved å lage en ny modul i modellene for å simulere skyene og fordelingen mellom is og vann så nøyaktig som mulig. Dette er implementert i de samme datamodellene som Meteorologisk institutt bruker for å varsle været. De har særlig brukt to værvarslingsmodeller, HRMONIE-AROME og WRF. Målet er en bedre værvarslingsmodell som først og fremst kan brukes til å beregne hvor mye is kraftlinjer kan bli utsatt for og dermed må tåle, men også til å varsle farlig ising på fly og ikke minst gi bedre værvarsler.
De har gjort forsøk på å validere modellene ved å teste dem i områder der de har data på mengden av isdannelse. De kaller den nye ismodulen i modellen for ICE-T. Det ser ut til at ICE-T modulen gir forbedringer, men det er store usikkerheter lokalt forårsaket av særlig variasjoner i vindretning, vindstyrke og terrengformasjoner.
Modelleringen med implementering av ICE-T viser at det går i riktig retning, men det er komplekse prosesser å modellere så usikkerhetene er store. ICE-T modulen gir bedre estimater av isingsmengden enn tidligere modeller, men har en tendens til å overestimere mengden isdannelse. En utfordring framover vil også være hvordan klimaendringer med generelt høyere temperaturer vil kunne påvirke isingsprosessene.

Sara Blichner: Fra trær til skyer – hvordan påvirker atmosfæriske partikler fra vegetasjon klimaet?

Sara Blichner har nylig avlagt sin PhD i meteorologi ved Institutt for geofag ved Universitet i Oslo. Når klimaet blir varmere kan vegetasjonen til en viss grad kompensere for dette ved økt utslipp av partikler, eller egentlig organiske gasser som oksideres, kondenseres og danner små partikler. Dette er det som kalles biogenic volatile organic compounds (BVOCs). Disse små partiklene påvirker skydannelse og dermed også klimaet gjennom endringer i strålingsbalansen. De små partiklene bidrar til mer refleksjon av solinnstrålingen og dermed gir det en liten nedkjølingseffekt. Dette var temaet i PhD avhandlingen til Sara Blichner og i dette foredraget gikk hun gjennom noen resultater fra avhandlingen. Hun har studert koblingen mellom BVOC utslipp og klima ved bruk av en klimamodell og foreslått en ny måte å modellere dannelsen av nye partikler i atmosfæren.

Hun implementerer sin nye modell av BVOCs i den norske klimamodellen NorESM. Et av resultatene viser at partiklene dannet ved BVOCs prosesser kan dempe den potensielle globale oppvarmingen ved en dobling av CO2 med inntil 13 %.

Hun har videre i avhandlingen utviklet en ny modell for dannelsen av partikler fra gass i atmosfæren. Denne nye modellmodulen gir forbedrede resultater for nedkjøling forårsaket av aerosoler-skyer interaksjoner siden førindustriell tid og gir en lavere nedkjøling med 0.13 W/m2 i forhold til det dagens NorESM modell viser.

Hun konkludere videre med at aerosoler dannet fra BVOCs kan ha stor effekt på strålingsbalansen, men at det er store usikkerheter i modellene og i forståelsen av prosessene i sky-aerosol interaksjoner.

Illustrasjon: Akvarell av Ragna Ullmann: Observatoriet, 1871. Foto: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum.
Lisens: CC BY-SA.

Oslo geofysikeres forening inviterer gamle og nye medlemmer til omvisning i Observatoriet. Omvisningen blir ledet av universitetslektor Geir Ramstad Sletvold.

Tid: onsdag 15. september 2021, kl. 18:00

Sted: Observatoriegata 1, Oslo

Påmelding: Påmelding innen 8. september ved å fylle ut påmeldigsskjema her.

Observatoriet er et tidligere astronomisk observatorium som nå brukes til formidlingsformål av Universitetet i Oslo. Bygningen ble reist i årene 1831-1833 og var den første bygningen som var Universitetet i Oslos egen bygning. Den er også den første som ble bygget for forskning. Observatoriet og miljøet som oppstod i tilknytning til det ble et sentrum for utvikling av norsk naturvitenskap.

I 1814 kom Christopher Hansteen fra København til det nye Universitetet i Norge som var blitt opprettet i 1811. Hansteen ble utnevnt til professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Han var internasjonalt kjent som en av de fremste forskerne innen jordmagnetisme. Navigasjon basert på jordmagnetiske felter som var spesielt viktig for norsk skipsfart, var lite kjent og usikker på den tiden. Hansteen var drivkraften bak ideen om å etablere observatoriet. Bygningen ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. Hansteen var også bestyrer for observatoriet fra 1834 til 1861.

Astronomisk forskning ble drevet her fram til 1935 da de de nye bygningene på Blindern stod ferdig. Observatoriet ble etter 1935 brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som etter krigen fikk navnet Norsk Polarinstitutt. De holdt til i bygget fram til 1964.

Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937. Norgesrekorden for høyeste temperatur i juli (35,0 °C) ble satt på Observatoriet 21. juli 1901. Norsk Teknisk Museum konserverte i 2011 alle astro-instrumentene som ble brukt i Observatoriet og som tidligere har blitt spredd til blant annet Justervesenet, Statens kartverk, Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO og Meteorologisk institutt. Alle instrumentene er nå tilbake i Observatoriet.

Universitetslektor Geir Ramstad Sletvold vil gi oss en omvisning i dette unike og svært interessante bygget.

Velkommen!

Illustrasjon: Akvarell av Ragna Ullmann: Observatoriet, 1871. Foto: Rune Aakvik. Eier: Oslo museum.
Lisens: CC BY-SA.

Onsdag 15. september deltok 11 medlemmer fra OGF i en egen omvisning på Observatoriet. Det ble en svært interessant kveld i denne unike bygningen som ble reist i årene 1831-1833 og var den første bygningen som var Universitetet i Oslos egen bygning dedikert til forskningsformål. Vi ble guidet rundt av Geir Ramstad Sletvold og Ingrid Eikeland fra Naturfagsenteret ved UiO. Observatoriet ble initiert av Professor Christopher Hansteen og ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. Hansteen var også bestyrer for observatoriet fra 1834 til 1861.

Det ble livlige samtaler med informasjon om jordmagnetisme, astronomi, kartografi og til og med perlemorskyer. Hansteen var en pioner innen flere felt, men er særlig kjent for sine studier av jordmagnetisme. Vi fikk blant annet høre om hans vitenskapelig ekspedisjon til Sibir som varte halvannet år. Ekspedisjonens formål var å bevise teorien i Hansteens avhandling som omtalte fire magnetiske poler, to i syd og to i nord der den ene skulle ligge i Sibir. Resultatet av ekspedisjonen var at han kunne avkrefte sin egen hypotese om fire poler ! Hansteen utviklet selv et magnetormeter til å måle jordens magnetfelt. Observatoriet ble bygd med muligheter for å åpne både tak og vegger for fri sikt. Systemene fungere fortsatt. Hansteen bidro også til å etablere Norges nullmeridian som krysset gjennom det sentrale rommet i observatoriet. Norges plassering ble så regnet ut fra tilsvarende observatorier i London, Paris og København. Hansteen fungerte også i nesten femti år som redaktør for den norske almanakken. Han arbeidet også med nøyaktig tidsangivelse og etablerte en tidsball med en kule som ble senket nøyaktig klokken 12 hver torsdag og lørdag. Ballen kunne observeres og kula høres fra det meste av byen og var datidens tidssignal.

Astronomisk forskning ble drevet i Observatoriet her fram til 1935 da de de nye bygningene på Blindern stod ferdig. Observatoriet ble etter 1935 brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (senere Norsk Polarinstitutt). De holdt til i bygget fram til 1964. Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937.

En stor takk til våre to guider for en lærerik kveld.

OGF har invitert Solfrid Agersten fra MET og Hervé Colleuille fra NVE til å fortelle om hvordan de arbeider med naturfarevarsling og konsekvensbasert varsling i NVE og MET.

Tid: torsdag 21. oktober 2021, kl. 17:00

Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.

Om foredraget:

Varsler om farlig vær kommer fra Meteorologisk Institutt (MET) for en rekke værfenomener, mens varsler om flom, snø-, jord- og fjellskredfare kommer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I presentasjonen vil MET og NVE gå gjennom rutiner og bakgrunnen for farevarslingen, hvordan den har utviklet seg og hvordan den er nå. MET og NVE har jobbet med samordning av farevarslingen med mål om å varsle naturfare når samfunnet har behov for det (rett nivå til rett tid og sted), slik at det kan tas informerte beslutninger, samt å være relevante og tilgjengelige for den enkelte bruker (beredskap, allmennhet, media) og være konsistente og samkjørte i alle kanaler. De senere årene har partene samarbeidet om å forbedre farevarslingen av styrtregn. I etterkant av skredene i Jølster ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en forbedret metodikk for å varsle styrtregn. Metoden er oppdatert og i stadig utvikling, men det er fortsatt utfordrende. Om sommeren er det ofte ustabile (varme og fuktige) luftmasser over store deler av landet noe som kan føre til eksempelvis skred, overvannsproblematikk og lokale oversvømmelser.

Tørke er en annen arena som MET og NVE har startet tettere samarbeider om, da det ikke finnes noen varslingsrutine på det området. Dette tok form etter tørkesommeren 2018.

Veien videre er å utforske enda nærmere samarbeid, spesielt i området konsekvensbasert varsling.

Foredragsholderne, Solfrid Agersten fra MET og Hervé Colleuille fra NVE, kunne ikke delta fysisk, men presenterte gjennom Zoom. Den tekniske løsningen var tilfredsstillende og både lyd og bilde fungerte bra for de som var fysisk til stede. Vi hadde i alt 12 deltakere. Først ble det presentert en oversikt over de ulike forholdene som varsel gis for: snøsmelteflom, regnflom, skredfare, styrtregn. Det gjelder ulike tidsperspektiver for disse: uker for snøsmelteflom, dager for regnflom, og ned til minutter for styrtregn. Varsler om farlig vær kommer fra Meteorologisk Institutt (MET) for en rekke værfenomener, mens varsler om flom, snø-, jord- og fjellskredfare kommer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Samarbeidet mellom NVE og MET innen naturfarevarsling har foregått offisielt siden en samarbeidsavtale i 1997. Snø- og jordskredsvarsling ble lansert i 2013. Samordning av farevarsel ble foretatt i 2016 (først og fremst for å sørge for at allmenn oppfatning av farenivå var konsekvent). Varsom.no ble lansert i 2018. I 2020 ble det påbegynt en felles satsing mot mer risikobasert varsling.

I presentasjonen gikk MET og NVE gjennom rutiner og bakgrunnen for farevarslingen, hvordan den har utviklet seg og hvordan den er nå. MET og NVE har jobbet med samordning av farevarslingen med mål om å varsle naturfare når samfunnet har behov for det (rett nivå til rett tid og sted), slik at det kan tas informerte beslutninger, samt å være relevante og tilgjengelige for den enkelte bruker (beredskap, allmennhet, media) og være konsistente og samkjørte i alle kanaler. De senere årene har partene samarbeidet om å forbedre farevarslingen av styrtregn. I etterkant av skredene i Jølster ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en forbedret metodikk for å varsle styrtregn. Metoden er oppdatert og i stadig utvikling, men det er fortsatt utfordrende. Om sommeren er det ofte ustabile (varme og fuktige) luftmasser over store deler av landet noe som kan føre til eksempelvis skred, overvannsproblematikk og lokale oversvømmelser. Tørke er en annen arena som MET og NVE har startet tettere samarbeider om, da det ikke finnes noen varslingsrutine på det området. Dette tok form etter tørkesommeren 2018. Det er daglig samtale mellom NVE og MET i operativt samarbeid og nå med felles Chat og TEAMS-løsninger. Det er også tett samarbeid med NRK for Yr. Veien videre er å utforske enda nærmere samarbeid, spesielt i området konsekvensbasert varsling.

En stor takk til våre to foredragsholdere for en lærerik kveld.

Ryggfonn 2021-04-11

Foredrag (på engelsk) ved Peter Gauer (NGI)

Tid: torsdag 18. november 2021, kl. 17:00

Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.

Om foredraget:
On April 11, 2021 an avalanche with an initial size of around 14000 m3 (3.3 106 kg) was artificially released. An estimated additional mass of 4.5 106 kg was entrained by the avalanche along the track. After approximately 50 s the avalanche reached the catching dam in the runout zone, making the avalanche one of the fastest to be observed at the test site. The avalanche may be classified as a relative size R4

We present some preliminarily results gained during this event and results from previous experiments. We try to link these results to more recent theoretical work and we discuss implications to hazard mapping procedures. The presentation is based on work by Peter Gauer, Henrik Langeland, Krister Kristensen and Sean Salazar.

Peter Gauer fra NGI holdt et veldig interessant foredrag om nye resultater fra NGIs Ryggfonn test stedet. Presentasjonen ble holt på engelsk. Det var 11 deltakere fysisk på Geologibygningen i UIO og 12 deltakere via Zoom.

Ryggfonn på Strynefjellet er ett av verdens to fullskalaforsøksfelt for snøskred. Siden 70-tallet har NGI drevet snøskredforskning i Strynefjellet, og skredrenna i Ryggfonn ble etablert i 1981. Hvert år siden er det utløst flere skred ved hjelp av sprengning. Data fra Ryggfonn brukes til å forbedre modeller for utløp og hjelper oss til å designe bedre og mer effektive sikringstiltak mot skred. Peter Gauer presenterte foreløpige resultater oppnådd under en av de nyeste hendelsene, den fra 11. april 2021. Da ble et snøskred med en opprinnelig størrelse på rundt 14 000 m3 (3,3 106 kg) sluppet kunstig ut på Ryggfonn. En estimert tilleggsmasse på 4,5 106 kg ble medført av skredet langs banen. Etter omtrent 50 s nådde skredet utløpssonen, noe som gjorde snøskredet til et av de raskeste som ble observert på teststedet. Skredet kan klassifiseres som en relativ størrelse R4. Peter knyttet disse resultatene til nyere teoretisk arbeid, og drøftet implikasjoner for farekartleggingsprosedyrer og sikringstiltak. Faresone- og risikokartlegging involverer beregning av utløpsdistanser for snøskred. NGI har bygget en fangdam i utløpsområdet ved Ryggfonn for å studere effekten av slike sikringstiltak. Data fra Ryggfonn brukes til å utvikle, forbedre og kalibrere dynamiske modeller for skredbevegelse. Ofte er småskalaforsøk lettere tilgjengelige, men skalering av modellene blir dermed en stor utfordring. Derfor er data fra fullskalaforsøksfelt som Ryggfonn svært viktig for å bedre kunnskapen om snøskredd.

En stor takk til Peter for et interessant foredrag.

Vi inviterer alle medlemmer til årets julemøte på Meteorologisk institutt!

Tid: julemøtet er utsatt til januar på grunn av smittesituasjonen.

Sted: Meteorologisk institutt, Henrik Mohns Plass 1, Oslo.

Påmeldingskjema

Vi begynner med et spennende foredrag av Jan Fuglestvedt (CICERO) med tittelen “Hovedfunnene i FNs klimapanel sjetterapport”:

Jan Fuglestvedt er Vice chair i Arbeidsgruppe 1 (om det naturvitenskapelige grunnlaget) i FNs Klimapanel. Han vil presentere hovedfunnene fra panelets siste rapport som ble publisert i august i år (Climate Change 2021: The Physical Science Basis). Rapporten blir det viktigste faglige grunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Mer enn 700 eksperter fra 90 land (med 19 fra Norge) skriver hovedrapporten, som består av tre delrapporter og en synteserapport.

Under foredraget for OGF Julemøte vil Jan gi oss oversikt over temaene i rapporten og peke på de som er særlig viktige for oss her i Norge. I tillegg til de faglige konklusjonene vil han også fortelle litt om Klimapanelets struktur og arbeidsmåte, samt hva slags rolle panelets rapporter spiller i det internasjonale klimaarbeidet.

Etter foredraget blir det middag i Meteorologisk institutt sin kantine.

Velkommen!

Vi ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til følgende medlemsmøter denne høsten:

• Torsdag 21. oktober: Naturfarevarsling og konsekvensbasert varsling i MET/NVE
• Torsdag 18. november: Avalanche measurements at NGI’s Ryggfonn test site
• Onsdag 8. desember: Julemøte: Hovedfunnene i FNs klimapanel sjetterapport

Medlemsmøtene vil holdes i Auditorium 1 i Geologibygningen på Blindern, med videooverføring via Zoom. Link til zoom-møtene sendes ut i kalenderinvitasjon til alle medlemmer, og sendes ved epost-forespørsel til OGF. Julemøtet holdes ved Meteorologisk Institutt.

Etter foredraget kan de som ønsker bli med på en prat og en matbit.

Velkommen!

Tid: torsdag 17. februar 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Jan Fuglestvedt, CICERO

Om foredraget:

Jan Fuglestvedt er Vice chair i Arbeidsgruppe 1 (om det naturvitenskapelige grunnlaget) i FNs Klimapanel. Han vil presentere hovedfunnene fra panelets siste rapport som ble publisert i august i fjor (Climate Change 2021: The Physical Science Basis). Rapporten blir det viktigste faglige grunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Mer enn 700 eksperter fra 90 land (med 19 fra Norge) skriver hovedrapporten, som består av tre delrapporter og en synteserapport.

Under foredraget vil Jan gi oss oversikt over temaene i rapporten og peke på de som er særlig viktige for oss her i Norge. I tillegg til de faglige konklusjonene vil han også fortelle litt om Klimapanelets struktur og arbeidsmåte, samt hva slags rolle panelets rapporter spiller i det internasjonale klimaarbeidet.

Velkommen!

Foredrag holdt av Jan Fuglestvedt, forskningsdirektør ved CICERO.

Tid: torsdag 17. februar 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Deltakere: 11 var tilstede i salen og 10 gjennom Zoom.

Jan er “Vice Chair for Working Group 1” i IPCC, FNs klimapanelet. Arbeidsgruppe 1 har mandat å vurdere det faglige grunnlaget for klimaforandring (se https://www.ipcc.ch/working-groups/ for øvrige detaljer). Hovedtemaet for foredrag var hovedfunnene i rapporten “Climate Change 2021: The Physical Science Basis” som ble lansert i August 2021. Rapporten ble presentert i konteksten av IPCCs historikk og de første fem Assessment Reports fra 1990, 1995, 2001, 2007, og 2013. Se https://www.ipcc.ch/reports/ for detaljer.

Jan viste en oversikt over utviklingen i språket i oppsummeringen av rapportene: 1990 (tegn til oppvarming), 1995 (flertallet av indikatorer tyder på menneskelig innflytelse), 2001 (mesteparten av oppvarmingen er et resultat av menneskelige aktiviteter), 2007 (oppvarmingen er utvetydig), 2013 (menneskelig påvirkning er klar), 2021 (utvetydig at menneskelig aktivitet har oppvarmet atmosfæren, hav og land). Han ga en utdypning om rollene til både arbeidsgruppe 1 og IPCC – “policy relevant but not policy prescriptive”. Han understrekte også at arbeidsgruppe 1 ikke skal gjennomføre egen forskning men heller samle, vurdere, og oppsummere det som ligger i det internasjonale forskningsgrunnlaget. Det finnes dog gråsoner hvor arbeidet grenser på originalforskning. Det skal vises nøytralitet. SAR (Sixth Assessment Rapport) har 234 forfattere fra 65 land (28% kvinner og 72% menn – noe som ikke er helt tilfredsstillende). Norge er godt representert.

“Klimaendringene er omfattende, raske, og blir mer intense”. Perioden fra 1850-1900 utgjør temperatur-sammenligningsgrunnlaget, men dette er ikke helt uproblematisk. De siste fire tiårene har vist stadig stigning i temperatur. Geografisk variabilitet i økningene er enorm. Særlig til bekymring er temperaturøkningen i polarområdene. Dessuten er temperatur ikke den eneste indikator: vi har også havisområdet og havnivå. Det ble presisert at før var modellene nokså separat fra observasjonene. Nå er modellene langt mer sofistikerte og henger mye tettere sammen med observasjoner.

Det ble vist en oversikt over temperatureffekten koblet til flere ulike gasser med netto-effekt. Det ble presentert fem ulike scenarioer basert på verdenssamfunnets evne til å kutte CO2 utslipp. De varierer fra ingen forandring til meget ambisiøse reduksjoner. Over tid er det enorm variasjon i konsekvensene mellom disse scenarioene, men i starten er forskjellene små. (f.eks. havnivået kommer til å stige fram mot 2100 under alle scenarioene og en økning på 1.5 grader er ikke til å unngå).

Mange eksempler fra foredraget kan vises på IPCC sin interaktive atlas – anbefales! #IPCCdata

Vi takker Jan for en meget interessant, velformulert og spennende presentasjon. Foredraget ga oss innsikt både i resultatene og i prosessen bak arbeidsgruppe 1 ved IPCC. Det var også interessant å se at så mange norske forskere er involvert i prosessen.

Bilde: Copernicus CO2M – esa.int

OGF har invitert Anja Sundal ved NOSA til å fortelle om potensiale for geologisk CO2-lagring i Norge.

Tid: torsdag 24. mars 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Anja Sundal (NOSA)

Om foredraget:
Det haster! – er hovedbudskapet i IPCC´s siste klimarapporter. Norge har forpliktet seg til raske og drastiske utslippskutt, der fangst og lagring av CO2 er et sentralt tiltak. Visste du at Norge er verdenskjent for vellykkede CO2-lagringsprosjekter i Nordsjøen og Barentshavet? Equinor har siden 1996 injisert og lagret over 20 millioner tonn (Mt) CO2 i reservoarer på norsk sokkel. Til sammenligning er de årlige utslippene fra olje- og gassnæringen i størrelsesorden 15 Mt. Politikerne ønsker nå å oppskalere fangst og lagring av CO2 som klimatiltak, og lanserte fullskalaprosjektet «Langskip» i 2020, der CO2 skal fanges fra punktkilder på land, komprimeres og transporteres til lagring dypt under havbunnen. Gode, geologiske reservoarer må karakteriseres og trygg lagring garanteres. Her spiller geovitere en sentral rolle!

I Norge er det forsket mye på hvilke (geo)kjemiske og fysiske prosesser som oppstår når man injiserer CO2 i dype, saltvannsfylte sandsteiner. CO2 har oppdrift og beveger seg i reservoaret. CO2 løses i vann og senker pH-en, noen mineraler blir ustabile, og nye felles ut. Det er et komplekst og fasinerende dynamisk system, hvor karbon kan fanges for evig og alltid i både fast og flytende form. Under injeksjon er det viktig å overvåke og kontrollere trykkoppbygging, samt forhindre kjemiske prosesser som umiddelbart tetter porer og reduserer permeabilitet. For å overvåke CO2-migrasjon og faseendringer på lengre sikt brukes ulike kombinasjoner av geofysiske og geokjemiske overvåkingsmetoder, avhengig av bl.a. tidsperspektiv, budsjett og formål. Vi skal ta for oss eksempler fra Norge (offshore), samt noen store lagringsprospekter ellers i verden (onshore) og diskutere gode løsninger for overvåking og verifisering av trygg lagring ved bruk av bl.a. seismiske data, gravimetri, kjemiske parametere og fjernmåling (satellitt). Spoiler alert: vi har veldig god kontroll på hvordan fluidene beveger seg i undergrunnen, og vi har tilgang til ENORME volumer av gode geologiske lagre for CO2 i Norge.

Bilde: Copernicus CO2M – esa.int

OGF har invitert Anja Sundal ved NOSA til å fortelle om potensiale for geologisk CO2-lagring i Norge.

OGF inviterte Anja Sundal ved NOSA til å fortelle om potensiale for geologisk CO2-lagring i Norge. Anja Sundal har arbeidet med CCS, Carbon Capture and Storage, eller på norsk karbonfangst og -lagring, i en årrekke. Hun disputerte for doktorgraden i 2015 og har senere arbeidet som postdoktor og forsker ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, inntil nylig. Nå er hun ansatt i Norsk Romsenter.

Anja holdt et svært interessant og engasjerende foredrag med mye spennende informasjon. Norge har som mål å kutte CO2-utslipp med minst 50% innen 2050. Dette er et ambisiøst og vanskelig mål. Karbon fangst og lagring blir da helt vesentlig for å komme i nærheten av målet. De aktuelle lagringsområdene finner vi under havbunnen. Det er mye krevende forskning for å finne de beste reservoarene for lagring. De geologiske strukturene må kartlegges nøye. Man trenger en tett takbergart med skifer som hindrer gassen i å lekke ut, man trenger en porøs sandsteinsbergart under den tette med porevolum stort nok til lagring av gassen. Det kan være strukturer som kan danne statiske reservoarer i store lommer dannet ved foldinger av de geologiske lagene. Men det kan også være mer dynamiske reservoarer der gassen langsomt beveger seg under de tette lagene. Reservoarene ligger på ulike dyp. De grunneste er bare 800 m nede, men det er også etablert lagre helt ned til 3000m. 800 m er også den kritiske dybden for å få høyt nok trykk til at gassen kan være i en væskefase. Den største risikoen ved lagringen er selvfølgelig lekkasjer. Lekkasjer kan oppstå ved jordskjelv og forkastninger men avhenger også av bergartenes porøsitet, sprøhet og trykket. Det er derfor en krevende overvåking av områder der reservoarene etableres. Det er satt store krav til sikkerheten og ideelt skal det kunne garanteres at de er trygge for store lekkasjer i 10 000 år.

Norge er langt framme og har allerede mye erfaring med CCS. Under Sleipnerfeltet i Nordsjøen ble det allerede i 1996 etablert et reservoar for lagring av CO2.Hit fraktes det komprimert CO2 med skip fra sementfabrikkene i Brevik og snart også fra søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I Sleipnerreservoaret har en til nå lagret mer enn 20 millioner tonn CO2. Det er likevel en relativt liten andel av de samlede CO2 utslippene i Norge. Det ligger nå på ca. 50 mill. tonn årlig. Bare fra olje og gassnæringen slippes det ut om lag 15 mill tonn årlig. Norge er langt framme i forskning rundt CCS, blant annet med injeksjonstester og feltstudier med overvåkningsteknologi. Vi har tilgang til svært store potensielle volumer i de geologiske strukturene under havbunnen. De er velegnet som reservoarer og vil få stor betydning i årene framover.

Mange takk til Anja for et spennende og informativt foredrag.

Tid: onsdag 27. april 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Mette Eltvik Henriksen (NVE)

OGF har invitert Mette Eltvik Henriksen til å fortelle om NVE sin kraftmarkedsanalyse. Mette Eltvik Henriksen er senioringeniør ved seksjon for Kraftsituasjon og ressurser hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Om foredraget:
Et av NVEs hovedmål er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. Hvert år lager vi derfor en langsiktig kraftmarkedsanalyse. Med utgangspunkt i de fundamentale langsiktige driverne vi ser i dag, analyserer vi hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040. Dette er en overordnet analyse der vi i hovedsak ser på utvikling i kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft (se Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 – 2040)

Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen!

Mette Eltvik Henriksen arbeider ved seksjon for Kraftsituasjon og ressurser hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun holdt foredrag om NVE sin kraftmarkedsanalyse. Et av NVEs hovedmål er å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. Hvert år lager NVE derfor en langsiktig kraftmarkedsanalyse. De vurderer da hvordan kraftsystemet i Norge og Europa utvikler seg mot 2040, med fokus på kraftbalanse, kraftpriser og handel med kraft.

Det har vært en enorm utvikling i kraftutbyggingen i Norge i perioden etter 1945. Det er bygd ca. 400 vannkraftverk over en periode på 45 år. Middelverdien for årlig kraftproduksjon er nå på 137 TWh (TeraWatt-timer), men med store årlige svingninger på pluss-minus 57 TWh. Svingningene skyldes de store variasjoner i nedbørsforholdene. Prognosene framover baseres på en rekke værscenarier. Det er i dag utbygd vannkraft for en middelproduksjon på 137 TWh. Det er gitt varig vern til vassdrag med 48 TWh potensial og det gjenstår mulig utbygging for opptil 23 TWh. Prognosene viser et økt kraftbehov fram til 2040 på 36 TWh, hvorav 11 TWh beregnes dekt av økt vannkraftproduksjon. Resten må dekkes opp av vindkraft på land og havvind, samt solceller. Solcelleproduksjonen utgjør i dag kun 0.15 TWh og er i et optimistisk anslag estimert til 6 TWh innen 2040. Samlet er vindkraft også estimert til å øke med ca. 6 TWh innen 2040.

I perioder med høy produksjon eksporterer vi kraft til andre land. 2021 var et bra år for kraftproduksjon, Norge produserte 158 TWH, og kunne dermed eksportere 20 TWh med en verdi på ca. 4 milliarder kroner. Både produksjon og forbruk av kraft er væravhengig og vil dermed avhenge av framtidige klimascenarier. Produksjonsprisen for både vindkraft og solceller er forventet å gå ned i årene framover. Men forbruket og dels produksjonen av kraft vil også bli styrt av politiske virkemidler og prioriteringer.

Vi takker Mette for et informativt, aktuelt og interessant foredrag.

OGF har invitert Heine Nygard Riise ved IFE til å fortelja om potensiale for solenergi i Noreg.

Tid: onsdag 1. juni 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Heine Nygard Riise (IFE)

Overgangen til eit fossilfritt energisystem krev at vi utnyttar fornybare energikjelder i større grad enn i dag. Både vass-, vind- og solkraft kjem til å spele ei stor rolle i denne omstillinga for verda, Europa og Noreg. Særleg solkraft er løfta fram som ein viktig del av løysinga, seinast i REPowerEU-planen til EU-kommisjonen som beskriv korleis EU skal bli meir energiuavhengig. Solkraft har, i motsetnad til vanlege misoppfatningar, eit stort potensiale i Noreg både med tanke på det tekniske installasjonspotensialet, og med tanke på kor mykje solinnstråling vi mottar. Dette foredraget vil prøve å slå hol på denne myta om at Norge ikkje har nok sol. I tillegg til ein grundig gjennomgang av solressursen i Noreg, vil det bli gitt ein introduksjon til korleis ei solcelle fungerar, det tekniske potensialet for takmonterte solceller i Noreg, og moglegheitene for norske bakkemonterte anlegg. Det vil også bli tid til ein kort diskusjon av ulike framtidsscenario og kva desse vil ha å seie for energisystemet vårt.

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

OGFs vårprogram fokuserer på klima og klimatiltak i Norge. Vi begynner med å sette rammene gjennom foredraget om hovedfunnene i den siste FN hovedrapport. Så følger tre foredrag med forskjellige vurdering av alternativer for klimatiltak og fornybar energibruk i Norge. Vi ønsker nye og gamle medlemmer velkommen til følgende medlemsmøter denne våren:

• Torsdag 17. februar: Hovedfunnene i FNs klimapanel sjetterapport
• Torsdag 24. mars: Potensiale for CO2 lagring i Norge og overvåking fra satellitt
• Onsdag 27. april: Ny kraftproduksjon i Norge – Forutsetninger fra NVEs kraft markedsanalyse
• Onsdag 1. juni: Solenergi i Noreg – er det noko vits då?
• Onsdag 15. juni: Årsmøte

Medlemsmøtene vil holdes i Auditorium 1 i Geologibygningen på Blindern, med videooverføring via Zoom. Etter foredraget kan de som ønsker bli med på en prat og en matbit.

Tid: onsdag 15. juni 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.

Innkalling er sendt ut til medlemmer på e-post, sammen med årsberetning, regnskap og budsjett.

Velkommen!

Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech/FFI

OGF har invitert Svein-Erik Hamran til å fortelle om georadaren på Mars

Tid: onsdag 21. september 2022, kl. 18:00
Sted: Aud. 2, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Svein-Erik Hamran

I februar 2021 landet roveren Perseverance i Jezero-krateret på Mars. Blant alle instrumentene om bord er den norske georadaren Rimfax som samler inn data om forholdene under bakken. Radaren er utviklet på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med norsk industri. Arbeidet er ledet av professor Svein-Erik Hamran ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.

Georadaren Rimfax er et instrument som bruker elektromagnetisk stråling (radiobølger) til å se nedover i bakken. Radaren er oppkalt etter Rimfakse, hesten som ifølge norrøn mytologi trekker natten frem. Den gjør det mulig å kartlegge strukturer og formasjoner mer enn ti meter under overflaten på Mars. Georadaren har samlet inn over 12 km med radarbilder som beskriver undergrunnen på Mars.

Foredraget vil gi en oversikt over Mars 2020 oppdraget og vise resultater fra de første månedene på Mars.

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

OGF har invitert Peter Näsholm til å fortelle om bruk av infralyd til å måle vind i atmosfæren

Tid: torsdag 27. oktober 2022, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Peter Näsholm, IFI

Om foredraget:
Lyd i lavere frekvenser enn mennesket kan høre – infralyd – forplanter seg over lange avstander (opp til tusenvis av kilometer) i den midtre atmosfæren og blir deretter registrert av et globalt nettverk av bakkebaserte instrumenter.

Disse akustiske bølgene bringer med seg informasjon om dynamikken i den øvre stratosfæren (opp til cirka 50 km høyde) der det er få andre muligheter å måle vind. Vi forteller om vår forskning knyttet til assimilering av infralyddata i atmosfæremodeller og vår ambisjon om å bidra til en forbedret langtidsværvarsling.

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

Velkommen til julemøte i Oslo geofysikeres forening.

Tid: mandag 12. november 2022, kl. 18:00
Sted: Det Norske Vitenskaps-Akademi, Drammensveien 78, Oslo
Pris: 600 (også for ledsager).

Program:

• Velkomstdrink
• Foredrag ved Øystein Hov. Han er tidligere generalsekretær i Akademiet og tidligere forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt. Øystein vil gi en liten omvisning i Akademiet og holde kveldens foredrag: “Geofysikernes spor i Vitenskapsakademiet»
• Middag – det blir servert en tre-retters meny.

Om foredraget:

Tema: Geofysiker-spor i Vitenskapsakademiet
Ved: Øystein Hov

Det Norske Videnskaps-Akademis rolle og betydning har endret seg i takt med samfunnets og forskningens utvikling i de snart 150 årene det har eksistert. Før var forskeren åndsmenneske og individualist og det som ble sagt fra Akademiets talerstol ble lyttet til og referert i avisene. I dag er forskeren travelt opptatt med å skrive prosjektsøknader og sende inn cost-statement til Forskningsrådet, og mange institusjoner, organisasjoner og fora konkurrerer om oppmerksomheten. Det er endog noen som lurer på om det er noen grunn til å høre på eller ha respekt for det en forsker sier eller gjør.

Det er ganske mange geofysiker-spor i Vitenskapsakademiet, eller kanskje det er riktigere å si at mange av geofysikerne som satte spor etter seg i forskning og samfunnsliv, også satte spor etter seg i Vitenskapsakademiet. Foredraget vil følge enkelte slike spor i Vitenskapsakademiet. Er det spor i sanden, eller er det spor og fotavtrykk som fører inn i fremtiden og som det er verdt å følge?

OGF, i samarbeid med studentforeningen GÆA og Geofaglig fagutvalg ved UiO (GFU), har invitert forskningsalliansen NORIN til å fortelle litt om karrieremulighetene for geofysikere. NORIN ble etablert i april 2022 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Institutt for energiteknikk (IFE) og klima- og miljøinstituttet NILU, for å danne en norsk tungvekter innen energi, miljø, klima og samfunnssikkerhet.

Hva slags muligheter kan en geofysikkutdanning lede til? Forskere fra NORIN-instituttene gir innblikk i hva slags utdanningsløp de valgte, og hvilke muligheter geofysikkbakgrunnen har gitt dem. Videre forteller de om sin arbeidshverdag på henholdsvis IFE og NILU, røper det kuleste de har vært med på i jobbsammenheng, og sier litt om hva de setter mest pris på med akkurat sin jobb.

Avslutningsvis forteller NORIN-leder Carina Hundhammer litt om Norges nyeste forskningsallianse.

Etter foredragene vil det bli pizza og drikke.

Tid: onsdag 15. februar 2023, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Viktoriya Yarushina (IFE), Wenche Aas (NILU) og Carina Hundhammer (NORIN)

Om foredragsholdere:

Dr. Viktoriya Yarushina er avdelingsleder for reservoarteknologi på Institutt for energiteknikk (IFE). Hun har en Ph.D. i faststoffmekanikk og geologiske prosessers fysikk. IFE samarbeider nært med industriaktører og akademia nasjonalt og internasjonalt. Vi er også partner i Nasjonalt senter for bærekraftig utnyttelse av energiressurser på norsk sokkel (NCS2030) og Nasjonalt senter for ytelsen av brønnbarrierer (SFI SWIPA), kunnskap som blant annet kan anvendes for gjenbruk av petroleumsbrønner for CO2-lagring. Viktoriyas forskning spenner bredt fra eksperimentelt arbeid, kjemisk og isotopanalyse til numeriske simuleringer. Sustainable subsurface utilization for energy transition er temaet for Viktoriyas presentasjon, som blir holdt på engelsk.

Dr. Wenche Aas er seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU. Wenche tok hovedfag i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo, og avla doktorgraden i uorganisk kjemi på KTH i Stockholm. På NILU jobber hun med overvåkning av atmosfærens kjemiske sammensetning. Resultatene og tolkningene hennes rapporteres til norske og europeiske myndigheter, og inngår blant i annet IPCCs klimarapporter. Noe av det Wenche liker best ved jobben sin er at den er variert, utfordrende, lærerik og gir mulighet til å samarbeide med folk over hele verden. På møtet skal hun bl.a. snakke om hvordan NILU overvåker atmosfæren og klimaet fra pol til pol. Wenches presentasjon blir holdt på norsk.

Carina Hundhammer er daglig leder i NORIN Research As, som er en forskningsallianse mellom NIVA, IFE og NILU. Hun har over 20 års erfaring innen forsknings- og høyere utdanningssystemet og lang fartstid fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Hun har en master of management innen innovasjon og kunnskapsledelse. På møtet skal hun holde en presentasjon om hva NORIN er og hva NORIN jobber for. Carinas presentasjon blir holdt på norsk.

Velkommen til studenter samt nye og gamle medlemmer!

OGF har invitert Birgitte Rugaard Furevik (MET) til å fortelle om vindenergi til havs.

Tid: onsdag 22. mars 2023, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Birgitte Rugaard Furevik, MET

Om foredraget:

Det er for tiden en rivende utvikling innen offshore vind hvor turbiner blir større og plasseres dypere og lengre fra land. Flytende løsninger som vindturbinene på Hywind Tampen gjør større områder aktuelle for vindenergi. Regjeringen har nå åpnet for 30GW havvind innen 2040 og tildeling av arealer på Utsira Nord og Sørlige Nordsjøen for første fase er igang. Store konstruksjoner i sjøen må designes for det miljøet de skal installeres og operere i og høste energi fra. Produksjon av energi fra vinden gir wakes som igjen kan påvirke bølge- og strømfelter. I dette foredraget vil vi se på meteorologien og oseanografiens betydning for høsting av offshore fornybar energi, og omvendt. Kan utvikling av numeriske modeller gjøre fornybar energi mer lønnsom? Hvor er de største kunnskapshull når det gjelder offshore vind?

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

Foto: Kjetil Isaksen

OGF, i samarbeid med studentforeningen GÆA og Geofaglig fagutvalg ved UiO (GFU), har invitert geofysikere fra NVE, MET og NGI til å fortelle litt om karrieremulighetene for geofysikere.

Hva slags muligheter kan en geofysikkutdanning lede til? Geofysikerne fra NVE, MET og NGI gir oss et innblikk i hva slags utdanningsløp de valgte og hvilke muligheter geofysikkbakgrunnen har gitt dem. Videre forteller de om sin arbeidshverdag og sier litt om hva de setter mest pris på med akkurat sin jobb.

Etter foredragene vil det bli pizza og drikke.

Tid: onsdag 19. april 2023, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Anne Stavang (NVE), Jørn Kristiansen (MET) og Dyre Oliver Dammann (NGI)

Om foredragsholdere:

Anne Stavang er hydrolog i Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). Hun har en mastergrad i miljø- og naturresurser (miljøvitenskap) fra NMBU. Anne er fastgruppeleder for flomvarslingen ved hydrologisk avdeling i NVE og er en av prosjektlederne i NVE sitt prosjekt om risikobasert varsling av flom i Norge «FlomRisk» som startet i 2022. Jobben hennes innebærer også å gå turnus som flomvarsler. På møtet vil Anne fortelle om hvordan NVE jobber med varsling av flom og jordskredfare.

Dr. Jørn Kristiansen er direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten (SUV) ved MET. Han har en doktorgrad i meteorologi fra Universitetet i Oslo. Siden 2005 har han jobbet ved Meteorologisk institutt (MET), først som forsker innen numerisk værvarsling og fra 2010 leder for Yr og det tilhørende samarbeidet med NRK. Nå leder han SUV som har nær 60 medarbeidere, de fleste med PhD, samt 10 utviklermeteorologer. SUV er organisert i prosjekter og aktiviteter, har ende-til-ende-ansvar for operasjonell værvarsling og er del av nasjonale og internasjonale samarbeid. På møtet skal Jørn fortelle om Yr og hvordan tjenesten endret måten vi jobber, forskningsdrevet utvikling av tjenester, og hvordan SUV nå etablerer og gjennomfører prosjekter i samarbeid mellom forskere, meteorologer, IT og kommunikasjonseksperter.

Dr. Dyre Oliver Dammann is head of the geophysics and remote sensing group at NGI. Dyre has a PhD from University of Alaska Fairbanks. Before staring at NGI Dyre Oliver Dammann has spent nearly nine years studying sea ice geophysics in Alaska. This included modeling, remote sensing and extensive fieldwork bridging disciplines by incorporating indigenous knowledge in the intersect between geophysics and social sciences. One of the goals was to develop applications for improving trafficability information and safety for local population groups and industry traveling on sea ice. In the meeting Dyre will talk both about his background in Alaska and about his current job in NGI and show examples of what geophysicists do in NGI.

Velkommen til studenter samt nye og gamle medlemmer!

Innkalling til årsmøte for 2023 i Oslo geofysikeres forening (OGF)

Tid: Torsdag 14. september 2023, kl. 17:00-18:30
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.

Dette er et hybrid møte som komplementeres med videomøte på Zoom. Lenke til videomøte blir sendt på e-post til medlemmer. Årsmøtet 2023 innledes med et foredrag av fra 17:00 til 18:00. Selve årsmøte begynner kl. 18:00. Etter årsmøte kan de som ønsker det bli med oss på pizza-middag i Ullevål Hageby.

Årets foredrag holdes på engelsk av Sabine Eckhardt fra NILU med tittelen «En historie om lagransk modellering – en beskrivelse av farlige stoffers reise gjennom atmosfæren»

Om foredraget:

Hva har den industrielle revolusjonen, Tsjernobyl, Eyjafjallajökull og North Stream-ulykken til felles? Alle disse situasjonene frigjør skadelige gasser og aerosoler som kan spores i atmosfæren.
Etter den katastrofale ulykken i Tsjernobyl i 1986 var det stor interesse for å forstå de atmosfæriske banene og avsetningene av de skadelige radioaktive stoffene. Den lagrangske transportmodellen FLEXPART ble utviklet for å analysere spredningen av radionuklidene og estimere hvilke områder som ble påvirket av avsetningen av disse. Siden den gang har modellen blitt brukt i mange andre applikasjoner både for naturlige, men også menneskeskapte kilder. I denne presentasjonen vil Sabine forklare hvordan modellen fungerer og vise noen interessante analyser basert på resultatene. Noen eksempler er: Under vulkanutbruddet i Eyjafjallajökull ble det sluppet ut en enorm mengde aske som hindret fly i å fly. Med FLEXPART ble askefordelingen simulert og kunne peke ut korridorer som er trygge å bruke for fly. Ved å kombinere modellen med overflate- og satellittobservasjoner kan man begrense styrken på det innledende utslippet. Sabine vil vise hvordan dette har blitt gjort for North Stream-ulykken i fjor, der det lekket ut metangass etter en eksplosjon. Black carbon (sot) er en forurensning som endrer strålingsbalansen i atmosfæren, og også endrer snøalbedoen og øker smeltingen. Iskjerneregistreringer inneholder hundrevis av år med black carbon tilbake til før den industrielle revolusjonen, og de kan dateres for å oppnå årlig oppløsning. Sabine vil i sin presentasjon vise hvordan disse preserverte black carbon-konsentrasjonene kan brukes for å lære om historiske hendelser som for eksempel den industrielle revolusjonen.

Velkommen til julemøte i Oslo geofysikeres forening.

Tid: Mandag 11. desember 2023, kl. 18:00
Sted: Det Norske Vitenskaps-Akademi, Drammensveien 78, Oslo
Pris: 600 (også for ledsager), 300 kr for studenter

Program:

• 18.00 Velkomstdrink
• 18.30 Foredrag ved Lena Merete Tallaksen (UiO) med tittelen «Hydrologiske Ekstremer (flom og tørke), med søkelys på nyere hendelser i Norge og Europa».
• 19.30 Fest middag
• 23.00 Julebord slutt

Festmeny:

Tartar av storfe, reddik syltet sopp og gressløkmayo

Stekt kveite, røstipoteter, smørdampede gulrøtter, urte og rømmesaus.

Dekonstruert eplekake, eplekrem, vaniljeis, kryddersirup, crumbles

Vegetarmeny:

Bakte rødbeter, røkt chevrekrem, ristede pistasjnøtter, blomkarse

Sopprisotto, parmesan, syltet sopp, stekt sopp, urteolje

Sjokolademousse, jordbær, kanelcrumble

Påmelding innen 25. november: ved å fylle ut skjema her: Oslo Geofysikeres Forening – Julebord 2023 (nilu.no), samt betaling på Vipps 87346 eller til bankkonto 0530.32.41908 (merk betaling: OGF Julemøte 2023).

Dando, B.D.E., Goertz-Allmann, B.P., Brissaud, Q. et al. Identifying attacks in the Russia–Ukraine conflict using seismic array data. Nature 621, 767–772 (2023). https://doi.org/10.1038/s41586-023-06416-7

OGF har invitert Bettina Goertz-Allmann (NORSAR) til å fortelle om overvåkning av krigen i Ukraina med seismiske data. Foredraget holdes på engelsk.

Tid: onsdag 8. november 2023, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Bettina Goertz-Allmann, NORSAR

Om foredraget:

We demonstrate how seismological data can be used to detect conflict-related explosions in near-real-time. Using the Ukrainian primary station of the International Monitoring System (IMS), the Malin array (AKASG), we automatically locate explosions around the Kyiv and Zhytomyr provinces. Both seismic and infrasound detections can be used to verify and improve accurate reporting of military attacks and help to provide an unprecedented view of an active conflict zone. Our resulting catalogue of explosions correlates with key events in the Ukraine conflict and the total number of detections far exceeds the number of publicly reported attacks.

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

Innkalling til årsmøte for 2024 i Oslo geofysikeres forening (OGF)

Tid: Torsdag 30. mai 2024, kl. 17:00-18:30
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.

Årsmøtet 2024 innledes med et foredrag av fra 17:00 til 17:45. Selve årsmøte begynner kl. 17:45. Etter årsmøte kan de som ønsker det bli med oss på pizza-middag i Ullevål Hageby.

Årets foredrag holdes på engelsk av Shobita Shelly fra NILU med tittelen «Estimating high resolution surface air pollutants using machine learning and satellites»

Om foredraget:

Air pollution poses significant environmental and health risks. Although certain air pollutant concentrations have declined in recent years, air quality in most regions remains at harmful levels. Understanding the spatial-temporal variations of surface pollutants is important for air quality management and policy designs. For this, high resolution spatial information is necessary. While ground monitoring stations provide temporally continuous air pollutant concentrations, their spatial coverage and distribution are still limited. On the other hand, satellite based atmospheric products have been increasingly used in air quality studies due to their global spatial coverage and their capabilities in identifying various events. With satellite instruments like TROPOMI offering high spatial resolution data at approximately 3.5 km, satellites have shown increased potential in air quality mapping and strongly complement ground monitoring networks. Various methods have been explored for surface air quality mapping using satellites, with machine learning algorithms increasingly gaining importance due to their ability to capture complex patterns. In this talk, we will discuss some applications of machine learning and satellites in deriving high resolution surface air pollutant information

Dagsorden:

1) Valg av ordstyrer

2) Valg av referent

3) Godkjenning av innkalling

4) Godkjenning av dagsorden

5) Referat fra forrige møte

6) Årsberetning for 2023/2024 v/Leonor Tarrason

7) Sammenslåing med Unge Hydrologer og Norges Geofysikeres Forening

8) Regnskap for året 2023 og budsjett for 2024 v/Erik Berge

9) Valg av styret

10) Eventuelt

OGF har invitert Laurent Montesi (University of Maryland College Park/University of Oslo) til å fortelle om forskjellen mellom Venus og vår planet. Foredraget holdes på engelsk.

Tid: Onsdag 7. februar 2024, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Laurent Montesi, University of Maryland College Park/University of Oslo

Om foredraget:

Venus has the size and composition to be a geological twin of the Earth. However, the very high temperature at its surface makes it inhospitable to life, and its geological record is markedly different from that of the Earth. In an effort to understand what the difference between these planets truly is, I will review the geological characteristics of Venus, the mounting evidence for current volcanic and tectonic activity, and models of the planet’s evolution. Do we truly understand why Venus is not Earth 2.0?

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

Vi skal til Lillomarka, ved Alnsjøen og Svartkulp hvor Jack skal vise oss og forklare den spennende geologien i området. Alnsjøen (eller Alungsjøen) området er en del at Nittedal kaldera, dannet ved vulkansk aktivitet i Oslo Graben for omtrent 270 millioner år siden.

Vi treffes ved Ammerud og går i lett terreng til forskjellige lokaliteter, med pauser for litt mat.

Nærmeste T bane stasjon er Ammerud på linjene 4 og 5. Det tar omtrent 25 minutter å gå fra Ammerud til demningen. Man kan eventuelt ta buss 62 til Alundamveien (4 stopp fra Ammerud T)

Det er også mulig å parkere på Ammerud utfartsparkering.

Det er omtrent 1,5 km fra demningen til Svartkulp. Inkludert stopp for geologiske forklaringer og matpause, regner vi at turen kommer ikke til å ta med enn tre timer.

Forklaringene skal være på engelsk.

Ta med deg litt mat og drikke, interessert familie og venner.

Klær etter vær: vi satser på fint vær, men meteorologene kan ikke love det foreløpig.

Påmelding: det blir plass til alle uansett, men du kan gjerne sende en epost til valerie.maupin@geo.uio.no slik at vi vet omtrent hvor mange som kommer.

Sees den 14.september !

OGF har invitert 3 tidligere geofysikkstudenter fra UiO til å fortelle om hva de driver med i dag. Kom til Auditorium 1 i Geologibygningen onsdag kl 17.00 for å høre Sander Losnedahl fra NGI, Vemund Thorkildsen fra Argeo Robotics og Eivind Straume fra NORCE snakke om hva de har drevet med de siste årene!

Tid: Onsdag 6. november 2024, kl. 17:00
Sted: Aud. 1, Geologibygningen, Sem Sælands vei 1, Blindern, Oslo.
Ved: Sander Losnedahl (NGI), Vemund Thorkildsen (Argeo) og Eivind Straume (NORCE)

Om foredraget:

Sander startet karrieren i startup med GPR (ground penetrating radar), men jobber i dag med forskjellige typer geofysikk på NGI. Han jobber hovedsakelig med onshore geofysikk, i diverse konsulentjobber, alt fra grunnundersøkelser til kartlegging av begravde objekter. Eivind er postdoc på NORCE, med en phd fra UiO, og jobber med global paleoenvironment reconstructions og paleoclimate modelling. Vemund tok også phd på UiO, der han forsket på seismiske og elektromagnetiske data. Nå jobber han som R&D geofysiker hos Argeo Robotics.

Velkommen til nye og gamle medlemmer!

Velkommen til julemøte i Oslo geofysikeres forening.

Tid: Torsdag 19. desember 2024, kl. 18:00
Sted: Det Norske Vitenskaps-Akademi, Drammensveien 78, Oslo
Pris: 650 (også for ledsager), 300 kr for studenter

Program:

• 18.00 Velkomstdrink
• 18.30 Foredrag ved Marouchka Froment (NORSAR) med tittelen “Rumbles in space: exploring our solar system through planetary seismology”
• 19.30 Fest middag
• 23.00 Julebord slutt

Festmeny:

Bakte rødbeter med røkt rømme, parmesan og hasselnøtt

Stekt kveite med røstipotet, gulrot, kveitesjy og bacon

Plomme med snøfrisk, kryddercrumble og bringebær

Påmelding innen 6. desember: ved å fylle ut skjema her: Oslo Geofysikeres Forening – Julebord 2024, samt betaling på Vipps 87346 eller til bankkonto 0530.32.41908 (merk betaling: OGF Julemøte 2024).