Arkiv

Bjørn Hallvard Samset, Cicero: “Klimapanelet og aerosolene”

En geofaglig gjenfortelling av Skjønnheten og Udyret, om hovedfunnene i IPCCs ferskeste hovedrapport, og om en av grunnene til at vi fortsatt har problemer med å anslå hvor sterke klimaendringene faktisk blir.

Første del av foredraget gir en oversikt over hovedkonklusjonene fra IPCC sin femte hovedrapport, som ble sluppet i september 2013. Andre del dreier seg om aerosoler, som er en viktig del av den gjenværende usikkerheten i klimamodeller. Aerosoler kan både hindre sollys, og dermed avkjøle jorden, og ta det opp, og forårsake oppvarming. De kan påvirke skyer, endre hvor mye lys snø reflekterer tilbake til verdensrommet, og er følsomme for vær og vind. Aerosoler er dermed både en av de vanskeligste og en av de mest spennende delene av dagens klimaforskning.

Bjørn Samset er seniorforsker ved CICERO der han forsker på hvordan stråling fra sola og bakken absorberes og trasporteres i atmosfæren, særlig hvordan partikler som sot, sulfater, støv og havsalt påvirker dette. Han jobber også med klimamodellering og deltar i internasjonale initiativer for å sammenligne modellresultater. Han er bidragsyter til delrapport 1 i IPCCs hovedrapport 5. Bjørn skriver også på bloggen Kollokvium.no, der han beskrives på denne måten: Fysiker på sin hals. Studerer små partikler i atmosfæren, som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits, da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern

Inger Hanssen-Bauer, met.no: “Norsk klimaservicesenter (KSS)”.

Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom met.no, NVE og UniResearch, med hovedformål å fremskaffe og formidle klimadata som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning; – i dialog med viktige brukergrupper. Mandatet inkluderer å være hovedkanal for enkel tilgang til nasjonale observasjoner, klimaprojeksjoner og klimaprodukter med klimatilpasning som hovedformål

• Tilrettelegge oversiktlig informasjon om Norges klima
• Sørge for oppdatert informasjon om historisk, nåværende og fremtidig klimautvikling
• Gjennom dialog å kvalitetssikre, legge til rette og formidle relevante analyser av dagens klima og projeksjoner av klimaendringer
• Støtte opp om klimamålene i met.no’s strategiske plan og i NVEs klimatilpasningsstrategi

Inger Hanssen-Bauer har sin utdannelse fra Universitetet i Bergen, der hun tok doktorgraden på klimatiske effekter av Alta-utbygginga. Hennes viktigste forskningsfelt er historisk og framtidig klimautvikling i Norge og Arktis. Hun er seniorforsker ved Meteorologisk institutt i Oslo og professor ved Høgskolen i Telemarks avdeling i Bø. Hun er bidragsyter til kapittel 11 i IPCCs hovedrapport 4 («Climate Change 2007: The Physical Science Basis»).

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma.

Detaljer om årsmøtet (inkludert sted) kommer senere.

FOREDRAG Rolf Tore Ottesen, NGU: “Gifter i mat og klær”.

Etterpå flytter vi oss til en restaurant i nærheten for å spise

Julemøte 1. desember kl 18 på NGI, Foredrag av Gunnar Myhre, Cicero, om Prosessen bak IPCC-rapporten

Anders Bryn, Naturhistorisk museum: “Samspillet mellom vegetasjon, mennesker og klima”

Anders Bryn jobber med vegetasjons- og naturtyper og hvordan disse påvirker klimaet. Han er forsker ved Naturhistorisk museums geo-økologiske forskningsgruppe. Han har jobbet mye med anvendt forskning og kartlegging av vegetasjonstyper og naturtyper i terrestriske miljøer. Har jobbet spesielt med temaene vegetasjonstyper og naturtyper, skoggrenser og klima, gjengroing og forvaltning av kulturlandskap, utmarksbeiting og kulturhistorie, potensiell naturlig vegetasjon (PNV), landskapsøkologi og reiseliv.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma.

Arne Tollan, tidligere hydrolog og avdelingsleder ved NVE: “Norsk vannforvaltnings historie”

Foredraget gir en oversikt over lovgivning og forvaltningstiltak av betydning for vern og bruk av våre vannressurser. Bl.a. berører foredraget viktige sektorer i samfunnet, så som energi- og vannforsyning, flom, helse, vannforurensning, matproduksjon. Arne Tollan er Cand.real. UiO 1962. Yrkespraksis fra NVE, bl.a. 12 år som avd.dir. for Hydrologisk avdeling. Annen arbeidserfaring fra NIVA (ass.dir. 1981-86), SNSF-prosjektet (ass.forskningssjef 1975-1980), og fra internasjonale organisasjoner: UNECE, Geneve 1983-85, EU Commission/European Environment Agency, Brussel 1992-93, og tallrike bistandsprosjekter i Asia, Afrika og Europa. Pensjonert siden 2008.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern

Bruce Hackett, MET: “Copernicus Marine Service: veien til en operasjonell miljøovervåkingstjeneste for de europeiske havområder.”

EU sitt Copernicus-program tilbyr en rekke nye tjenester til den europeiske borgeren, bl.a. en marin tjeneste. Copernicus Marine Service (CMS) leverer en omfattende utvalg av data- og informajonsprodukter som beskriver havets fysiske og biokjemiske tilstand i dag, den neste uken og de siste årtiene. Produktene er åpent tilgjengelige og gratis for alle. De tar mål av seg å betjene virksomheter i sektorer som marine ressurser, maritim sikkerhet, havmiljø, værvarsling og klima ved å tilby både observasjoner (fra satellitt og i vannet) og modellbaserte data. CMS som er satt i operasjonell drift fra 1. april 2015 er et resultat av 10 års utvikling i en rekke prosjekter støttet av EUs FoU-programmer, spesielt MyOcean-prosjektene. Norske institusjoner har bidratt sterkt til denne utviklingen, særlig i den arktiske regionen, og fortsetter som viktige bidragsytere i den nye EU-tjenesten. Bruce Hackett er oseanograf og seniorforsker ved Meteorologisk institutts FoU-divisjon. Han har utdannelse fra Vanderbilt University og Universitetet i Bergen. De siste årene har han ledet METs bidrag til EUs MyOcean-prosjekt.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Sted: CIENS. Info om møterom kommer.

Mer info kommer

Sted: Foredraget holdes på NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma. Deretter flytter vi oss til Ringen kino med kollektivtransport fra Majorstuen til Torshov. Styret kan hjelpe til med å bestille drosje, hvis ønskelig. Filmen starter kl 18:30. Årets ekskursjon går til Ringen kino, der vi ser kinofilmen “Bølgen” om tsunamifare i Geiranger. Før filmen blir det gitt en introduksjon til temaet av Carl Harbitz (NGI). Da får vi høre om NGIs innspill til filmen. Se for øvrig pressemeldingen: mynewsdesk.com. Etterpå blir det mulighet til å diskutere filmen over en kaffe. Påmelding innen 31. august hvis du blir med på film. OGF bestiller billetter til hele gruppen, og den enkelte deltaker betaler til OGF. Carl B. Harbitz er teknisk ekspert ved Avdeling for Naturskade, der han jobber med skredbevegelse, flodbølger samt sårbarhets- og risikovurderinger. Han har jobbet ved NGI siden 1995. Han har sin dr.grad i bølgemekanikk fra Matematisk Institutt, UiO. Carl er også prof. II ved avdeling for mekanikk på Matematisk Institutt, der han de siste fire årene har deltatt i et forskningsprosjekt knyttet til utbredelsen av flodbølger etter skred i komplekse fjordgeometrier. Resultater fra dette prosjektet sammen med NGIs arbeid med Åkerneset og mulige flodbølger inn mot Hellesylt og Geiranger er tema for presentasjonen.

Sted: Norsk Romsenter på Skøyen, Drammensveien 165. Møterom Titan. Dag Anders Moldestad er seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern Foredraget gir en innføring i den nyoppstartede forskningsgruppen LATICE ved Universitetet i Oslo. Virkningene av klimaendringene kommer raskere og er mer betydelige på høye breddegrader enn noen annen region på jorden. Et varmere klima har allerede ført til tining av permafrost, redusert snødekke og lengre vekstsesong; endringer, som i sin tur påvirker den atmosfæriske sirkulasjonen og det hydrologiske kretsløpet. LATICE har fokus på terrestriske utvekslingsprosesser innen jordsystemforskning (Earth System Sciences) og representerer et bredt tverrfaglig samarbeid innen forsknings og undervisning. Gjennom sin forskning tar LATICE sikte på å fremme kunnskap om vekselvirkninger mellom land og atmosfære og deres rolle når det gjelder å kontrollere klimavariasjoner, herunder ekstremer, og klimaendringer på nordlige breddegrader. Viktige fokusområder er permafrost, snø, breer, vegetasjon og markfuktighet i boreale og arktiske områder. Videre står utvikling av nye sensorer og design av målenettverk sentralt. Les mer om LATICE her: www.mn.uio.no/geo. Lena Tallaksen er professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo og er leder for Endringsmiljøet LATICE (nylig utnevnt satsningsområde ved MatNat Fakultetet). Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med hyggelige kolleger og studenter ved UiO.

Oslo Geofysikeres Forening inviterer til julemøte torsdag 10. desember 2015, 18:00-23:00, i Det Norske Vitenskapsakademi. Invitasjon er vedlagt.

Påmelding må være oss i hende innen søndag 15. november, og gjøres ved å sende en epost til oslo.geofysikeres.forening@gmail.com
Merk: denne påmeldingen er bindende.

Pris: 650,-
Betaling skjer til OGFs konto 0530.32.41908 innen 10. desember.

Husk å oppgi evt. allergier, vegetarønsker, eller om du ønsker et alkoholfritt alternativ.

Jan Aske Børresen, daglig leder i Værdata kåserer over “Norske havområder: hvordan ble de dannet? Hvordan ble de norske?

Sted: Det Norske Vitenskapsakademi (DNVA), Drammensveien 78. Årets julemøte holdes i Det Norske Vitenskapsakademi. Etter kåseriet serveres det en bedre middag i fasjonable omgivelser. Påmelding gjøres via nettsidene geofysiker.org. Vi blir med på en spennende reise til Grønland og kystene der Nansen startet sin skiferd over innlandsisen. Vårt mål er å reise 65 millioner år tilbake i tid da Grønland lå inntil Norge. Takket være en “varmeflekk” gled to tektoniske plater fra 2 hverandre og de norske havområder ble skapt. Vi vil deretter reise til København til år 1807 og se hva Storbritannia fikk til ved å stjele hele den Dansk-Norske flåte. Resten er historie. Jan Aske Børresen er utdannet meteorolog og geofysiker. Han har vært forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. I ti år ledet han Miljødatasenteret ved Meteorologisk institutt. I 20 år arbeidet han med konsekvensutredninger av petroleumsvirksomheten i Olje- og energidepartementet. Fra 2008 arbeidet han i EU-kommisjonen i Brussel med alternative energikilder i Transport- og Energidirektoratet.

“Skrikende skyer” ved Svein Fikke

Basert på artikkelen “Screaming Clouds” av Svein M. Fikke, Jón Egill Kristjánsson og Øyvind Nordli.

Ble unge Edvard Munch skremt av en episode med perlemorskyer da han skrev i sine notater: “…. Himmelen ble plutselig blodig rød…jeg stod der skjelvende av angest – og jeg følte som et stort, uendelig skrig gjennom naturen”? Perlemorskyer opptrer med ujevne og ofte lange mellomrom i stratosfæren om vinteren på høye breddegrader (nord og sør), omkring 20-30 km over jordoverflaten. Protokollene fra Christiania Astronomiske Observatorium nevner en rekke episoder med ”iriserende skyer” fra 1871 til begynnelsen av 1890-tallet. Men den mest spektakulære observasjonen ble gjort – og nedtegnet! – av en 16 årig ”nerd” ved navn Fredrik Carl Mülertz Størmer som senere ble en av våre store nordlysforskere. Men det var perlemorskyer han startet med – allerede som 10-åring!

I vår artikkel setter vi den unge naturvitenskapelig interesserte Størmers fascinasjon av et elegant naturspill opp mot Edvard Munchs mulige skrekkfølelse av et himmelfenomen han ikke kunne forstå. Var det han som ville skrike ut i naturen – eller var det naturen som skrek til ham?

Tid: Tirsdag 13. desember kl.18:00

Sted: Norges Geotekniske Institutt (NGI) sine lokaler i Sognsveien 72 (nær Ullevål Stadion)

Vi starter med foredraget og avslutter med julemiddag.

Middagen vil foregå i tradisjonelle former med følgende meny:

Forrett: Kamskjell, hovedrett: Hjort med to sauser, smørbakte poteter og dessert: Jorbær tartles

Påmeldingen er stengt.

Velkommen!

Nordlyset – fra Birkelands innovative teorier til moderne forskning
ved Pål Brekke

Hva er vakrere en kald vinternatt enn å få et glimt av Nordlyset som danser over himmelen? I tusener av år har folk i nord latt seg begeistre av det spektakulære lysshowet på nattehimmelen. Fenomenet har satt mytologiske spor i en rekke kulturer på den nordlige halvkule og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede. Men ingen tenkte på å sette det i forbindelse med solen før for hundre år siden. Da oppdaget den norske forskeren Kristian Birkeland at det skyldtes at solen bombarderer jordkloden med partikler.

Vi vet nå at nordlyset oppstår når ladede partikler fra solen vekselvirker med jordens magnetiske felt, som sender partiklene ned mot atmosfæren hvor de kolliderer med gasser og lyser opp himmelen. Ved å overvåke solen, er det derfor mulig å forutsi hvor og når nordlyset oppstår. Opplev denne multimediapresentasjonen om Sola og Nordlyset – fra myter til moderne forskning og hvordan du selv kan oppleve og ta bilder av naturens mest spektakulære lysfenomen. Det blir og mange smakebiter fra den prisbelønte dokumentaren «Northern Lights – a Magic Experience”.

Pål Brekke har bakgrunn som solfysiker og arbeider nå ved Norsk Romsenter som seniorrådgiver innen romforskning og jordobservasjon, han er også Prof II ved UNIS på Svalbard. Hans fagfelt er observasjoner og tolkning av solas ultraviolette spektrum. Han var sterkt involvert i SOHO satellitten fra 1995-1999. Han har bidratt til popularisering av romforskning gjennom utallige artikler, bøker og foredrag. Han har også laget en dokumentarfilm om nordlyset som har vunnet syv internasjonale priser og er oversatt til åtte språk.

Tid: Tirsdag 8.november kl. 17:00

Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1.

Møtet avsluttes med mat og en prat. Velkommen!

Foto: Meteorologisk institutt

Værobservatøren – meteorologenes øyne ved Torfors og Hugo L. Jenssen

Hver morgen kl 06 UTC går 348 observatører ut for å observere det norske været, leser av temperatur, fukt, etc og/eller måle hvor mye nedbør det har kommet siste døgn. Ca 65 av disse er i tillegg ute og observerer fra tre til åtte ganger om dagen. Dette står det respekt av. Disse observatørene er våre hverdagshelter som dag ut og dag inn, 365 dager i året, generasjon etter generasjon har gjort en viktig samfunnstjeneste for meteorologisk Institutt. Ja, de har fått betalt, men det var så langt fra noe å bli rik av. Så hvem er værobservatørene og hvorfor gjør de dette år etter år?

I år er MET 150 år, og det er på tide å hylle våre hverdagshelter for deres innsats. De nevnes sjelden eller aldri i festskrifter eller når det snakkes om utviklingen av den moderne meteorologiske vitenskapen. De er mindre og mindre i kontakt med MET, og hører bare fra oss stort sett når vi har noe å «klage» på. Observatørene er en «utdøende rase», så derfor er det på tide med en egen bok, en hyllest med flotte gamle og nye bilder, gamle og nye historier og deres viktige rolle gjennom 150 år.

På frokostforedraget vil vi få et innblikk i dagens observatører, deres rolle og historie ved forfatter Hugo L. Jenssen og bokinitiativtaker Ted Torfors. Ted har fungert som prosjektleder fra MET sin side, med utformingen av boka og et overordnet ansvar for det faglige innholdet. Han har blant annet deltatt på besøk til 40-50 observatører landet rundt og skaffet bakgrunnsinformasjon fra arkivet. Til daglig er Torfors rådgiver med oppfølging og kvalitetssikring av MET’s manuelle nedbør- og værstasjoner. Tidligere har han ha jobbet 20 år innenfor internasjonalt utviklingsarbeid, bl.a. med Afrika og Latin-Amerika.

Hugo Lauritz Jenssen (f. 1962) er journalist og sakprosaforfatter. Han har blant annet skrevet bøker om Folkevognen i Norge, Høyblokken i Regjeringskvartalet (nominert til Brageprisen), Frelse (for Frelsesarmeen), Hells Angels, Norske utenriksstasjoner, Tjuvholmen og Sossen Krohg. Han skriver jevnlig portretter og kulturstoff i Dagens Næringsliv og D2.

Tid: Torsdag 13.okt. kl 07:30 frokost, foredraget starter klokka 8 og avsluttes til klokka 9.

Sted: Kantina i Tallhall ved Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1. (Nær Forskningsparken T-bane stasjon)

Frokosten er gratis, men vi trenger å vite hvor mange som kommer. Påmelding her:https://goo.gl/forms/mON7ZEKm8aK9Fc4A3 (Skriv inn arbeidssted og om du er OGF-medlem under “Firma”)

Velkommen!

Bilde: Steve Nicklas (opphavsrett)

Polaraften med Olav Orheim

Museet på Bygdøy er bygget rundt polarskuta Fram og har grundig dekning av alle viktige norske polarekspedisjoner, ikke minst Nansens ferd over Polhavet med Fram og Roald Amundsens erobring av Sydpolen på den 3. Framferd. I 2012 fikk museet et tilbygg åpnet av Kongen og statsministeren. Det huser Gjøa, første skuta gjennom Nordvestpassasjen, og medlemmer som ikke har vært der siden tilbygget kom bør absolutt ta en tur for å se alt det nye. Museet har over 300 000 besøkende i året og er kåret av Tripadvisor som Norges beste museum.

Vi blir guidet gjennom museet av OGF-medlem Olav Orheim. Olav var i tyve år Antarktisforsker ved Norsk Polarinstitutt, og prof. II i glasiologi ved Universitetet i Bergen. Han var direktør ved Norsk Polarinstitutt fra 1993 – ­2005, og avsluttet sin karriere i Norges forskningsråd. Olav var sentral i etableringen av Norsk Bremuseum i Fjærland og Polaria i Tromsø. Begge har fått høye besøkstall ved å formidle kunnskap gjennom spennende opplevelser. Han har vært styreleder begge steder, og er i dag styreleder i Frammuseet.

Vi ankommer museet med Bygdøyfergen. Avgang kl. 16:25 fra Rådhuskaia utstikker 3.
Billett kr.40, kjøpes på kaia. Ankomst Bygdøynes kl. 16:45. Omvisningen starter kl. 17 (ca. 1-2 timer).

Deretter samles vi på Lille Herbern (http://www.lilleherbern.no/) for mat og en god prat. Vi bestiller KVEITE med potetbakelse, kokte rødbeter og neper, smørsaus smaks-satt med havtorn. Pris kr. 265,-. I tillegg fergeavgift til Lille Herbern kr. 35,- T/R som blir lagt til regningen, samt evt. drikke til maten.

Retur med 30-bussen (hvert 10-15 min.) fra Fredriksborg (ved Vikingskiphuset), 15-20 minutters gange fra Bygdøynes.

Påmelding innen fredag 26/8: Vennligst send e-post til oslo.geofysikeres.forening@gmail.com om du blir med på ekskursjonen og om du blir med til Lille Herbern etterpå.

Tid og sted: 1.sept, avgang m/ferge fra Rådhuskaia kl 16:25, omvisning kl 17:00 på Frammuseet.

Det nye styret ble konstituert ved styremøte 14. juni 2016. Det består av
Solfrid Agersten, leder
Ole Einar Tveito, kasserer
Heidi Anette Grønsten, web-ansvarlig
Galina Ragulina, styremedlem
Pål Evensen, styremedlem

På bildet er det nye styret samlet sammen med avtroppende leder Irene B. Nilsen som ble takket av med blomster. Galina var ikke tilstede.

Styret planlegger høstens medlemsmøter med blant annet omvisning på Fram-museet (1 september) og frokostmøte på Met om Observatørenes historie i oktober. I år blir det julemøte på NGI.

Torsdag 12. mai kl. 17:00
Sted: NVE (Middelthunsgt 29), møterom Glomma

Foredrag ved Kjell Arne Oppebøen, tidligere direktør i Norsk Hydro: “Oljeproduksjon fra Troll-feltet. Et stjerneeksempel på verdiskapning fra geofysikk”.

Troll-feltet utenfor Bergen ble funnet i 1979 med betydelige opplagte kommersielle mengder med gass. Under gassen ble det påvist ca 20 m med olje som med datidens teknologi ikke synes utvinnbare. De seismiske dataene var imidlertid av meget god kvalitet og det ga god informasjon om reservoar geologiske forhold. Testing av horisontale brønner viste på en overbevisende måte at produksjon av olje kunne gjøres kommersielt. De første analysene av utvinnbare olje indikerte 200 mill fat. Nå har Troll gruppen produksjon fra mer enn 160 horisontale brønner med reservoar drenering på opp til 15 km fra tre grener. Nå viser reserveberegninger mer enn 2 mrd fat med utvinnbare olje. Dette har vært mulig med avanserte smarte brønner og glitrende seismikk. En av forutsetningene til denne suksessen har vært og er en kontinuerlig prosess for å gjøre de seismiske dataene og tolkning av disse stadig bedre. En detaljert reservoar forståelse selv om seismikken fra begynnelsen av var av meget god kvalitet.

Kombinasjonen seismikk og horisontale smarte brønner er et “winning team” med betydelig verdiskaping. Dette vil ble belyst og diskutert i innlegget.
Etter årsmøtet flytter vi oss til Larsen Restaurant.

Årsmøte
Sakspapirer til årsmøtet sendes ut et par uker før møtet.

Onsdag 27. april kl. 17:00
Sted: Auditorium 2, Institutt for geofag, Blindern
ved Andy Kääb, UiO.

Svalbards isbreer gjennomgår for tiden store forandringer. Den totale massen av isressurser på Svalbard har minket spesielt sterk de siste få årene. Noen isbreer trekker seg tilbake i stor fart, andre beveger seg med uvanlig stor hastighet og transporterer mye is ut til havet, og noen gjør begge deler. Noen av disse prosessene ser ut til a være reversible og del av et kretsløp, andre ser heller ut til å være irreversible i den nærmeste fremtiden. Foredraget skal vise eksempler på alle disse hendelsene, hovedsakelig basert på satellittmålinger, og sette dem i en større sammenheng. Andy Kääb forsker på forandringer av breer og permafrost, og om relaterte naturfarer verden rundt, hovedsakelig ved bruk av satellittmetoder. Han leder flere tilsvarende prosjekter fra EU og ESA.

Møtet blir etterfulgt av sosialt samvær med enkel bevertning.

Torsdag 17. mars kl 17:00
Sted: Auditorium 1, Institutt for geofag, Blindern
ved: Heidrun Asgeirsdatter Ullerud, Lisa Østvik Jørandli og Eline Haga Kråbøl.

Heidrun Asgeirsdatter Ullerud, PhD-stipendiat i biologi ved Naturhistorisk museum, Tøyen: “Kartlegging av vegetasjon til bruk i klimamodeller”

Økologer kartlegger helst natur i felt, og lager veldig detaljerte kart over små områder. I klimamodeller brukes svært generell informasjon om vegetasjon, gjerne hentet fra modeller eller satellittbilder. Heidrun forsker på metodene økologer bruker og skriver doktorgrad om hvordan de kan forbedres. I dette foredraget viser hun hvordan økologer jobber med kartlegging, og gir noen ideer til hvordan kartene kan være nyttige i klimamodellering.

Lisa Østvik Jørandli, masterstudent i hydrologi ved UiO: “Koblingen mellom jord- /flomskred og værsystemer – en måte å forbedre skredvarslingen?”

Jord- og flomskred er naturfenomener som forekommer hyppig i Norge, og de forårsaker årlig skader for store summer på hus og infrastruktur. Vi vet at disse ofte oppstår på grunn av intens og/eller langvarig nedbør. NVE har i dag ansvaret for skredvarslingen i Norge, og i samarbeid med de undersøkes det nå om det er enkelte typer værsystemer som bringer med seg nedbøren som forårsaker denne type skred. Hvis man finner sammenhenger mellom disse vil det kunne være mulig å varsle eventuelle skred tidligere enn i dag.

Eline Haga Kråbøl, masterstudent i hydrologi ved UiO: “Undersøkelse og framskrivninger av ras i Norge ved bruk av en nedbør-avløpsmodell”

Skred er en av de mest ødeleggende naturkatastrofer som finnes og en bedre forståelse av utløsende faktorer er derfor viktig. I oppgaven blir en hydrologisk modell, Distance Distribution Dynamics Model (DDD), brukt til å simulere hydrologisk forhold for skredhendelser i Norge. Målet er å undersøke om DDD-modellens representasjon av mark- og grunnvann kan gi informasjon om utløsende faktorer for skred.

Møtet blir etterfulgt av pizza og mineralvann sammen med kolleger og studenter.

“Meteorologien og det geofysiske nettverket 1880-1930”

ved historiker Yngve Nilsen
2. februar 2016 kl. 17:00
Tallhall, Meteorologisk institutt, Henrik Mohns plass 1.

Det er vel kjent at den framstående meteorologen Vilhelm Bjerknes var den første formannen i Norsk geofysisk forening, da den ble stiftet i 1917. Mindre kjent er det kanskje at også Bjerknes forgjenger, Henrik Mohn, stod sentralt i et innflytelsesrikt nettverk av norske geofysikere i tiårene før. Mohn ledet Meteorologisk institutt fra starten i 1866 og fram til 1913. Han døde i 1916, halvannen måned før 50-årsjubileet.

Dette nettverket var en på alle måter interessant struktur i norsk historie, med medlemmer som har etterlatt seg gatenavn, statuer, navn på institusjoner og endog portretter på pengesedler. Geofysikkens sterke stilling på denne tiden var for øvrig et særnorsk fenomen, i andre land var det laboratoriefysikerne som var toneangivende.

Det geofysiske nettverket var en viktig lobbygruppe for offentlige midler til spektakulære prosjekter og institusjonsbygging. Visjonen om å utvikle en eksakt værvarsling var et svært viktig argument. De geofysiske instituttene i Bergen og Tromsø var blant resultatene av denne lobbyvirksomheten, og disse institusjonene ble i sin tur en viktig infrastruktur for framveksten av Bergensskolen i mellomkrigstiden. I denne perioden fungerte også “Den geofysiske kommisjon” som et overordnet organ for norsk meteorologi.

Yngve Nilsen er historiker ved Universitetet i Bergen og har i forbindelse med Meteorologisk institutt sitt 150 års jubileum skrevet “Meteorologiens historie i Norge”. Boken lanseres høsten 2016.

Les mer om arbeidet med boken her: http://forskning.no/vaer-og-vind-vitenskapshistorie/2012/01/med-vaer-skal-landet-bygges

Forsknings- og utviklingsmuligheter for geofysikk ved bruk av droner v/Ingunn Burud, NMBU

Foredraget ble innledet med en filmsnutt om droneovervåkning av et industrielt solcelleanlegg.

Droner

De første «dronene» var levende: Julius Neubronner festet små kamera på duer i 1905.

I dag kan elektrisk drevne droner fåes i handelen til en overkommelig pris. Droner drives vanligvis med rotorer, men det fins også fixed wing-droner. Droner er fleksible i bruk, de kan dirigeres til vanskelig tilgjengelige steder og ta bilder med svært god oppløsning. De kan spores og navigeres vha. GPS. Men ved uvettig bruk kan de gjøre skade på liv og eiendom, og vind og turbulens kan bringe dem ut av kontroll.

Kamera/sensorer

Påmontert kamera kan være av konvensjonell type, men også utstyrt med multispektral, hyperspektral eller termografisk sensor.

Fotogrammetri: Serier av overlappende flyginger kan gi gode 3D-bilder av jordoverflaten for kartproduksjon.

Sensorene kan tilpasses de ulike spektralbånd innenfor det elektromagnetiske spekteret. Det mennesket ser av farger er reflektans i det synlige spekteret. For større bølgelengder (det infrarøde spekteret) måler man kun termisk emisjon (varmestråling). Multispektrale, og i ennå større grad hyperspektrale, bilder gir mye info i hver piksel. Slike metoder var tidligere kun mulig i laboratorier, men kan nå utføres i felt, bl.a. ved bruk av droner.

Anvendelser – Geofysikk og andre fagområder

• Land- og skogbruk: Kartlegge sykdommer og stress hos planter. Avdekke ujevn gjødsling. Planteforedling (utvikling av nye kornsorter).
• Mikroskalamodellering: Multispektrale dronebilder kan brukes til å klassifisere overflatetyper og deres betydning for mikroklima. Kan også brukes til å kalibrere termografibilder og bestemme fuktinnhold i jord, samt simulere vannavrenning.
• Snødybdemåling (ved å måle terrengdifferensen sommer-vinter).
• Overvåkning av sjøis og algeoppblomstring
• Magnetfeltmålinger
• Solcellepanel (kartlegge defekter/vedlikeholdsbehov)

Begrensninger – Regelverk

Den stadig økende bruk av droner har tvunget fram egne kjøreregler (drone alltid synlig for operatøren, ikke høyere enn 120m, ikke nær flyplasser, ikke nær folkemengder m.m.). For profesjonell bruk kreves et eget sertifikat.

Teknologiutvikling

Vind og turbulens gir navigasjonsproblemer i dag, men kan med ny teknologi representere muligheter i morgen. Droner vil kunne utnytte vinden til egen framdrift, og vind/turbulens kan dempes med såkalt adaptiv korreksjon vha sensorer som «føler» vindfluktuasjonene på samme måte som fuglenes fjærdrakt.

Ingunn Burud er 1. amanuensis på NMBU, med digital bildeanalyse og hyperspektrale bilder som spesialfelt.

Foredraget ble holdt torsdag 16. november 2017 kl. 17 på Norges Geotekniske Institutt (NGI).

«Yr 10 år – geofysikken er blitt levende for allmennheten» v/Jørn Kristiansen, Meteorologisk Institutt.

Yr er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK som startet i 2007, det har videreutviklet spredning av åpen værinformasjon. Det er en reklamefri værtjeneste som nå er den femte største i verden, og den største nettbaserte værtjenesten utenfor USA.

Det som gjør den spesiell er dens punkt spesifikke API, dvs. at man kan søke på data for hvor som helst (1 millioner steder i Norge). Den har vært fult automatisert siden 2013, og per i dag blir kortsiktige prognoser oppdatert 4 ganger per dag fra den regionale numeriske værmodellen AROME-MetCoOp som kjøres parallelt på distribuerte høyytelses databehandlingsanlegg. Dette operasjonelle samarbeidet mellom norske, svenske (fra 2014), og nå også finske (fra sept. 2017) nasjonale meteorologiske institutter er trolig den første i sitt slag i verden. Den nåværende konfigurasjonen er et ensemble på 10 nesten identiske prognoser som genererer store mengder data for å kvantifisere prognoseusikkerheten. Prognosedataene blir deretter postprosessert, både når det gjelder korrigering for lokale feilkilder (feks bedre vind-varsel i fjellet) og produktgenerering.

Utenfor Norge er prognosene basert på ECMWF-modellen. Gode brukergrensesnitt og tilbakemeldinger har vært avgjørende for å forbedre prognosen, dataene og produktene. Det (nesten) komplette datasettet (sanntid og arkiv) er gjort tilgjengelig på thredds.met.no, som er bygget for en interoperabel, distribuert og metadata-styrt datadistribusjon. Det gir mulighet for direkte datastrømmer til brukersystemer. Det jobbes nå bla. med å få til automatisk genererte varslingstekster på Yr. Det jobbes også mot et nordisk samarbeid i 2022, da vil totalt åtte land (inkl. baltiske land) inngå i samarbeidet.

Kristian Birkeland – den nesten glemte forskeren og far til sol-jord forbindelsen v/Pål Brekke

I 2017 står fysikeren Kristian Birkelands arv fortsatt sterk – 150 år etter fødselen og 100 år etter hans død. Han regnes som den ledende forskeren og oppfinneren i norsk historie. Kristian Birkeland var den første forskeren som forklarte at solen var kilden til nordlyset og grunnla mye av dagens moderne romforskning. Han var også mannen bak den fantastiske oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å høste nitrogen fra luften. Oppdagelsen var grunnlaget for Hydro og viste seg å være ekstremt viktig for matproduksjonen rundt om i verden på den tiden. Hydro (i dag kalt Yara) er fortsatt verdens største gjødselbedrift som driver produksjon i mer enn 50 land. Birklands teorier om nordlys og elektriske strømmer i atmosfæren møtte stor motstand blant internasjonalt anerkjente forskere som Lord Kelvin og Sydney Chapman. Det tok over 60 år før man kunne bekrefte Birklands teorier når satellitter ble tilgjengelige og observert solvindpartikler, og oppdaget elektriske strømmer som vi idag kaller Birkeland currents. I 1994 ble Birkeland behørig beæret. Portrettet hans ble valgt til forsiden av den norske 200-kroneseddelen, og i tillegg er han avbildet på halen på et Norwegian fly.

Tid: Tirsdag 12. desember kl.18:00

Sted: Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78

Vi starter med foredraget og avslutter med julemiddag. Menyen er:
* Parmaskinke med hvitløksbakt sjampinjong, vårløk, salat og pesto
** Lammestek med grønnsakssaute, røstipoteter og lammesaus
*** Karamellpudding med krem

Det hele avsluttes med kaffe og kake. Pris kr. 750,-

PÅMELDINGSFRIST 26 NOVEMBER.

OBS: Det er bindende påmelding og meld på kun ett navn per påmeldingssskjema her.

Vil droner revolusjonere geofysikken eller er det bare en flopp? v/Ingunn Burud

Droner er overalt, de brukes kommersielt, privat og i forskning. De blir bedre, billigere, sikrere og mer fleksible for hver dag som går. De kan fly der ingen andre kommer til, og de kan fly dag og natt. Hvilken betydning har denne teknologien for geofysikk mon tro ?

I dette foredraget vil Ingunn vise hvordan du ved å kjøpe en ferdig hyllevare-drone kan enkelt ta bilder av et område, sette de sammen til kart og få ut en høyoppløselig terrengmodell. Riktig spennende blir det når en monterer andre typer sensorer, slik som for eksempel magnetometer, termiske kameraer, og såkalte multi- og hyperspektrale kameraer. Med disse kan vi kartlegge ulike typer materialer og mineraler på centimeters oppløsning, vi kan si noe om fuktighet og saltinnhold, vi kan estimere albedo og termisk treghet for å nevne noe.

Hun vil også si noe om utfordringene denne raske utviklingen har brakt med seg, blant annet når det gjelder regelverk og sikkerhetshensyn ved bruk av droner. Fra å være litt vill-vest-tilstander begynner de ulike land og bli enige om et regelverk som gagner alle.

Ingunn Burud er Førsteamanuensis ved Fakultet for realfag og teknologi, Ingeniørvitenskap på NMBU med digital bildeanalyse og hypersprektrale bilder som spesialfelt. Ingunn er utdannet astrofysiker og har tidligere jobbet som forsker og modellutvikler ved Hav og Is på Meteorologisk institutt.

Tid: Torsdag 16.november kl.17:00

Sted: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Kart

Møtet avsluttes med det sosiale og med god mat. Vi går samlet til Egon restaurant på Ullevål stadion.

Vel møtt!

Yr 10 år – geofysikken er blitt levende for allmennheten v/Jørn Kristiansen

Yr, Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK har videreutviklet spredning av åpen værinformasjon. Virkningen siden starten i 2007 er målbar: Det er verdens femte største nettbaserte værtjeneste (største utenfor USA); Maks antall på ca 9,5 millioner unike brukere per uke; På rekkefølgen på 100 millioner forespørsler per dag med værdata; Økt objektiv prognose ferdighet; I Norge er Yr synonymt med vær. En nyhet er dens punkt spesifikke API. Kortsiktige prognoser oppdateres 4 ganger per dag fra den regionale numeriske værmodellen AROME-MetCoOp kjøres parallelt på distribuerte høyytelses databehandlingsanlegg. Dette operasjonelle samarbeidet mellom svenske og norske (og nylig finske) nasjonale meteorologiske institutter er trolig den første i sitt slag i verden. Den nåværende konfigurasjonen er et ensemble på 10 nesten identiske prognoser som genererer store mengder data for å kvantifisere prognoseusikkerheten. Prognosedataene blir deretter behandlet, både når det gjelder korrigering for lokale feilkilder og produktgenerering. Utenfor Norge er prognosene basert på ECMWF-modellen. Gode ​​brukergrensesnitt og tilbakemelding har vært avgjørende for å forbedre prognosen, dataene og produktene. Det (nesten) komplette datasettet (sanntid og arkiv) er gjort tilgjengelig på thredds.met.no, som er bygget for en interoperabel, distribuert og metadata-styrt datadistribusjon. Det gir mulighet for direkte datastrømmer til brukersystemer.

Yr har økt effektiviteten og automatiseringen av værtjenesten, og er et eksempel på modernisering av offentlig sektor i Norge. Dette har igjen økt samarbeidet med ulike næringer i ulike forskningsprosjekter, som alle støtter utviklingen av produksjonskjeden for værprognoser. Fremtidige muligheter ligger i å kombinere den økende mengden brukergenerert vær observasjoner og informasjon med de numeriske værmodellene for gjensidig nytte mellom de nasjonale værstasjonene og næringen.

Jørn Kristiansen er direktør for Senter for Utvikling av Værvarslingstjenester (SUV) ved Meteorologisk Institutt.

Tid: Tirsdag 17.oktober kl.17:00

Sted: Meteorologisk Institutt

Møtet avsluttes med en hyggelig prat og litt mat.

Ekskursjon til Kjerraten i Åsa

Kjerratmuseet i Åsa ble besøkt i forbindelse med OGFs høstekskursjon 03.09.2017. 16 deltakere fikk en grundig innføring i Kjerrat-banens historie av Arve Frydenlund. Det var også demonstrasjon av vanndreven mølle og drift av kjerrat nr 5.

Sammendrag av Kjerrat-banens historie:
Perioden 1795-1807 var en gullalder i norsk trelastindustri etter at det ble vedtatt fri produksjon fra oppgangssagene i 1795 samtidig som det var stor etterspørselen etter tømmer i Europa under Napoleonskrigene. Peder Anker og Bogstad gård ble en stor tømmerprodusent og eide skog fra Vækerø havn til Hønefoss. På denne tiden var allerede det meste av tømmeret i Sørkedalen tatt ut, og Peder Ander trengte mer skog og så seg om etter nye områder med lønnsom skog. Som en løsning kjøpte han opp enorme områder med skog i Valdres, et område hvor det ennå var store grad av høykvalitets skog.

Å få fraktet dette til Vækerø havn var imidlertid ikke en enkel sak. Peder Anker hadde lite velvilje hos de andre trelasthandlerne, så å fløte tømmeret fra Hønefoss via Drammen var ikke et reelt alternativ, siden han da måtte passere en rekke av konkurrentenes havner. Løsningen fikk han under en prat med ingeniør Hans Thon, som kjente til bruken av Kjerrater i gruveindustrien på Kongsberg.

Kjerrater var vannhjul med to skovlerader med motsatt retning, slik at hjulet kunne snus. Ordet Kjerrat kom derfor fra tysk kehr rad som betyr vende + hjul. I gruvene brukte man kjerratene til å løfte vann eller malm opp av dype sjakter, og man trengte derfor kraften i begge retninger. Hans Thon tenkte at dette måtte kunne brukes til å løfte tømmeret opp fra Åsa ved Hønefoss og opp til vannskillet mot Sørkedalsvassdraget, nemlig oppe ved Damtjern og Vassenghøgda. For dette trengte man kun enkelthjul som gikk kun en vei, men ved å sette en rekke av disse langs elva fra Åsa og opp til Damtjern ville man ha nok trekkraft til å trekke stokkene på skinner oppover lia.

Peder Anker tente på ideen, og i 1803 redegjør Hans Thon for byggingen av 10 Kjerrater fra Åsa til Damtjern, og i november 1806 ble de første tømmerstokkene dratt opp til Damtjern. Vannhjulene hadde en diameter på 8 meter, og tømmerstokkene ble fraktet med en fart hvor en stokk passerte hvert 6. minutt. På hver stokk var det festet en kjetting i enden, med en krok som ble brukt til å hekte stokken i kjettingen på banen mellom kjerratene. På hver kjerratstasjon stod tre mann; to som huket tak i stokken som kom oppover og en som hektet kroken over til neste kjettinglengde. Slik ble stokkene løftet 390 høydemeter over en avstand på 2,3 km fra Steinsfjorden og opp til Damtjern. Hele prosessen krevde 300 ansatte gjennom sesongen som varte i 12 uker i perioden mai til september. Planen var i utgangspunktet å bygge et slusesystem for frakt av tømmeret opp til Vassenghøgda, men etter at store deler av anlegget var bygget ble det klart at vannføringen i bekkene her oppe ikke var tilstrekkelig for et slusesystem. I stedet ble tømmer fraktet med hest om vinteren.

Allerede året etter, i 1807, velger danskekongen side i Napoleonskrigen, nemlig Napoleons side. Som en reaksjon stengte engelskmennene havnene langs norskekysten, og all trelasthandel opphørte. I 1809 ble havnene gjenåpnet, men med vesentlig lavere tømmerpriser. Driften fortsatte likevel selv om driften på kjerratbanen nok aldri gikk i pluss om man regner inn alle investeringsutgifter til kjerratsystemet sammen med driftsutgiftene. Kjerraten var hjertebarnet til Peder Anker, og i 1814 bygget Peder Anker også kjerrat nr 11 og 12 som tok stokkene fra Damtjern opp til vannskillet. Denne var i drift frem til 1824 når Peder Ankers svigersønn Grev Wedel tok over driften etter Ankers bortgang. Grev Wedel la umiddelbart ned 12ern, og erstattet den med Norges første skinnebane. Denne ble anvendt fra 1825 til 1830, når man igjen gikk over til å kjøre tømmeret med hest om vinteren.

I 1848 gikk Bogstad går konkurs under driften av Peder Ankers datter Grevinne Karen. I 1851 ble kjerrat-anlegget i Åsa lagt ned, alt jern ble sendt til omsmelting, trevirke ble brent om til kull, og skogene i Valdres ble solgt.

I dag er det det laget rekonstruksjon av Kjerrat nr 5, som hører til Kjerratmuseet (http://kjerraten.no/) som ligger nede ved Kjerrat nr 1. Alt drives av frivillige krefter, som i tillegg til å ha satt i gang en funksjonell kjerrat også har bygget et møllehus, en oppgangssag og et motorsagmusem.

Fra hjulhus nr. 5. Bilde: Wikipedia

Mellom Åsa (Ringerike) og Damtjern på Krokskogen ble det tidlig på 1800-tallet anlagt et system av vanndrevne transportører (såkalte Kjerrater) for å kjøre tømmeret opp for videre frakt inn i Sørkedalsvassdraget. Derfra kunne tømmeret fløtes ned til Lysakersagene. Kjerraten ble i sin tid regnet som en av de største ingeniørbragder i Norge. Deler av anlegget er i dag restaurert og vedlikeholdes av en støtteforening. Perioden 1795-1807 var en gullalder i norsk trelastindustri etter at det ble vedtatt fri produksjon fra oppgangssagene i 1795 samtidig som det var stor etterspørselen etter tømmer i Europa under Napoleonskrigene. Peder Anker og Bogstad gård ble en stor tømmerprodusent og eide skog fra Vækerø havn til Hønefoss. På denne tiden var allerede det meste av tømmeret i Sørkedalen tatt ut, og Peder Ander trengte mer skog og så seg om etter nye områder med lønnsom skog. Som en løsning kjøpte han opp enorme områder med skog i Valdres, et område hvor det ennå var store grad av høykvalitets skog.

Det er et spennende mål å dra til Kjerraten (http://kjerraten.no/), der vi får høre om historien og bli guidet rundt i anlegget av Arve Frydenlund, styreleder i støtteforeningen Kjerratmuseet. Det blir også innlagt en lunsjpause på museets område. Det hele tar ca. 3 timer. Dertil ca. 1 times reise hver vei.

Vi organiserer transporten med privatbiler og møtes på parkeringsplassen på MET (Henrik Mohns plass 1, ved Forskningsparkens T-bane stasjon) og fordeler oss på bilene der med avreise kl. 10 og beregnet retur i 15-tida.

Husk gode tursko, da deler av ekskursjonen foregår på (god) sti.

Vår guide Arve Frydenlund er selv født og oppvokst i Åsa og har hatt «Kjerraten i Åsa» som «hobby» siden 1955(!) Arve tegnet og var med å bygge modellen «Kjerraten i Åsa» ved Norsk Skogbruksmuseum i 1981. Han har vært leder av Foreningen Kjerratmuseet siden starten i 1999. Foreningen er eier av Museet (ikke grunneier) og drifter det. Foreningen kan sammenlignes med en privat stiftelse og har ingen kopling mot kommune eller fylke (ingen driftsstøtte).
Foreningen ledes av et styre på 8 medlemmer med personlige varamedlemmer.

Prisen blir 60 kr. for omvisning og 80 kr. for lunsj (om du ikke tar med din egen) Vi legger ut for lunsjen og betaler samlet for omvisningen, så du kan gjøre opp med oss kontant, via Vipps (nr.87346 eller søk opp Oslo geofysikeres forening) eller over bankkonto (0530.32.41908).

Videre vil prisen bli 60-80 kr. for transport, men det er best at passasjerene gjør opp direkte med sjåføren.

Påmelding her: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf_1Cvubw8x4PwWI5CYYELxEg8K3l2JeeSrudi-FQ-J4bt9A/viewform

Mandag 24.april 2017 ble det holdt en pressekonferanse på European Geosciences Union General Assembly (EGU 2017) i Wien i anledning publiseringen av artikkelen «Screaming Clouds» av Svein Fikke, Jón Egill Kristjánsson og Øyvind Nordli, i fagtidsskriftet Weather (Mai-utgaven). Det var Dr. Helen Muri fra Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo (UIO) som stod for pressekonferansen, den kan ses ved å følge linken http://client.cntv.at/egu2017/press-conference-1

Mother-of-pearl clouds is formed 20-30 km above the Earth’s surface and can provide intense and spectacular colors, here from 22 December 2014 at 2:49 p.m. (UTC) at Lørenskog, Norway, half an hour after local sunset. Photo: Svein M. Fikke

For de av OGFs medlemmer som var på julemøte i 2016 så holdt Svien Fikke et foredrag om artikkelen: http://geofysiker.org/index.php/foredrag/foredrag-2016/25-julemote-13-desember-pa-ngi.

Hele artikkelen er nå lagt ut i fulltekst og finnes ved å følge denne linken: http://onlinelibrary.wiley.com/wol1/doi/10.1002/wea.2786/full.

MET la ut en nyhetssak om saken, se: https://www.met.no/nyhetsarkiv/var-det-perlemorskyer-edvard-munch-malte-i-skrik.

UIO la også en nyhetssak på engelsk om saken, se: http://www.mn.uio.no/geo/english/research/news-and-events/news/2017/mother-of-pearl-cloud-munch-scream.html. (Her finner du også lenker til andre relevante referanser som har omtalt saken.)

Utenlandske nyhetssaker:

• Science: http://www.sciencemag.org/news/sifter/munch-s-scream-was-probably-inspired-rare-clouds
• BBC News: http://www.bbc.com/news/science-environment-39697256
• Huffington Post: http://www.huffingtonpost.com/entry/munch-the-scream-clouds_us_58ff747ce4b0288f5dc84389
• https://dq.yam.com/post.php?id=7573 (kinesisk/mandarin)

20. april 2017 ga forsker Ann Mari Fjæraa fra NILU oss en innføring i EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter på NILU relatert til romforskning.

Jordobservasjon ved bruk av romforskningsteknologi er et relativt nytt felt ved NILU. Den europeiske romorganisasjonen ESA styrer romforskningsprogrammet og utvikler satellitteknologi og –service. Store mengder observasjonsdata har gjort det nødvendig å etablere et sentralt og standardisert arkiv, ESA atmospheric Validation Data Centre (EVDC), operert av NILU.
På 1970-tallet begynte man å samle bakkedata for å kartlegge langtransport av industriell forurensning. Senere kunne man innhente data fra fly og satellitter. En milepæl på veien var miljøsatelliten ENVISAT fra 2001 som de siste årene har sluttet å sende data, og som nå er i ferd med å erstattes av nye og mer avanserte satellittserier. Disse skal bl.a. gi mer nøyaktige og spesifikke målinger. I tillegg har man målinger fra spesialsonder og fly i stor høyde, og fra bakkebaserte Lidar-stasjoner. Dermed kan man sammenligne data for kalibrering og validering. Alt dette – og mer til – inngår i den søkbare nettportalen https://evdc.esa.int. For planlegging av målekampanjer er denne portalen et nyttig verktøy da den også inneholder data om kommende satellittpassasjer, samt værparametre fra Det europeiske værprognosesenteret ECMWF. Nå som ENVISAT er «død» forbereder man oppskyting av Sentinel-5 som skal måle diverse klimagasser, bl.a. nitrogendioksid og arktisk metan. Disse gassene er viktige indikatorer på hva som kan komme til å skje med det globale klimaet.
Annen informasjon som kan innhentes vha. jordobservasjon er f.eks. jord- og vannkvalitet, vegetasjonsendringer, utbredelse av vulkansk aske og oljesøl, store folkeforflytninger m.m.
Ann Mari avsluttet foredraget med noen interessante betraktninger om maskinlæring og satellitter, og minnet oss om at vi selvsagt kan følge både NILU, EVDC og ESA på sosiale media.
Foredraget kan lastes ned i sin helhet her.

På møtet den 14.mars 2017 var det tre masterstudenter og en doktorgradsstudent som presenterte sine oppgaver. Foredragene ga en god bredde av temaer innen geofysikkens områder.

Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
v/MSc-student Christian Grude Kolstad

Hovedtemaet for oppgaven er relokalisering (relativ plassering) av historisk observerte jordskjelv langs den nordlige delen av Atlanterhavsryggen. Oppgaven gjøres i samarbeid med NORSAR (Kjeller, Akershus).

Hovedmålet er å beregne nøyaktig plassering av jordskjelv, motivasjon er at det er viktig å forstå tektonikken. En utfordring er dog at det er mangel på målestasjoner noe som gjør presise stedsbestemmelser vanskelig.

Det er mulig å bruke tidsforskyvninger mellom Rayleigh-bølger fra jordskjelv nær hverandre (Cleveland & Ammon, 2013). Dette gir den relative plassering eller relokalisering. Metoden har fungert godt i Panama bruddsonen. Metoden gir tektonisk konsistente lokaliseringer av episenter. Fordeler ved bruk av overflatebølger er at de er godt observert for moderat store grunne jordskjelv og at de er mer følsomme for plassering på grunn av lavere forplantningshastighet. En ulempe ved bruk av overflatebølger til relokalisering er dispersjon og følsomhet til forkastninger i geometri.

Metoden er i oppgaven brukt til plassering (relokalisering) av 81 observerte jordskjelv på havbunnen fra Island til Svalbard.

Foredraget kan lastes ned her.

Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data v/MSc-student Lone Zimmer Bøe

Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.

Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.

Formålet med masteroppgaven er å utarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen ble det fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere bort data som er sterkt påvirket av disse rørledningene. Inversjonsresultatet, etter fjerning av data i datasettet som er sterkt influert av rørledninger, ga forbedret plassering av CO2 og rørledningenes innflytelse ble redusert.

Tema for videre arbeid er å bruke inversjonsresultater og seismikk til å gjøre mer begrenset inversjoner for å forbedre resultatet, å analysere dataene for å prøve å utvikle en mer generell strategi for filtrering av data, samt å bruke andre inversjons oppsett.

Foredraget kan lastes ned her.

Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics v/MSc-student Isiris Haugen

Geofysiske målemetoder basert på resistivitet og indusert polarisasjon kan benyttes i jakten på svartskifer (alunskifer). Resistivitet (motstand) i bakken skyldes forflytning av ioner i elektrolytisk væske og påvirkes bla. av porøsitet, fluid resistivitet (NaCl) og innhold av leire. Indusert polarisasjon (IP) kan deles inn i hhv. membranpolarisering og elektrodepolarisering. Svartskifer kan lokaliseres ut i fra egenskapene at den har lav resistivitet kombinert med høy ladning.

Som en del av oppgaven er disse to geofysiske målemetodikkene benyttet ved en lokalitet som inneholder forvitret alunskifer. Målet med feltarbeidet var å studere hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Resistivitetsmålinger er her utført ved bruk av to strømførende elektroder, to elektroder leser av potensialet og resistiviteten kan så beregnes. Resistiviteten kartlegges mot dypet.

Spørsmål som var ønsket besvart via feltarbeidet var om geofysiske resultater stemmer overens med borehullsdata og hvordan ladbarheten i svartskifer varierte med mengde indusert strøm.

Foredraget kan lastes ned her.

Improved predictions of atmospheric icing in Norway v/PhD-student Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl

Ising utgjør en trussel mot både fly og bakkekonstruksjoner, slik som kraftledninger. Vinteren 2013/2014 var det en episode som førte til kollaps av kraftledning grunnet kraftig ising med opptil 50 kg per løpemeter, dobbelt så mye som det ledningen var prosjektert for. For å estimere fremtidige islaster er det behov for en bedre representasjon av mengden underkjølte regndråper i våre værmodeller. Oppgaven går ut på å forbedre skyprosesser i Meteorologisk institutts (METs) operasjonelle værmodell,HARMONIE-AROME. Disse skyprosessene er står bak den varslede mengden av underkjølt flytende regndråper, og derved den forventede atmosfærisk isingen.

Flere studier har vist at ved å bruke mikrofysikk metodikken beskrevet i Thompson et al. (2008) har gitt mer realistiske mengder av underkjølte regndråper. Planen er stykkevis innføring av Thompson-metodikken i AROME. Validering av den nye metodikken skal utføres via både idealiserte og reelle tilfeller/hendelser. Videre skal det kjøres en klima nedskalering med den nye metodikken for å anslå dagens og fremtidige islaster.

I tillegg vil resultater av dette arbeidet også kunne forbedre prognoser av skydekke og nedbør.

Foredraget kan lastes ned her.

Forsker ved NIBIO, Berit Nordskog, holdt foredraget “Varslingstjenester og værdata i landbruket” den 7.februar 2017, Meteorologisk Institutt.

Bondens behov for å gjøre ulike tiltak i åkeren avhenger av hvordan været påvirker vekst og utvikling av plantene, samt soppsjukdommer og skadedyr. Kunnskap om skadegjørernes biologi og respons på været kan brukes til å modellere når angrep av sjukdom eller skadedyr kan forventes, eller hvor stor skade som følger av et angrep. Berit Nordskog leder VIPS og LMT som driftes som prosjekter ved NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi)

Værdata på nett:
Værdata tilpasset landbrukets behov leveres fra Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT, http://lmt.nibio.no), og er inndata for varslingstjenester og forskning tilknyttet landbruket. Datanettverket består av drøye 80 målestasjoner på forskningsstasjoner, gårdsbruk og frukthager. Data (temperatur, nedbør, luftfuktighet, vind, bladfuktighet m.m.) samles automatisk til egen database (AgroMetBase), samt til Meteorologisk institutt (Kvalobs). Dataene er fritt tilgjengelige, både som rådata, kontrollerte data og kalkulerte data (dvs. uten hull).

Bruk av værdata i landbruket:
Værdataene inngår bl.a. i VIPS, som er en nettbasert tjeneste for varsling av angrep, utvikling og overvåking av viktige planteskadegjørere. Enhver som driver landbruk må kunne dokumentere at de oppfyller reglene for integrert plantevern ved å holde potensialet for skadegjørere på et lavest mulig nivå. Tiltak kan være vekstskifte, riktig plantevalg (resistente sorter m.m.), drenering, mekanisk bekjempelse, vanning, biologisk, eller kjemisk bekjempelse. Bruk av plantevernmidler skal være behovsprøvd, og modeller som beregner risiko for angrep kan være nyttig beslutningsstøtte. Eksempel: Sopp som produserer soppgifter kan angripe kornplanter i løpet av vekstsesongen, og i enkelte tilfeller kan korn som er høstet fra disse plantene være uegnet til mat og fôr. Soppen kan bekjempes ved sprøyting i blomstringsperioden. For å beregne risiko for soppangrep trenger man en modell som kan beregne når kornet blomstrer, og dersom blomstringstidspunktet faller sammen med fuktig vær kan risikoen for soppangrep øke.

VIPS (https://www.vips-landbruk.no/) er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Informasjonen er åpen og gratis, og systemet er basert på åpen kildekode. Dataene kan brukes direkte eller kobles til eksterne ressurser. For å oppnå best utnyttelse av systemet må brukerne sammenholde modellresultater med lokale observasjoner. VIPS skal være et lett tilgjengelig verktøy med lav brukerterskel som bønder og rådgivere har tillit til for gjennomføring av integrert plantevern i landbruket. Det er oversatt til flere språk, og brukes i internasjonalt forskningssamarbeid for utvikling av nye og forbedrede verktøy for implementering av integrert plantevern.

Foredraget kan lastes ned her.

Terskel i Aurlandsvassdraget nedenfor Øvstebø. Fotograf: H. Grønsten, NVE.

Miljøhensyn inn i vassdragsforvaltningen – glimt fra miljøtilsynets 50 års historie v/Jon Arne Eie, NVE

Jon Arne Eie vil i kåseriet fortelle om hvordan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opprettet en egen enhet for natur og landskapspørsmål som skulle sørge for at naturvernhensyn ble sterkere ivaretatt ved vannkraftutbygging. Ved eksempler fra store utbygginger som Uste-Nes-utbyggingen i Hallingdal, Aurlandsutbyggingen,Ulla – Førre og Altautbyggingen og andre gis et bilde av hvordan miljøhensyn gradvis ble innarbeidet i norske kraftutbyggingsprosjekter. Miljøhensyn ble etter hvert en viktig del av kraftlinjebygging, og i senere år også småkraft- og vindkraftutbygging. Utstrakt forskningsaktivitet førte til at kunnskap om nye nye biotoptiltak ble innført og langsiktige virkninger av terskler ble dokumentert. Det vil gis en kort orientering om Verneplan for vassdrag. Kåseriet vil bli eksemplifisert med bilder.

Jon Arne Eie er utdannet ferskvannszoolog fra UIO og har jobbet med miljøtilsyn i NVE siden 1980-tallet, han ledet seksjon for Miljøtilsyn i perioden 2005-2010. Han har skrevet bok om Miljøtilsynets historie gjennom 50 år, boka kom ut i 2016.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Tid: 30.mai kl 17 Sted: NVE, Vettisfossen 7.etg

Etterfølges av årsmøte ca. kl. 18:00
Etterpå (ca. 18:45) går vi ut og spiser sammen på Sushiwoki i Essendrops gate 9 (overfor Colloseum) se http://sushiwok.no/ Gi beskjed om du blir med ut og spiser. Håper å se deg der!

EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter på NILU relatert til romforskning v/Ann Mari Fjæraa, NILU

Ann Mari Fjæraa gir et kort innblikk i historikken, dagens og framtidens innhold i EVDC databasen, som NILU opererer på vegne av European Space Agency (ESA).

EVDC er det offisielle nettstedet for ESAs Cal/Val data for jordobservasjon, og har sitt utspring i data relatert til NADIR databasen (NILUs Atmospheric Database for Interactive Retreival) i 1992. Dagens system er knyttet opp mot nye ESA misjoner som Sentinel-5P og ADM Aeolus.

I tillegg vil Ann Mari fortelle litt om NILUs prosjekter rundt validering av NO2 og metan ved bruk av satellitt, og komme inn på muligheter i framtidens marked ved for eksempel bruk av maskinlæring innen validering av satellittdata.

Ann Mari Fjæraa er utdannet meteorolog fra UiO, og har siden 2005 jobbet i Atmosfære og Klima avdelingen ved NILU. Hun jobber til daglig med database management og er prosjektleder og -medarbeider på flere EU- og ESA-prosjekter innen datalagring, for eksempel EVDC, ACTRIS og EMEP.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Tid: Torsdag 20.april kl 17

Sted: Meteorologisk Institutt, Blindern

OGFs Studentaften, UiO

Få med deg spennende foredrag fra en bredde av dagens studenter innen geofysikkens områder!

Christian Grude Kolstad: “Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge”

Lone Zimmer Bøe: “Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data”

Siden 2009 har NGI jobbet med et CSEM (controlled-source electromagnetic) datasett fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen, der ca. en million tonn CO2 årlig har blitt injisert og lagret i Utsiraformasjonen siden 1996. Formålet har vært å vurdere muligheten for å bruke marine CSEM data i forbindelse med overvåking av injisering og lagring av CO2 i reservoarer.

Datasettet ble samlet inn av EMGS i 2008, og NGI fikk tilgang til det gjennom forskningssenteret SUCCESS, EU-prosjektet CO2ReMoVe og Statoil. NGI har invertert datasettet og lokalisert CO2-volumet og dets resistivitetsprofil, men det er ulike utfordringer knyttet til inverteringen. Et nettverk av rørledninger på havbunnen påvirker de elektromagnetiske signalene, og dermed også inversjonsresultatet. Vanndybden i området er bare rundt 80 meter, noe som også forårsaker en sterk påvirkning fra de elektromagnetiske luftbølgene som genereres. Det er også utfordringer knyttet til at formasjonen er lokalisert forholdsvis grunt, og at CO2-volumet bare kommer til syne som en svak resistivitetsanomali.

Formålet med masteroppgaven er å uarbeide en inversjonsstrategi som kan brukes for å løse noen av disse utfordringene. I presentasjonen for OGF vil det blir fokusert på utfordringene relatert til rørledningene på havbunnen, og påvirkningen fra disse på CSEM signalene og inversjonsresultatet. Målet er å forbedre inversjonsresultatet ved å filtrere vekk data som er sterkt påvirket av disse rørledningene.

Isiris Haugen: “Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics”

Isiris skal snakke om geofysiske målinger foretatt ved en lokalisasjon som inneholder forvitret alunskifer, og hvordan kombinasjonen av ERT og indusert polarisasjon kan gi en indikasjon på hvor det finnes alunskifer. Hun har vært på feltarbeid og vil vise resultater.

Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl (dr.grad student): “Improved predictions of atmospheric icing in Norway”

Atmospheric icing is a threat to both aircraft and ground structure such as power lines. In order to estimate future ice loads, we need a better representation of cloud supercooled liquid water in the weather prediction models. My task is to improve the cloud processes within MET-Norways operational weather model, AROME. These processes are responsible for the predicted amount of supercooled liquid water, and thereby the forecasted atmospheric icing. In addition, it may also improve the forecast of cloud cover and precipitation.

Etter møtet blir det pizza i auditorium 3.

Tid: Tirsdag 14. mars. kl. 17:00

Sted: UiO, Geologibygningen, Auditorium 1.

Vel møtt – ta gjerne med en venn!

Vi inviterer til følgende medlemsmøter:

• 17.februar kl. 17 – Varslingstjenester og værdata i landbruket v/Berit Nordskog (NIBIO), Meteorologisk Institutt<7li>
• 14. mars kl.17 – Studentaften UIO, UiO, Geologibygningen, Auditorium 1.
  • Christian Grude Kolstad: Relocation of earthquakes along the northern North Atlantic Ridge
  • Lone Zimmer Bøe: Strategy for CSEM data inversion for CO2 storage – Sleipner 2008 data
  • Isiris Haugen: Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
  • Bjørg Jenny Kokkvold Engdahl: Application of spectral time domain induced polarization in engineering geophysics
• 20.april kl.17 – EVDC – ESA Validation Data Centre og andre prosjekter relatert til romforskning v/Ann Mari Fjæraa (NILU), Meteorologisk Institutt
• 30.mai kl.17 – Miljøhensyn inn i vassdragsforvaltningen – glimt fra miljøtilsynets 50 års historie v/Jon Arne Eie, NVE

Målestasjonen på Ås. Fotograf: E. Fløistad, NIBIO.

7. februar, 2017. OGF-foredrag ved Berit Nordskog, NIBIO

Bondens behov for å gjøre ulike tiltak i åkeren avhenger av hvordan været påvirker vekst og utvikling av plantene, samt soppsjukdommer og skadedyr. Kunnskap om skadegjørernes biologi og respons på været kan brukes til å modellere når angrep av sjukdom eller skadedyr kan forventes, eller hvor stor skade som følger av et angrep. Værdata spesielt tilpasset landbrukets behov leveres fra Landbruksmeteorologisk Tjeneste (LMT, http://lmt.nibio.no), og er inndata for varslingstjenester og forskning tilknyttet landbruket. Den nettbaserte varslingstjenesten VIPS, http://www.vips-landbruk.no er utviklet for å gi varsler og faglig grunnlag for avgjørelser om ulike planteverntiltak i åkeren. Varslene kan være en hjelp til å finne riktig sprøytetid, men gir også informasjon om når sprøyting ikke er nødvendig, for å unngå unødvendig kostnad og miljøbelastning.

Berit Nordskog leder VIPS og LMT som driftes som prosjekter ved NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi)

Tid: Tirsdag 7. februar 2017, kl 17.00.

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, møterom Bruun. Adresse: Henrik Mohns plass 1.

Oppe under Referat av “Varslingstjenester og værdata i landbruket” v/Nordskog 7.feb 2017 kan du lese et kort referat av foredraget.

Tregrensen trekker seg oppover i høyden og hytteområdene opplever gjengroing. Dette var teamet i foredraget til Anders Bryn fra Naturhistorisk museum ved årets julemøte. Han ga et morsomt og innsiktsfullt foredrag. Han forklarte oss forskjellen på tregrensen og skoggrensen. Tregrensen ligger alltid høyere og baseres på observasjoner av det høyest liggende enkelt-tre. Et tre er i denne sammenheng minst 2,5 m høyt. Skoggrensen er mer sammensatt og baseres på flere trær og det at hele økosystemet knyttet til trærne, sopp og lav, også kan observeres. Dermed tar det lengre tid før skoggrensen flyttes enn tregrensen. Gjengroing og høyere tregrense påvirkes både av klimaendringer og naturlig gjengroing som skyldes bruksendring og færre beitedyr i området. Generelt er det imidlertid klart at flyttingen oppover av tregrensen skyldes et varmere klima. Små temperaturendringer kan få store konsekvenser ved at jevnhøye viddeområder blir liggende under tregrensen og dermed gradvis dekkes av skog. Tregrensen har variert med klima og vi vet at i varmeperioden etter siste istid, for 6000-8000 år siden var Hardangervidda dekt av skog.

Gjengroing finner vi i alle områder, også langt under tregrensen. For å kunne analysere tregrensens endringer i forhold til klimaendringene trengs mange observasjoner og helst over mange år. Derfor er det gjort mange observasjoner i områder der tregrensen er kartlagt og dokumentert tidligere. I tillegg forsøker forskerne nå å engasjere folk til å observere og rapporter inn sine funn av høytliggende trær. De har etablert en mobil-applikasjon som kan lastes ned fra hjemmesiden til prosjektet: https://www.naturiendring.no/ Ved hjelp av denne håper de å få etablert et folkeforskningsprosjekt om vegetasjonsendringer i fjellet. Dette startet de opp sommeren 2018. Her kan alle delta med å utforske norsk natur og klimautfordringer på en ny og spennende måte. Samtidig bidrar de med observasjoner som inngår i en større database over tregrensenes variasjoner i landet. Anders demonstrert hvordan denne applikasjonen fungerer. Det høyeste observerte tre i Norge er funnet på 1398 m o.h. i Oppland.

Det er mange navn på fenomenet “Monsterbølger” både på engelsk og norsk. Det er mange myter og historier forbundet med slike type bølger. Med tiden er det også mange historiske hendelser som bekrefter deres eksistens, eks. Helland-Hansen som gikk ned ved Svinøy Fyr i 1976. Denne hendelsen medførte undersøkelser av sjøforlis “Skip i sjøgang” og Den norske los kategoriserte og publiserte farlige steder. Definisjonen på en Monsterbølge er når forholdet mellom max høyde og signifikant bølgehøyde (Hs basert på statistisk fordeling av bølger og regnet som en vanlig måte å snakke om bølgehøyde på) overstiger 2,2 og forholdet mellom Crest og signifikant bølgehøyde er over 1,5.
Ved den såkalte “Draupnerbølgen” 1. Januar 1995 ble det lasermålt 18,5 m i sføgang og forholdet til Crest var på 1,55. Stormen “Andrea” 9 november 2007 hadde max høyde lavere enn Draupner, men forholdsfaktorene var større.

Hvordan oppstår bølgene? Man finner at slike Monsterbølger opptrer bak holmer og skjær og at det har med bunnrefraksjonen å gjøre. Men man finner også at disse kan opptre på åpent hav varierende vindsystemer. Det er også ting som tyder på i eksempelvis Andrea stormen, at det kan bliren konstruktiv interferens, når fasehastigheten for de ulike frekvensområdene konvergerer.

Kan det bli mulig å varsle denne type Monsterbølger? Dette er et type fenomen som kanskje kan opptre på utsatte steder under gitte betingelser og blir kanskje noe vanskelig å sette i system som en fargeskala med faregrader i gul, orange og rød. Det er også da verd å diskutere hvem vi skal varsle for. Er det småbåtfolket? De bør holde seg inne uansett under slike forhold… Cruiseskip skal kunne tåle dette, men det kan bli utfordrende! De store sjøinstallasjonene har allerede tatt sine forholdsregler og unngår derfor klokelig vinduer og annet som ikke vil tåle en slik monsteraktig bølge.

Regula Frauenfelder fra NGI ga oss eksempler på bruk av radarmålinger fra satellitt til å måle små deformasjoner i bakken. Metoden går ut på å registrere tiden et bølgesignal bruker på å reflekteres tilbake til satellitten. Bilder tatt på litt ulike tidspunkt kan da registrere små endringer på noen millimeter. Dette kalles InSAR (Interferometric Synthetic Aperture Radar eller radarinterferometri på norsk). Det gir ganske utrolig nøyaktige data når en vet at satellitten går i en bane 500-700 km over jordoverflaten. Metoden fungerer best der overflaten er uten vegetasjon, da radarsignalene reflekteres best fra harde overflater som bart fjell eller bygninger. Når overflaten er dekket av snø eller mye vegetasjon er det nødvendig å montere reflektorer som gir faste punkt med god refleksjon. Dermed kan disse radardataene brukes til å overvåke setninger i undergrunnen. Dette er brukt til å se hva som skjer ved de store byggeprosjektene i Oslo, blant annet rundt Oslo Opera. Bygningene er konstruert på sedimenter som kan være flere titalls meter tykke. Flere steder er det registrert setninger på 10-20 mm pr. år.

Metoden kan også brukes til å overvåke små bevegelser i fjellpartier og er dermed svært viktig i kartleggingen av fjellpartier som kan være utsatt for fjellskred slik som «Mannen». Målinger av bevegelser i ustabile fjellpartier er avgjørende for å vurdere hvor aktiv deformasjonen i et fjellparti er. Ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) skal det opprettes en nasjonal database for InSAR-målinger, InSAR Norge, som er den første landsomfattende og gratis nettbaserte karttjenesten for InSAR-data. Tjenesten vil gjøre InSAR-data tilgjengelig for hele Norge. Der kan alle laste ned data gratis for kartlegging av skredutsatte områder eller områder med potensielle setninger. Ved å bruke bilder som er tatt opp hver sjette dag av de europeiske Copernicus-programmets Sentinel-1-satellitter, kan en nå måle og kontinuerlig overvåke bevegelsene med nøyaktighet ned mot en millimeter per år på mer enn tre milliarder punkter i Norge.

Regula ga oss et morsomt og fint innblikk i metoden med spennende eksempler på hva som skjer med setninger i områder med stor infrastrukturutbygging i Oslo-området.

Byvandring langs Hovinbekken – gjenåpning av bekkeløp v/Tharan Fergus, OVA

Vannspeilet ved Teglverket skole. Foto: Solfrid Agersten

Hovinbekken har et nedbørfelt på 14 km2, hvorav 1/3 i skog og resten urbant, og har sine kilder i Grefsen- og Årvollmarka. På grunn av forurensning og behov for areal til ulike formål har bekken ligget i kulvert fra Økern til dagens utløp i Akerselva de siste 50 år. Oslo kommune har nå satt som mål å åpne opp byens elver og bekker fra marka til fjorden, der det er mulig. Gjenåpning av gamle lukkede traseer skal føre til bedre vannkvalitet i vassdraget ved at selvrensingsevnen forbedres. I tillegg er dette et viktig overvanns – og rekreasjonstiltak. Rent overvann fra taknedløp kan fordrøyes og ledes direkte til bekken, mens forurenset overvann må fordrøyes og renses før det ledes til bekken.

Åpne bekker skaper liv i byen, både for folk, planter og dyr. Det er lettere å oppdage forurensning i åpne bekker og vannkvaliteten blir bedre med sollys og tilførsel av oksygen. Å gjøre forurensingen mer synlig for folk har ført til økt fokus på å lokalisere og fjerne aktive forurensningskilder. Åpning av bekker bidrar også til bedre håndtering av overvann i byen og er et ledd i å tilpasse byen til mere nedbør. Ensjø er planlagt med åpne og lokale løsninger for overvann der vannet føres til den åpne Hovinbekken istedenfor kulverten. Gjenåpning av bekkeløp i by har minst tre formål; rekreasjon, øke det biologisk mangfoldet i og ved vassdraget og som et klimatilpasningstiltak.

En av de store utfordringene med boligutvikling nær bekken, er god vannkvalitet. Noen steder er Hovinbekken sterkt preget av forurensing fra vei og industri. Særlig gjennom Økernområdet, oppstrøms fra Ensjøbyen. Oslo kommune har derfor etablert fire store rensedammer som bekken ledes gjennom. Her blir vannet renset ved naturbaserte metoder som sedimentering, biologisk nedbrytning og opptak av næringsstoffer (fosfor og nitrogen) i våtmarksvegetasjon, før det renner videre inn i boligområdene. Disse rensedammen har vist seg effektive, allerede etter kun tre års drift ble det tatt ut 20 tonn med sedimenterte masser i den øverste rensedammen. Vannet i bekken og i dammene er fortsatt så forurenset at bading ikke er tilrådelig.

Hovinbekken er også åpnet gjennom Bjerkedalen park, lenger opp i vassdraget, og kommunen har ambisjoner om videre bekkeåpning gjennom Jordal og på Klosterenga nedenfor Ensjø.

Turen gikk fra Teglverksdammen ved Hasle og ned Hovinbekken gjennom Ensjø til Kampen og til Jordal Amfi. Byvandringen ble gjennomført sammen med Norsk Geografisk Selskap. De som ønsket det avsluttet med en bedre middag på restaurant Olympen.

Tharan Fergus er hydrolog, og jobber som senioringeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (OVA) der hun er prosjektutvikler for “Vann i by”.

Her kan du lese mer om Hovinbekken:

• https://hovinbekken.org/vandring/
• http://www.klimatilpasning.no/eksempler/apne-bekker/hovinbekken–bekkeapning-i-oslo/
• http://oslohistorie.no/2017/11/13/den-bortgjemte-hovinbekken/

• Tirsdag 11.september: Ekskursjon: Gjenåpning av bekkeløp, byvandring i Oslo v/Tharan Fergus+

  Ekskursjon 11.sept 2018: Gjenåpning av bekkeløp, byvandring i Oslo

  Byvandring langs Hovinbekken v/Tharan Fergus, OVA

  

  Hovinbekken har ligget i kulvert fra Økern til dagens utløp i Akerselva de siste 50 år. Nå jobber Oslo kommunen med å åpne bekken igjen. Åpne bekker skaper liv i byen, både for folk, planter og dyr. Det er lettere å oppdage forurensning i åpne bekker og vannkvaliteten blir bedre med sollys og tilførsel av oksygen. Åpning av bekker bidrar også til bedre håndtering av overvann i byen og er et ledd i å tilpasse byen til mere nedbør. Ensjø er planlagt med åpne og lokale løsninger for overvann der vannet føres til den åpne Hovinbekken istedenfor kulverten. Turen går fra Teglverksdammen ved Hasle og ned Hovinbekken gjennom Ensjø til Kampen før vi ender opp på Grønland og restaurant Olympen for litt god mat og drikke.

  Tharan Fergus er hydrolog, og jobber som senioringeniør i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (OVA) der hun er prosjektutvikler for “Vann i by”.

  Tirsdag 11. September kl 1700. Varighet ca to timer.
  Fremmøte: Hasle T-banestasjon.

• Torsdag 18. oktober: Monsterbølger v/Anne Karin Magnusson, MET+

  18.okt 2018: Monsterbølger v/ Anne Karin Magnusson

  

  Berømt bilde av ’Wilstar’, tanker som mistet en del av baugen etter møte med en monsterbølge utenfor kysten av Sør-Afrika. Det er sagt at skipet var på sin jomfrutur, og skulle da ikke være belastet av tretthetsproblemer i skroget. Fra the Newyork times “The Wilstar, a Norwegian tanker, suffered structural damage from a rogue wave in 1974.”

  Kjært barn har mange navn, sies det. Spørs om dette er så kjært. Vi vet at monsterbølger kan være farlige. «Monsterbølger», også kalt «freakbølger», er betegnelser brukt i pressen om ekstraordinært høye bølger som på en eller annen måte er observert eller har gjort skade, av og til med fatale konsekvenser. Andre navn vi kjenner til som muligens beskriver samme fenomen er «brottsjø» og «tårnbølger». Spørsmålene er mange: Hvor store kan de bli? Hvor ofte forekommer de? Hvordan oppstår de? Hvilke krefter påfører de marine konstruksjoner? Kan de varsles? Dette er spennende tema det forskes på verden over.

  Det har tatt tid før fenomenet ble godkjent som reellt i forskningsverdenen. Skip har forsvunnet på uforklarlig vis, eventuelt overlevende ble ikke tatt seriøst om de beskrev monsterbølger som årsak. Inntil siste halvdel av 1900 tallet, da skip med unormale skader kom tilbake i havn, og bilder gikk verden rundt (bilde). Men fortsatt var det et uforklarlig fenomen, og instrumentelle målinger, som startet først å komme på 1970 tallet, ga ingen videre bevis på deres eksistens. Ikke før Draupner ble målt 1.januar 1995, fra plattformen med samme navn, operert av Statoil i nordlige Nordsjøen. Siden har flere unormalt høye bølger blitt målt, blant annet Andrea bølgen på Ekofisk i november 2007. Nå florerer det av videoer på nettet (et søk på Youtube med ordene ’Monster waves’ gir omtrent 1,4 millioner treff). Ikke alle handler om ekstreme bølger på åpent hav som vi nå ønsker å forstå bedre, men mange av dem er uansett uønskede erfaringer.
  Andrea bølgen ble målt av et system med 4 lasere montert på en bro på Ekofisk. I foredraget vil Anne Karin Magnusson presentere resultater av en analyse av disse målingene basert på wavelet analyse som konkluderer med blant annet at ekstreme bølgekamhøyder ikke kan bli høyere enn 1,7 ganger den signifikante bølgehøyden.

  Anne Karin Magnusson er forsker på Meteorologisk institutt, avdeling for Oseanografi og Maritim Meteorologi (FoU/OM) i Bergen.

  Tid: Torsdag 18. Oktober kl.17:00
  Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Blindern.

  Det blir pizza og prat i etterkant av møtet.

  Inviter gjerne med deg en kollega, eller venn som er interessert! Eller kanskje kjenner du en student/kommende student som vil finne temaet engasjerende?

  Vel møtt!

• Onsdag 14. november. Hvordan satellitter kan avsløre hvor terrenget rører seg v/Regula Frauenfelder, NGI+

  Medlemsmøte 14.nov 2018: “Check your ground!”

  Hvordan satellitter kan avsløre hvor terrenget rører seg v/Regula Frauenfelder, NGI

  

  Nøyaktige data fra InSAR satellittmålinger brukes i dag til å overvåke store infrastrukturprosjekter før, under og etter utbygging. Interferometrisk SAR (InSAR) er en teknikk som bruker forskjeller i radarsignalet mellom bilder tatt på ulike tidspunkt for å identifisere endringer. Metoden muliggjør oppdagelse av bevegelser i bakken helt ned på millimeternivå. Tradisjonelt brukes nivellement av bolter til å avdekke og måle setninger i enkelte punkt. InSAR-resultater kan dekke mange kvadratkilometer og gir en helhetlig oversikt over setningsutviklingen. Under foredraget vil det vises flere eksempler fra prosjekter hvor denne teknikken er benyttet; bl.a. fra Oslo S, fra E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta vest for Oslo, og fra utbygging av Follobanen.
  Regula Frauenfelder jobber til daglig som senioringeniør og fungerende avdelingsleder ved avdeling for Geokartlegging (Naturfare), ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo.

  Etter møtet drar vi sammen til Egon restaurant på Ullevål stadion.

  Tid: Onsdag 14. november kl 17:00
  Sted: Bobla, NGI, Sognsveien 70, Oslo

• Tirsdag 11. desember, julemøte Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge?+

  Julemøte 11.desember 2018 – Skoggrensen som kryper oppover

  “Hvor raskt stiger tre- og skoggrensene i Norge?” v/Anders Bryn

  

  Foto: Peter Horvath (PhD student)

  Klimaendringene har akselerert de siste tiårene, og verdens økosystemer er i rask endring. I Norge merkes dette godt i fjellheimen, med stadige rapporter om tilgroing med skog og tilsvarende tap av utsikt fra fjellhyttene. Langt mer alvorlig enn tap av utsikt, er det imidlertid at både planter og dyr som lever i fjellet, for eksempel høgfjellsklokke og fjellrev, mister leveområdene sine når skogen vandrer oppover. Skogens fremmarsj påvirker også i seg selv klimasystemet og kan bidra til å forsterke oppvarmingen ytterligere. Men hvor raskt kryper egentlig skogen oppover? Og skyldes det klimaendringer, gjengroing eller bare naturlig populasjonsdynamikk?

  Anders Bryn forteller om ny gjentaksregistreringer av tre- og skoggrenser i Norge, litt om årsakene til endringene, samt hvordan nye data kan samles gjennom folkeforskning.

  Anders Bryn er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, UiO, og leder studiene av skoggrensenes endringer i Norge.

  Tid: Onsdag 14. november kl 17:00
  Sted: Bobla, Meteorologisk institutt, Blindern.

  Etter foredraget blir det julemiddag og festtale ved Anton Eliassen.

  Meny:

  Forrett: Rakfisk anretning

  Hoevedrett: Pinnekjøttbuffet med vossakorv, rotmosstappe og poteter.

  Dessert: Riskrem

  Pris: 550 kr for medlemmer, 650 for ikke-medlemmer og 450 kr for studenter. (Vil du bli medlem?)

  Inviterer gjerne med deg en kollega og ta gjerne med ledsager! Meld dere på hver for seg.

  Påmelding innen 3. desember her: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSf3HpLTniARxA6YYlvfZbHHCrLrMhG_Vo0PGsM26FZ-vRT-Ng/viewform

  V E L K O M M E N !

Referat fra årsmøte i Oslo Geofysikers Forening, torsdag 31. mai 2018.

Møtet fant sted i NVE sine lokaler i Middelthunsgate 29.
Det var 24 deltakere til stede, i tillegg til foredragsholder.

Konstituering av møtet:
Styrets leder Solfrid Agersten ønsket deltakerne velkommen.

Sak 1) Valg av ordstyrer.
Solfrid Agersten ble valgt.

Sak2) Valg av referent.
Pål Evensen ble valgt.

Sak 3) Godkjenning av innkalling.
Innkallingen ble godkjent.

Sak 4) Godkjenning av dagsorden.
Dagsorden ble godkjent.

Sak 5) Referat fra forrige årsmøte.
Pål gikk gjennom referatet, uten merknader fra møtedeltakerne. Referat godkjent.

Sak 6) Årsberetning 2017-2018.
Heidi gikk gjennom hovedpunktene i årsberetningen. Den fullstendige årsberetningen var vedlagt møteinnkallingen, og det var ingen merknader fra møtedeltakerne. Årsberetningen anses dermed godkjent.

Sak 7) Regnskap for året 2017.
Kasserer Ole Einar redegjorde for regnskapet i revidert stand. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8) Budsjett for året 2018.
Ole Einar redegjorde for budsjettet. 2 budsjettalternativ ble fremlagt. Det ene budsjettet baserte seg på uendret kontingent (250,- for ordinære medlemmer), mens et alternativt budsjett forutsetter at vi øker kontingenten til kr. 300,-. Dette gir (hvis 112 medl.) et overskudd på kr. 5 600,- i forhold til alt. 1 og balanserer omtrent for regnskapsunderskuddet i 2017. Dette kan f.eks. brukes til å finansiere julemøtene i DNVA, evt. også mer av bevertningen på medlemsmøtene (som et rekrutteringstiltak). Det ble en diskusjon rundt dette. De to alternativene ble tatt opp til votering, og det endte med følgende vedtak: Medlemskontingenten økes til 300,- og budsjettalternativ 2 godkjennes.

Sak 9) Innkomne saker.
Det var ikke meldt inn noen saker til møtet.

Sak 10) Valg.
Valgkomiteens representant Bjørn Harald Flobekk orienterte om komiteens arbeid.

Følgende styremedlemmer var på valg:
      Heidi Anette Grønsten (NVE) , har takket ja til gjenvalg
      Pål Evensen, pensjonist (tidl. MET), har takket nei til gjenvalg

Valgkomiteens forslag til nytt styremedlem:
      Jon Ove Hagen (UiO)

Følgende styremedlemmer var ikke på valg:
      Solfrid Agersten (MET)
      Galina Ragulina (NGI)
      Ole Einar Tveito (MET)
      Kjersti Gisnås (NGI)
Samtlige ble valgt med akklamasjon.

Revisorer har vært
      Dag Roger Kristoffersen (MET)
      Knut Helge Midtbø (MET)
Begge sa seg villige til å fortsette i vervet og ble gjenvalgt med akklamasjon.

Valgkomiteen har bestått av
      Bjørn Harald Hval Flobekk (MET)
      Christian Jaedicke (NGI)
      Miriam Jackson (NVE)

Etter forslag fra fjorårets årsmøte innfører vi rullerende valgkomite, med 3 medlemmer som sitter i 3 år, og der ett medlem skiftes ut hvert år.
I år går Christian Jaedicke (NGI) ut og Valerie Maupin (UiO) kommer inn.

Sak 11) Eventuelt.
Styret ønsket innspill om rullerende møtedager, slik vi har praktisert siste halvår. Skal vi fortsette med møtestart kl. 17? 16 syntes å være i tidligste laget for mange. Skal vi forsøke med bevertning før foredraget? Krever i så fall forhåndspåmelding og egnet spiselokale.

Det kom forslag om å invitere vitenskapshistoriker Geir Hestmark til å fortelle om istidens oppdager, Jens Esmark.

Foredraget i forkant av årsmøtet:

Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE

Norske breer endrer seg – og det gjør også metodene for å kartlegge dem. Ved å kartlegge og forstå tidligere endringer forstår vi lettere fremtiden.

Landskapsmalerier fra 1800-tallet utgjorde det første «datagrunnlaget» for breenes utbredelse.
Først på slutten av 1800-tallet foretok man mer systematisk kartlegging av brefronter og morener i form av enkle skisser. Innmåling til de første gradteigskartene ble foretatt i Nord-Norge, og denne kartleggingen gir verdifull informasjon om utbredelse av breene på den tiden. Senere kom feltmålinger (teodolitt) og terrestriske foto. Kartene ble fremstilt med høydekurver. Fra 1950-tallet ble flyfoto tatt i bruk i kartleggingen og man begynte å produsere de nye M711/N50-kartene. Brekontoret ved NVE ble opprettet tidlig på 60-tallet og startet tidsserier med målinger. Analoge kart, også endringskart. Utover 1990-tallet ble analog kartlegging erstattet av digital fotogrammetri. Høydekurver ble erstattet av grid-data og punktsky-data.

På 2000-tallet tok man i bruk laserscanning fra fly (LIDAR). Dette er en svært nøyaktig metode for måling på snødekkede flater, men er kostbar. Fotogrammetri, LIDAR og bakkemålinger kan brukes til å kartlegge massebalanse. Ved reprosessering av gamle flyfoto kan en lage digitale ortofoto og sammenligne med nyere lasermålinger.

De seneste årene har droner vært et viktig kartleggingsverktøy. Disse er utstyrt med kamera og GPS, og gir ortofoto og høydemodell. Velegnet til kartlegging av brefronter, samt mindre breer og hendelser. Relativt lave kostnader.

Satellittbilder og satellittdata har over en lang periode vært sentrale i brekartlegging, og nytten har økt i takt med utviklingen innen satellitteknologi. Landsat har en oppløsning på 30 m og bruker multispektrale egenskaper til å kartlegge breer. Sentinel-satellittene har høyere oppløsning i rom og tid, og dataene er gratis (det europeiske Copernicus-programmet). Sentinel2 til brekartlegging, Sentinel3 til snødekke. Kan bla. overvåke bresjøer, sprekker og beregne hastighet, men ser ikke gjennom skyer. Den franske, kommersielle Pleiades-satellitten er høyoppløselig og brukes til kartlegging av breer og beregning av geodetisk massebalanse.

Oppsummering:
Historiske kart: tidligere utbredelse
Flyfoto: kan prosesseres på nytt
Laserskanning: svært nøyaktig, men kostbart
Høyoppløselige satellitter som Pleiades: høydedata og ortofoto
Sentinel: hyppige data til overvåking av bretilstand av alle breer
Drone: mindre breer, brefronter, tilleggsinfo, hendelser

Liss Andreassen er glasiolog og forsker ved Seksjon for Bre, snø og is ved NVE.

Etter møtet ruslet de fleste deltakerne over til restaurant Jacob Aall for en god prat og et godt måltid.

Trond Iversen holdt den 27.feb 2018 et engasjerende foredrag.

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper».

Et værvarsel blir laget via to steg:
1) Kartlegg alt ved tidssteg 0 (“analysefasen”)
2) Beregn tilstanden ved hjelp av likningene for videre tidspunkter (“prognosefasen”).

Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand. Edward Lorenz regnes som grunnlegger av den dynamiske meteorologien og la fram teorien med deterministisk kaos. Det vil si at det finnes en følsomhet i nåtilstanden som vil gi feil i prediksjonen. Feilen vil vokse med tiden. Et værvarsel må være bedre enn hva man kan forutsi ved hjelp av klimastatistikk. Værvarslet er atmosfærens tilstand ved et gitt sted en gitt tid. Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet.

ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» i november 2017. De kjører 51 medlemmer og har 91 høydenivåer. På MET har de MEPS (MetCoOp samarbeidets EPS system med 11 medlemmer). Vi ønsker ikke å helgardere, men å gi mest mulig eksakt informasjon og ikke mer enn vi har grunnlag for å si. Påliteligheten fordrer at ensemble spredningen og varslingsfeilen er perfekt avpasset slik at alle alternative utfall er dekket.

Det ble vist ferske eksempler fra starten av februar hvor det var liten spredning i ensemblene, og ganske sikre varsler med kaldt vær i Sør-Norge og varmt vær på Svalbard på grunn av et forutsigbart værsystem. Til sist fikk vi en gjennomgang av et interessant og aktuelt værfenomen «Sudden Stratospheric Warming» som skjedde 11-12 februar. Dette kommer fra en forstyrrelse i jetstrømmen som altså resulterer i varm luft i høyden. Det gjør atmosfæren stabil, da det blir kaldt i nedre lag i atmosfæren.

Et par nøkkelelementer som vi ble gjort klar over er om skalaen er for grov, vil skarp informasjon om det mest ekstreme været være upålitelig og jo mindre utstrekning på værsystemene, desto kortere varsler er pålitelige.

Tirsdag 31. mai 2018, kl. 17:00

Sted: NVE, Middelthunsgate 29 (Majorstua), Oslo.
Møterom Glomma

Møtet innledes med foredraget:
Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE (se neste fordrag i lista)

Dagsorden:

1) Valg av ordstyrer.

2) Valg av referent.

3) Godkjenning av innkalling.

4) Godkjenning av dagsorden.

5) Referat fra forrige møte.

6) Årsberetning for 2017-2018.

7) Regnskap for året 2017.

8) Budsjett for året 2018.

2 alternative budsjett blir fremlagt med forslag til tiltak for rekruttering.

9) Innkomne saker

10) Valg

Vel møtt!

Vi avslutter møtet med å gå ut å spise sammen!

Venstre: Dronefoto Nigardsbreen, 22. juni 2017 (Foto: NVE). Høyre:Sentinel-2 satellittbilde Hardangerjøkulen, 18. sept 2016.

Fra gradteigskart til laserskanning, droner og satellittbilder – kartlegging av norske breer gjennom tidene v/Liss Andreassen, NVE

Norske breer endrer seg – og det gjør også metodene for å kartlegge dem. På slutten av 1800-tallet ble innmåling til de første gradteigskartene foretatt i Nord-Norge, og denne kartleggingen gir verdifull informasjon om utbredelse av breene på den tiden. De første detaljerte brekart over Norge ble laget med landmåling, deretter ble terrestriske foto og så flyfoto benyttet som metode for å lage kart over breene. Utover 1990-tallet ble analog kartlegging erstattet av digital fotogrammetri. Fra 2000-tallet har laserskanning fra fly vært foretrukket metode for å kartlegge norske breer. I dag kan også satellittbilder og droner brukes til å gi nøyaktige høydemodeller og ortofoto over norske breer. NVE tar nå også i bruk data fra de nye Sentinel-satellittene til å kartlegge utbredelse og endringer av breer, måle brehastighet og overvåke bresjøer.

Liss Andreassen er glasiolog og forsker ved Seksjon for Bre, snø og is ved NVE.

Tid: Torsdag 31. mai kl. 17:00

Sted: NVE, Middelthunsgate 29, møterom Glomma

Foredraget etterfølges av årsmøte.

Velkommen!

Bildene illustrerer mini-tsunamien i Oslofjorden, forårsaket av Colorlines’ Magic og Fantasy (Foto: Tore Henning Larsen).

Mini-tsunamier fra skip, v/ John Grue, UiO

Bølgene dannes i form av en slags støt-impuls når store nok skip passerer over store nok bunnendringer, i stor nok fart. Selve bunnendringen er ca. like stor som middeldypet på disse stedene. Størrelsen og farten til skipet er viktige parametre. Feks. blir bølgene stadig dannet av Colorlines’ store skip, mens de noe mindre skipene til DFDS danner kun minimale slike bølger. Bølgehøyden vokser med farten i snaut 4. potens, og dermed øker erosjonen i snaut 8. potens. Dette betyr at 10 prosent økning i farten øker bølgehøyden med ca. 40 prosent, mens erosjonen dobles. Motsatt, en fartsreduksjon på 10 prosent halverer erosjonen.

Folk synes det er rart at bølgene har kommet lenge foran skipet. Dette skyldes nettopp at de går med gruntvannsfarten i fjorden dvs. med 20-25 m/s (fjorden er i snitt ca. 40-60 m dyp). Bølgene dannes lokalt i tid og sted, på en impulsiv måte, på samme måte som en tektonisk drevet tsunami, men altså på en skala bestemt av dybden i fjorden (40-60 m, sml. med havet med 4000-6000 m dyp).

Colorlines skip er verdens største cruiseferger (båter som tar biler) med et deplasement på ca. 36 000 tonn. Det er rapportert om slik bølgedannelse i New Zealand, Østersjøen og Venezia. Flaggruten Stavanger-Haugesund med 1 prosent av Colorlines deplasement dannet slike bølger i Bokafjorden og forsinket et broprosjektet der i 1989. I foredraget vil John Grue forklare mer om observasjoner og beregninger av fenomenet. En dokumentar finnes på:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tsunamien-i-oslofjorden-1.13633198

John Grue er professor i mekanikk ved Matematisk institutt, UiO. Han er foreløpig den eneste som har analysert fenomenet.

Tid: Torsdag 26. april kl. 17:00

Sted: NGI, Ullevål stadion. Kart

Velkommen!

Geofysikernes studentaften, UiO

Onsdag 21. mars 2018, kl. 17:00 vil vi igjen invitere til studentaften i Geologibygningen: Auditorium I, hvor tre studenter får mulighet til å presentere sitt arbeid. I år er det følgende studenter vi får gleden av å høre:

Ambient noise tomography at the Oseberg oil and gas field, North Sea
v/Charlotte Bruland, veileder Valerie Maupin, UiO

A rather recent technology has emerged showing that noise recorded by seismic sensors can be used to characterize the seismic structure in the area where the sensors are located. This technique is called ambient noise tomography. In this project, cable data from seismic sensors placed on the seafloor above the Oseberg oil and gas field is used to characterize the near-surface in an area used for waste disposal.

Daily cubesat imagery to observe and assess processes in the cryosphere
v/Bas Altena, PhD ved UiO, veileder Andi Kääb (foredraget vil være på engelsk)

Earth observation satellites have change in the last years from the size of a minivan to fit in your backpack. Currently, 150+ cubesats orbit in space and take pictures of the entire Earth’s surface, every day, with 3 meter resolution. This is an unique opportunity for gaining knowledge of the Cryosphere, as we are now able to observe fast changes on a large scale. In this presentation several highlights will be given to illustrate this new era of remote sensing.
Det var for en liten stund siden en sak i Titan om dette: https://titan.uio.no/node/2498

An analysis of an extreme weather event
v/Franziska Hellmuth, veileder Richard Moore, MET Foredraget vil være på engelsk
During Christmas 2016 an extreme weather event occurred and influenced the local infrastructure in Norway. At the same time three additional instruments (Multi-Angle Snowflake Camera, Precipitation Imaging Package, and a Micro Rain Radar) were installed at the Haukeliseter measurement site during winter 2016/2017. These instruments are used in an optimal estimation retrieval to estimate the snowfall accumulation at the ground. In addition, MEPS got operational in November 2016. Preliminary comparison between MEPS and surface measurements show an overestimation of snowfall accumulation with longer lead time.

Det er en rekke spennende tema studentene vil ta opp på årets studentaften. Ta med deg kollegaer og benytt anledningen til å se hva som rører seg i ulike fagfelt på studiefronten.

Tid: Onsdag 21. mars 2018, kl. 17:00

Sted: UIO, Geologibygningen, Auditorium I

M Ø T E T   A V S L U T T E S   M E D   P I Z Z A !

Velkommen!

Hva kan seismologiske data fortelle oss om prøvesprengningene i Nord-Korea?

OGF-møte mandag 22 januar 2018 på Meteorologisk Institutt ved Tormod Kværna (NORSAR)

De første prøvesprengningene frem til forbudet i 1993

Før 1963 ble det foretatt flere lovlige prøvesprengninger for forskningsformål. Dette var før man visste hvor skadelige slike tester er, og testene benyttes fremdeles for forskningsformål. I 1963 inngikk stormaktene en prøvestansavtale som gjaldt sprengninger i rommet, i atmosfæren og i vann. Underjordiske tester var fremdeles lov, da dette var mindre skadelig. Målet var å også få til en avtale for underjordiske tester, men på dette tidspunktet hadde man ikke gode nok teknikker for å overvåke slik aktivitet. Etter dette ble det foretatt en flere store underjordisk tester, blant annet i 1971 i Aleuteans, Alaska, hvor man opplevde en 4 m forflytning på overflaten selv om den ble blåst av på 2 km dyp! Dette resulterte i store skader på overflaten. I 1996 vedtok man fullt forbud mot kjernefysisk aktivitet under “Conference on Disarmament in Geneva”. NORSAR er teknisk ansvarlig for Norges side i denne avtalen. Det ble behov for et system for å overvåke aktivitet, og seismiske verktøy viste seg å være nyttige!

Prøvesprengninger i Nord-Korea etter 2006

Etter 1996 har det likevel vært detektert flere brudd: i 1998 utførte Pakistan to sprengninger og India en. Siden 2006 har imidlertid Nord-Korea utført hele 6 tester: 2006, 2009, 2013, 2016, 2017. Den siste var vesentlig større og sannsynligvis en hydrogenbombe. Seismiske signaler fra disse har blitt registrert over hele verden, og ved se på likheter i bølgeform og små relative tidsdifferanser mellom signalene har det vært mulig å lokalisere de seks eksplosjonene med stor nøyaktighet. Prøvesprengningen den 3. september 2017 hadde en styrke på 6.1, noe som var 10 ganger større enn noen av de foregående hendelsene. 8 minutter etter prøvesprengningen den 3. september 2017 ble det observert et «jordskjelv» med styrke 4.1, og de påfølgende analysene konkluderte at dette skyldes en kollaps inne i fjellet av hulrommet etter prøvesprengningen. I tillegg har det i tidsperioden september til desember 2017 blitt observert signaler fra flere små jordskjelvlignende hendelser på eller i nærheten av det nordkoreanske testområdet.

Overvåkning av prøvesprengninger

Jordskjelv danner skjærenergi som observeres i større grad på de sekundære bølgene, mens kjernefysiske hendelser i stor grad har kompressjonsenergi som representeres i primærbølger. Man vet også at rystninger dypere enn 5 km er jordskjelv, som også har lange overflatebølger. De to signalene kan derfor skilles ved hjelp av seismiske måleinstrumenter.

Det finnes i dag et globalt system med over 300 målestasjoner, hvor de mest følsomme stasjonene er i Sør-Korea og Russland. I Norge finnes blant annet stasjoner i Hedmark (nøkkelstasjon PS27), ARCES PS28, i Bardufoss, på Platåfjellet og Janssonhaugen ved Longyearbyen, Svalbard, og på Jan Mayen. Stasjonene består av som regel av seismometer i brønner/borehull i grunnfjell som måler rystelser i bakken, og er lite synlige i terrenget.

Usikkerhet i beregningene

P-bølgene fra prøvesprengninger øker med en part på 0,7 – 1,4 sek per 10 km, og endrer seg nedover i mantelen og jordskorpen. Disse blir fanget opp av en rekke stasjoner, og tidsdifferansen i observasjonene gjør at man kan lokalisere hvor sprengingen er utført. Den første testen i Nord-Korea ble kun registrert av 22 stasjoner, og gav en plassering innenfor 30×30 km.

Usikkerheten skyldes både at det er vanskelig å plukke ut signalet på mange av stasjonene, og at man har en feil i jordmodellen. Man bruker en radiell symmetrisk jordmodell, hvor 1 sek feil gir nesten 10 km feil i lokasjon. Siden jorden ikke er radielt symmetrisk, og det er store variasjoner i jordskorpen som ikke er kjent, innfører dette en gjennomsnittsfeil på 0.5 – 1 sek kun fra modellen. Dersom man har hendelser nært hverandre kan man imidlertid studere variasjonen av hendelsene i forhold til hverandre. Da vil kan kunne finne nøyaktig relativ posisjon mellom hendelsene, og de senere hendelsene fra Nord-Korea (utenom den siste) er derfor plassert ganske nøyaktig.

Krysskorrelasjon brukes også for å identifisere små hendelser. Stasjonene i Sør-Korea og østlige Russland er brukt for å detektere etterskjelv etter hendelsene i Nord-Korea. Inversjon av bølgeformene viser at det ved enkelte av målingene har funnet sted en kollaps av huleformasjon. Siste smell var en kollaps på hele 50 meter 8 min etter hendelsen. Den største testen i 2017 er antatt lokalisert 5-7 km nord for det tidligere testområdet. Det er også registrert flere mindre skjelv i samme fjellområde som den store testen i september 2017, men disse er mindre og mere jordskjelvlignende.

Estimering av sprengkraft oppgis på Richerts skala, og avhenger porøsiteten til fjellet. Observasjon av magnitude og amplitude benyttes inn i en empirisk modell for å finne styrken på Richters skala. Den empiriske modellen har en K-verdi som representerer porøsiteten i fjellet. Alle målingene legges inn i modellen, og man oppgir et middel av resultatet av disse. Det vil imidlertid alltid være en usikkerhet, som kan være så mye som 0.35. I Nord-Korea har vi ikke målinger, så vi vet ikke K-verdien eksakt. Det er derfor vanskelig å få et eksakt tall, og usikkerheten er enda større.

Kan vi stole på værvarsler når været er uforutsigbart? v/ Trond Iversen

Det er over 110 år siden Vilhelm Bjerknes kombinerte de klassiske fagfeltene hydrodynamikk og termodynamikk slik at værvarsling ble et vitenskapelig problem innen matematisk fysikk og tilhørende «de eksakte naturvitenskaper». Med veldefinerte randbetingelser ved bakken og ved atmosfærens yttergrense, vil værets framtidige utvikling i prinsippet kunne beregnes basert på en kjent nåtilstand. Det tok omkring 75 år før dette prinsippet til en viss grad ble realisert i praksis med en numerisk-matematisk modell med global dekning. Dette var ved Det europeiske værsenteret (ECMWF) i Reading, UK, der Norge ble fullt medlem så sent som i 1989.

I mellomtiden hadde Edvard N. Lorenz over en 20-års periode ettertrykkelig demonstrert at Bjerknes’ idé nok var vel optimistisk formulert. Atmosfærens utvikling er notorisk ustabil, slik at små forstyrrelser vokser både i størrelse og romlig utstrekning («sommerfugleffekten»). Dette betyr også at den minste usikkerhet i vår viten om nåtilstanden vil vokse og ødelegge nøyaktigheten i værvarsler; været er i sin natur ikke forutsigbart på en måte som for eksempel kan sammenlignes med planetenes bevegelser. Allikevel er tilstandene mindre ustabile, og dermed været mer forutsigbart, noen steder og noen ganger enn ellers.

Værvarsler bør gi pålitelig informasjon om den aktuelle forutsigbarheten av været sammen med selve værvarselet. Gode værvarsler skal inneholde mest mulig informasjon til nytte for brukerne, men samtidig ikke mer informasjon enn at man kan stole på den. For å få til dette, anvendes metoder som beregner usikkerheten i værvarslene a priori. ECMWF feiret 25-års jubileum for sitt «ensemble prediction system» (nå forkortet til ENS) i november i fjor. I dette foredraget vil vi snakke litt om historien, men også diskutere muligheter og begrensninger for moderne værvarsling til mest mulig nytte for hver bruker.

Trond Iversen jobber som forskningsprofessor ved MET og Prof II ved UiO (Inst for geofag). Forskningstema: Numerisk værvarsling, atmosfærens prediktabilitet, ensembleprognoser opp til 2 døgn, Langtransport av luftforurensning, global og regional klimamodellering, klimaeffekter av aerosoler. Han har tidligere jobbet som forsker ved NILU, MET og vært professor ved UiO med undervisning og veiledning i meteorologi. Han har også hatt forskningsopphold ved ECMWF og ved RMI, Brussel.

Tid: Tirsdag 27. februar 2018, kl 17:00

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern

Møtet avsluttes med sosialt samvær.

For å beregne bestilling av mat er det fint om du melder deg på her innen fredag 23. feb:
https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSeJ7qTrj1YRqReM-jny8kKLxmHhBbBGA2WDRkXimrtE1lisMA/viewform

Vel møtt til medlemsmøte!

Illustrasjon: NORSAR

Hva kan seismologiske data fortelle oss om prøvesprengningene i Nord-Korea?
v/Tormod Kværna

I tidsrommet fra oktober 2006 til september 2017 har det blitt satt av seks underjordiske prøvesprengninger i Nord-Korea. Seismiske signaler fra disse har blitt registrert over hele verden, og ved se på likheter i bølgeform og små relative tidsdifferanser mellom signalene har det vært mulig å lokalisere de seks eksplosjonene med stor nøyaktighet. Prøvesprengningen den 3. september 2017 hadde en styrke på 6.1, noe som var 10 ganger større enn noen av de foregående hendelsene. 8 minutter etter prøvesprengningen den 3. september 2017 ble det observert et «jordskjelv» med styrke 4.1, og de påfølgende analysene konkluderte at dette skyldes en kollaps inne i fjellet av hulrommet etter prøvesprengningen. I tillegg har det i tidsperioden september til desember 2017 blitt observert signaler fra flere små jordskjelvlignende hendelser på eller i nærheten av det nordkoreanske testområdet. Vi benytter avansert dataprosessering til å karakterisere disse signalene og til å legge føringer på skjelvenes lokaliseringer.

Dr. Tormod Kværna er seismolog, og leder av R&D Seismologi/Nuclear Test Ban Monitoring, NORSAR.

Tid: Mandag 22. januar 2018, kl. 17:00

Sted: Meteorologisk Institutt, Tallhall, Blindern (Kart)

Møtet avsluttes med sosialt samvær og litt mat.

Vel møtt til medøemsmøte!

Vi inviterer alle medlemmer til årets julemøte tirsdag 10.des kl. 18, Tallhall på Meteorologisk institutt!

Vi begynner med et spennende foredrag av Joeseph H. Lacasce (UIO) med tittelen “Fysisk oseanografi, et skandinavisk eventyr”:

Det er ikke viden kjent, men studiene av fysisk oseanografi – fysikken til havet – har sitt utspring i Skandinavia. Dette inkluderer pioneroberservasjonene til Fridtjof Nansen, teorien om grenselag til Vagn Walfrid Ekman, det banebrytende arbeidet til Harald Sverdrup og det teoretiske arbeidet til Carl Gustav Rossby. Som et resultat har vi “Ekman lagene”, “Sverdrup transport” og “Rossby bølger”. Det vil bli gitt en guided tur gjennom denne fasinerernde utviklingen innenfor fysisk oseanografi.

Foredraget ble også holdt på UiO våren 2020, og kan sees i sin helhet på denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=5Hwjj6C24EE&feature=youtu.be

Deretter blir det 3-retters middag bestående av:

• Forrett: Toast med Skagenrøre
• Hovedrett: Helstekt Entrecote
• Dessert: Sjokolademousse

+ inkludert drikke, kaffe og kaker.

Pris: kr 600 for medlemmer, og kr. 700 for ikke-medlemmer.

Betaling gjøres med vips eller direkte til vår bankkonto (jf. info i påmeldingsskjema).

Tid: Tirsdag 10. Desember kl.18:00.

Sted: Tallhall, Meteorologisk institutt, Blindern.

Joeseph H. Lacasce (UiO) holdt før julemøtet 10. desember et foredrag med tittelen “Fysisk oseanografi, et skandinavisk eventyr”:

Foredraget ble også holdt på UiO våren 2020, og kan sees i sin helhet på denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=5Hwjj6C24EE&feature=youtu.be

«Ice On Fire» – Fra klimaforskning til rød løper i Cannes. v/forsker Cathrine Lund Myhre, Norsk institutt for luftforskning (NILU)

Oscar®-vinneren Leonardo DiCaprio med støttespillere ønsket å gi en stemme til forskere som jobber utrettelig i frontlinjen mot klimaendringer. Klimaendringer som skjer her og nå, og som er veldig synlige. Planleggingen av filmen begynte i 2014 og innspilling og intervjuer med forskere foregikk i 2017. Filmen er tredelt; den tar for seg klimaendringene som skjer, fokuserer på forskningen som ligger bak dagens klimavitenskap og de innovative løsningene som allerede finnes. Det norske bidraget kan tilskrives CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate – et Senter for Fremragende Forskning) og forskningsprosjektet MOCA (Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere) som ble ledet av NILU.

Metan (CH4) er den nest viktigste klimapådriveren ifølge IPCC. Det er registrert en økning i atmosfærisk konsentrasjon siste 40 år, og spesielt i perioden 2005 og til d.d. 40% er fra naturlige kilder (dyr, hav, innsjøer og vulkaner) og 60% fra menneskeligskapte kilder (fossilt brensel, jordbruk og avfall mm). Utslipp av metan er veldig temperaturavhengig, slik som utslipp i forbindelse med tining av permafrost. Zeppelin observatoriet i Ny-Ålesund (Arktis) har gitt oss unike og lange måleserier av metan og andre sporgasser i atmosfæren. I MOCA-prosjektet var bla. fokus rettet mot om metan som kommer fra havets bunn når atmosfæren, og hva er konsentrasjonen ved havoverflaten i forhold til det som måles ved Zeppelin? Funnene støtter andre studier som indikerer at dagens hav-atmosfære fluks av metan er liten.

Konklusjonen for metan så langt er at utslippene de siste år ikke er fullt ut forstått. Metan har en GWP (Global Warming Potenital) 32 ganger høyere enn CO2. Nivåene har økt uforståelig siden 2005-2006. Paris-avtalen står på spill, enten må utslippstrenden av metan reverseres, eller så må kuttene i CO2-utslipp intensiveres.

«Ice On Fire» er en dokumentarfilm på 91 min lansert av HBO, med premiere under filmfestivalen i Cannes 22. mai 2019. Se traileren her https://www.youtube.com/watch?v=Elf0RFBhr8I

Rask og presis beregning av luftbåren spredning av gass i Oslo.
v/Hannibal Fossum, FFI

“Et godstog sporer av mellom Alna og Oslo sentralstasjon. En av vognene inneholder 55 tonn svoveldioksid. Vognen begynner å lekke etter avsporingen, og giftig gass sprer seg fra skadestedet. Hvor sprer gassen seg? Hvilke områder av byen er i fare de neste timene? Hvor mye gass vil nå befolkningen, og hva kan de helsemessige konsekvensene bli? Hvor mye tid har rednings-mannskapene?”

Luftspredning spredning av gasser er betydelig forskjellig i urbane områder sammenlignet med spredning i ubebygd landskap. Bygninger i byer gir ekstra turbulens og miksing av lufta; på gatenivå får man gatekanalisering eller skyggeeffekter fra bygninger som kan endre den gjennomsnittlige vindretningen fullstendig sammenlignet med meteorologiske forhold. Computational fluid dynamics (CFD) har blitt et populært verktøy for nøyaktig spredningsmodellering de siste årene, til tross for tunge og relativt tidkrevende beregninger.

I et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og U.S. Naval Research Laboratory var ønsket å kombinere fysisk høykvalitetsmodellering (CFD) med et raskt og brukervennlig spredningsmodelleringsverktøy ved utnyttelse av forhåndsberegnede data. Verktøyet, kalt CT-Analyst, er basert på forhåndsberegning av omfattende CFD-simuleringer for et ønsket geografisk område, men hvor resultatene brukes som en “oppslagstabell”. Verktøyet er lett og raskt å bruke; og ved å flytte utslippspunktet på kartet eller justere vindretningen kan man umiddelbart se resultatet. En pilotversjon er produsert for 150 km2 av Oslo by (se bilde), og Oslo brann- og redningsetat er involvert i utviklingen av verktøyet i Norge og har allerede mannskap som kan bruke programvaren – nesten uten kursing.

Tidspunkt: torsdag 10. okt, kl 17:00

Sted: Tallhall, Meteorologisk Institutt, Blindern

Velkommen!

Microplastic in Sediments from the Arctic to the Tropics
v/Hans Peter Arp, NGI

Several estimates have indicated there are likely orders of magnitudes more plastic litter and microplastic on the sea floor than on the sea surface; however, there lacks actual data to verify this. There further also lacks a general understanding of the processes by which microplastic sinks. It is the objective of this work to better survey the presence of microplastics in diverse oceanic environments, as well as to better understand the weathering and sinking processes that can cause microplastic to sink and accumulate in sediments.

Column experiments were performed to measure sinking rates for diverse pristine and weathered microplastic particles at different temperatures and salt conditions. The results, as well as similar studies from the literature, were compared with a recently developed model based on the drag coefficient and the Reynold’s number, which can be used to generalize the effect of different seawater and microplastic particle changes with weathering under still conditions. Further, a novel, efficient method to quantify microplastic in sediment, based on density separation followed by chemical digestion, has been used to quantify microplastics in benthic sediments from sampling areas that cover large scale geographical areas, including the Norwegian Continental Shelf and the coast of Havana.

Relatively high quantified concentrations of microplastics in the studied sediment samples were observed, agreeing with expectations there are orders of magnitude more microplastic in sediment than on the sea surface. Many microplastic consisted of low density polymers, which can sink to the sea floor due to weathering processes like aggregation with weathered algae. These field observations, as well as the model in development to account for the sinking behaviour of microplastic under weathering, are further steps in understanding how the vast majority of microplastic most likely ends up in the sediment.

Tidspunkt: torsdag 7. nov, kl 17:00

Sted: NGI, Sognsveien 70, Oslo

Velkommen!

Microplastic in Sediments from the Arctic to the Tropics
v/Hans Peter Arp, NGI

Ice On Fire er en dokumentar lansert av HBO, og 22. mai hadde filmen premiere under filmfestivalen i Cannes. Filmen er produsert og fortalt av Oscar®-vinneren Leonardo DiCaprio og regissert av Leila Conners. Filmen tar for seg klimaendringene som skjer, og fokuserer på forskningen som ligger bak dagens klimavitenskap samt de innovative løsningene som allerede finnes. Dette presenteres gjennom intervjuer med forskere med ekspertise i de ulike fagområdene som berøres. Fra Norge deltok Cathrine Lund Myhre ved NILU – Norsk institutt for luftforskning sammen forskere fra CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) i filmen.

Hvordan er egentlig veien fra en mastergrad og doktorgrad ved Kjemisk institutt på Universitet i Oslo, via daglig forskerjobb på NILU på Kjeller, og så en tur ned den røde løperen i Cannes med Leonardo DiCaprio? Vitenskap og prioritering av formidling står i sentrum for dette, og foredraget tar for seg den vitenskapelige kjernen norsk forskere bidro med i filmen. Den norske tilstedeværelsen kan tilskrives CAGE (som er et Senter for Fremragende Forskning) og forskningsprosjektet og MOCA (Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere) som ble ledet av NILU. Foredraget vil belyse en del av resultatene av dette samarbeidet, fokusert rundt forståelse av Arktis – metan – hav – atmosfære – klima, og gi en oppdatering om den siste metanutviklingen. I tillegg forteller foredraget historien bak filmen «Ice On Fire», og viser hvor spennende og betydningsfullt det er å ta forskningsformidling på alvor.

Tidspunkt: torsdag 5. september 2019, kl. 17:00

Sted: NGI (Bobla), Sognsveien 72, vis á vis Ullevål stadion

Velkommen!